Mariarokkum.blogg.no

Luria.blogg.no

Karihr.blogg.no

Karenee.blogg.no

Fine blogger! Kommer til å fortsette å linke til forskjellige blogger med jevne mellomrom, så legg gjerne igjen bloggadressen din eller en blogg du liker her  

Airshoppen:

Beauty Needs

Smashbox - Foundation Primer

La Pinzette de Beter

Too Faced - Extreme Plumping Lip Gloss

Lancome - Bocage Deodorant

YSL - Touche Èclat (nr.2)

Loreal - Caresse Lipstick // 06 Aphrodite Scarlet // 202 Impulsive Fuchsia // 01 Fashonista Pink
Clinique - Eye Serum

Biotherm - Beurre Corporel (Body Butter)

Too Faced - Shadow Insurance (Øyenskygge-primer)

Biotherm - Aquasource Gel Cream (Normal to Combination Skin)

Nilens Jord Duo Concealer (Nr.588)

Duty Free:

Biotherm - Biosource Hydra-Mineral Cleanser Softening Mousse (Dry Skin)

Biotherm - Biosource Softening Cleansing Milk & Softening Lotion (Dry Skin)

Biotherm - Biosource Cleansing Micellar Water

L'occitane - Hand Cream

I tillegg til dette kjøpte jeg solkrem og after sun, men ellers så tror jeg at jeg har fått med alt! Noe jeg skal lage produktanmeldelse av?:-)

Som jeg sa i forrige innlegg så har jeg jo en del bilder fra Thailand som jeg må få lagt ut her. Jeg er bare så ufattelig treg og er flink til å utsette det hele tiden. For å ihverfall få lagt ut noe, så kan jeg begynne med bilder fra Karon Beach! Selv om stranda var veldig fin og lå nært, var vi faktisk bare der én gang for å bade og sole oss. Det lå vel mest på at vi bare var lat og det var lettere å bare legge seg på solsenga ved bassenget. Nest siste dagen var vi også der for å prøve å ta bilder i den fine solnedgangen. Men det ble så og si fiasko pga at det var så alt for mye folk der da. Det måtte hele tiden være noen i bakgrunnen og noen som stirret intenst, så hele greia ble egentlig bare kleint. På de fleste bildene har jeg klippet og redigert bort folk. I tillegg slurvet vi med kamerainstillingene, og klarte ikke helt å finne de rette for lyset osv.

Hahah, søteste!

Haha, ble truffet av en bølge..

Heihei! Det ble visst ikke noe særlig blogging i Thailand likevel. Skjønte etterhvert at jeg ikke kunne sitte inne for å blogge, når jeg heller kunne være ute og nyte sola og varmen. Og på kveldene var vi ute i gatene og markedene, eller så var jeg bare trøtt og orket ingenting. Men jeg har tatt en del bilder som jeg kommer til å legge ut her, så det er ikke helt håpløst. 

Vi reiste fra Thailand grytidlig på fredag og var i Oslo i 1 tiden på dagen. Veldig stas å på en måte reise tilbake i tiden, fordi da vi landet i Oslo hadde vi jo hele dagen foran oss. Vi dro først på hotellet og fikk sjekket inn der og lagt fra oss bagasjen, deretter dro vi inn til sentrum for å spise på Egon og shoppe litt. Ble ikke så veldig lenge der da, i og med at resten av familien ble ganske så trøtte og slitne. Neste morgen tok vi fly til Bodø, hvor vi også spiste på Egon og dro en tur til Glasshuset og City Nord. Har handlet så sinnssykt mye nå! Både i Thailand, Oslo og Bodø. I tillegg har jeg noe fra Airshoppen og Tax Free. Kjente jeg ble svimmel av å samle det meste på senga for å se hvor mye det fakitsk var. Kontoen er totalt sleika, men jeg er såå fornøyd! Skal prøve å få lagt ut alt her på bloggen, selv om at jeg kjenner at jeg gruer meg til å ta bilde eller filme det.

Nå gjenstår det bare å få møte kjæresten min igjen etter ca 18 dager borte. Åhh, det er en evighet! Må bare vente til sent i kveld da han kommer hjem fra Lillehammer. Gleder meg så ufattelig mye!♥ Mens jeg venter skal jeg bare fortsette å slappe helt av med å se PLL og spise Bueno. 

Selv om vi kom hit for to dager siden, så var det først i går jeg faktisk fikk følelsen av å være på ferie. Sikkert pga at vi sov bort mestparten av den første dagen, mens i går fikk jeg spradet rundt i bikini og kjenne lukten av solkrem. Haha, det er det som må til. I går kveld gikk vi også en del rundt i gatene og fikk sett mer. Møtte til og med på en liten elefant som var så utrolig søt. Ellers spiste vi selvfølgelig nydelig asiatisk mat igjen. Vi tok sjansen på å spise på en liten resturant som ikke akkurat så mest fancy og innbydende ut, men maten vi fikk var noe av det beste vi hadde smakt. I tillegg var de veldig snille og imøtekommende de som jobbet der. Vi har ihvertfall allerede funnet ut at den beste maten ikke nødvendigvis blir servert på de fineste resturantene. 

Trodde faktisk ikke at "jalla-sjappene" her skulle være så bra, men jeg har allerede funnet masse jeg kunne tenkt meg. Blant annet bikinier, kjoler, sko, smykker osv. Kjøpte meg to par fake (såklart) Nike Free sko, men de ser faktisk helt ekte ut. Nike Free er ikke noe som er bra å løpe i, ekte eller uekte, så akkurat det synes jeg ikke var så nøye. De så hvertfall ganske så fine ut, så er veldig fornøyd! Finner jeg flere i andre fine farger så kommer jeg sikkert til å kjøpe de også, haha. 

Det paret helt til venstre er søsteren min sine, de to andre er mine. 

Når det gjelder hotellet så liker jeg det bare mer og mer, og jeg vil si at jeg kan anbefale det allerede nå etter bare to dager. Både jeg og søsteren min er enig om at hvis vi noen gang skal til Phuket igjen så kommer vi til å bo her. Hotellområdet er nydelig, rommene er fine og rene (ihvertfall vårt), de som jobber her er veldig hyggelige, og lunsjen de selger ved bassengområdene er ekstremt god. Vi har ikke all inclusive da, bare inkludert frokost. Men regner med at de serverer ganske god lunsj og middag her også, spesielt når frokosten er så god. Internettet er bra på rommet og resten av området. Ikke så aller verst å kunne ligge på solsenga og sjekke Instagram og Facebook med mobilen. I tillegg har vi flatskjerm med en kanal hvor det går filmer 24/7. Både nye og gamle, og mange som jeg har hatt lyst til å se faktisk. Blir jo nesten et minus at det er så bra å være på rommet.. Må liksom slite meg selv litt fra macen og tv'en.

Så ja, til nå er jeg veldig fornøyd med å være her! Gleder meg virkelig til resten av oppholdet. Tror forresten det kommer til å bli sånn flere dager at innleggene mine blir publisert midt på natta. Det kommer av at døgnrytmen min er helt rar og jeg våkner av meg selv rundt 5-6 på morgenen her. Da har jeg ganske god tid til å blogge før solen står opp. Er egentlig bare greit siden jeg muligens ikke har kommet til å ha fått tid til bloggen hvis ikke. Problemet blir jo å skal holde seg våken resten av dagen også. 

Nå begynner jeg å høre fuglekvitter og magerumling her, så da er det vel tid for frokost. Det kommer flere bilder etterhvert av området osv, og av meg da. Hadde planer om at søsteren min skulle være fotografen min, men hun har det faktisk enda vanskeligere enn meg å slite seg fra pc'en... Men det kommer nok etterhvert  Motivasjonen er ihvertfall på topp, og det med god grunn. 

Hei! Akkurat nå ligger jeg i senga på hotellrommet helt lys våken. Klokka her er faktisk 6 på morgenen, mens hjemme i Norge er den vel 12 på natta da. Har visst ikke helt fått på plass den døgnrytmen, men det kommer seg vel etterhvert. I mitt hode så har jeg vel egentlig hadd meg en ca 5 timer lang powernap fra midt på dagen og utover. 

Vi ankom Phuket i går morgest i 6 tiden etter en ca 12 timer lang flytur fra Gardermoen. Synes virkelig ikke det var noe ille å sitte så lenge i fly! Tror ikke jeg kjedet meg i det hele tatt. Vekslet mellom å sove, lese bok og se filmer og tv-serier. Og plutselig var det bare 20 min igjen til landing, og da sa jeg faktisk til mamma at jeg hadde lett klart å sitte et par timer til i fly. Men det var så absolutt godt å komme frem. Etter det ble det ca 1 time lang busstur fra flyplassen og frem til hotellet. Føltes som 15 min, siden jeg konstant satt å stirret ut av vinduet. Har jo aldri vært her før, så var litt vel nysgjerrig. 

Førsteinntrykket av hotellet var både bra og litt dårlig pga at vi bare fikk det ene hotellrommet med engang, og det andre måtte vi vente 6 timer på å få. Og da vi kom til hotellrommet var det tydelig ikke klargjort for nye gjester. Men det var visst bare gjort en glipp av noen, så de var raskt i gang med å rengjøre det. Da vi tilslutt fikk rommet var vi veldig fornøyd med det. Det er ikke noe som akkurat har ødlagt inntrykket mitt av hotellet. Kan vel skrive litt mer om hotellet senere, hvis noen skulle være interessert i det. Kan kanskje komme godt med hvis noen andre har lyst til å reise hit og er usikker på hotell. Kan si først og fremst at jeg elsker at de har raskt internett her. Det er et ganske stort pluss for meg, haha. Blir jo gøy å kan blogge mer fra ferien uten å plages! Vi bor forresten på Phuket Orchid Resort & Spa. Skal la dere få vite senere om dette er et hotell å anbefale :-) Har ikke fått sett så veldig mye enda siden vi måtte se oss slått av jetlag i går. Vi sov i flere timer fram til midt på dagen her, mens klokka bare var 12 i Norge. 

Vi klarte tilslutt å løsrive oss fra senga og kom oss ut for å finne en plass å spise. Det ble såklart god asiatisk mat etterfulgt av dessert. Asiatisk mat er det beste jeg vet, så jeg kommer nok til å spise meg ihjel her. I tillegg er det jo faktisk latterlig billig for så og si alt! 

Har bare brukt ca 3,5 timer på å poste dette innlegget.. Haha, elendig. Skal få stelt meg litt nå og komme meg ut i solen snart! Kos dere med helg i kalde Norge ♥

Wossa.blogg.no


Celyys.blogg.no

Heidichic.femelle.no

Martinekristine.blogg.no

Kommer til å legge ut flere blogger etterhvert :-) Hvis du har lyst til å melde deg på kan du gjøre det her!

Etter at vi begynte på skolen igjen har dagene bare vært tunge og slitsomme. Jeg er kanskje klar for et nytt år, men jeg er nok mindre klar for et nytt semester på skolen. Dagen før skolestart kjente jeg egentlig at jeg bare gruet meg så mye at jeg ble kvalm. Av den grunn at skole er noe jeg bare må gjøre, noe som nesten føles som "klaustrofobisk". Jeg kunne så langt i fra tenke meg å droppe ut av skolen, men fortsatt så føles det som et eneste stort slit. Jeg kan vel i grunn bare spørre meg selv; hvorfor i helvete går jeg egentlig idrett? Jeg er så og si amøbe på treningsfronten. Jeg er så dørge lat og overdrevent glad i senga mi. Jeg har ikke på langt nær et sunt og variert kosthold. Jeg har ikke peiling på hvordan kroppen fungerer under trening, hva som er bra å spise, hvordan man kan bli bedre osv. Men jeg vet at jeg har nok fått det godt til hvis jeg virkelig hadde prøvd og bestemt meg for det. Det er bare det at det er så mye som henger sammen. Alt er som en eneste stor floke som jeg har ikke peiling på hvordan jeg skal klare å løse opp. Alt går i en ond sirkel. Søvnmønsteret henger ikke på greip i det hele tatt. Sovner lett om dagen, men sliter med å sovne om natten.. Ligger og tenker på alt og ingenting om natten. Bekymrer meg for hvordan neste dag kan bli og om jeg faktisk kommer til å takle skolen. Neste morgen må jeg virkelig slite meg selv fra senga. Trøtt, hodepine, vonde øyne, kvalm, lei - jævlig. Hadde det ikke vært for det generelle samfunnspresset om å ihvertfall se sånn noenlunde "ok" ut, så hadde jeg nok bare stått rett opp fra senga og slengt på meg koseklær. Så store og komfortable som overhodet mulig. Hadde ikke så mye som sett på rettetanga eller kosmetikkprodukter engang, og holdt meg langt unna speil. Det må være noe av det verste jeg vet.. En dårlig morgen hvor alt bare er stress og snudd på hodet. Ingenting går som det skal. Så kommer tanken på at jeg faktisk må vise meg blant folk, når alt jeg egentlig vil er å gjemme meg selv og det trøtte trynet mitt. På skolen kjennes bare øyelokkene 10 kg tunge, og alt av undervisning virker totalt uinteressant. Det går bare inn det ene øret og rett ut det andre. Jeg prøver febrilsk å holde ut en hel skoledag, så når skoledagen endelig er over vil jeg bare dra enten til kjæresten min eller rett hjem for å stupe i seng. 

Så er det kostholdet og matvanene.. Jeg spiser aldri frokost, og noen ganger spiser jeg ikke på skolen engang heller. Det kan også hende at jeg bare spiser ett måltid på en hel dag, fordi jeg bruker å glemme bort å spise og merker ikke alltid at jeg faktisk er sulten. Jeg bryr meg ikke så mye som jeg burde gjøre. Dette er nok noe jeg har "utviklet" i sammenheng med depresjonen. Da jeg var på mitt verste kunne jeg spise veldig lite eller ikke noe i det hele tatt på over ett døgn. Jeg kunne bli så sulten at det kjentes ut som om magen min ble etset opp innenfra, men likevel så kjente jeg at jeg bare ikke orket å spise. Brydde meg ikke. Uansett hvor stor smerten var og hvor mye kroppen min skrek etter mat, så var den psykiske smerten verre. Noen ganger virket det slitsomt å bare skulle spise noe så simpelt og lite som et knekkebrød.. Ikke misforstå. Jeg elsker mat, og har ikke et forvrengt syn på kroppen min i det hele tatt. Jeg vet godt at jeg er tynn og trenger mat, det er bare det at jeg ikke tar helt vare på meg selv. Jeg spiser ikke regelmessig, variert eller sunt. I tillegg jobber jeg på en bensinstasjon hvor jeg ofte spiser hamburger, chips, kebab i pita osv. Alt for mye søppelmat.. Brus er også noe jeg drikker mye av hver eneste dag. Blir kvalm av tanken. Egentlig så føles det ut som om jeg er på vei til å råtne opp innvendig. Jeg får jo ikke i meg de næringsstoffene kroppen trenger for å fungere sånn som den skal. Det sier seg selv at en kombinasjon av lite søvn og lite mat ødelegger veldig mye. 

Jeg hadde nok et lite håp for ett og et halvt år siden at jeg skulle klare å forbedre meg selv både på skolen og på fritiden ved å begynne på idrettslinja. Etter 3 år med et psykisk helvete på ungdomsskolen, så ville jeg mer enn noe annet å unngå dette i 3 år til. Jeg var så sinnssykt ubesluttsom og usikker, fordi dette var veldig viktig for meg. Det var så mye å tenke på og så mye som måtte stemme på alle måter for meg. Kan ikke si det akkurat var lett når jeg først og fremst sliter med meg selv, sosialt og faglig. Noe av det jeg tenkte på var at hvis jeg begynte på idrettslinja så kanskje jeg kom til å få mer lyst til å trene og spise sunt. Få en mye bedre livsstil, noe som jeg absolutt trengte. Jeg har vært litt flink i perioder, men det har ikke vart lenge eller vært så bra som det kunne ha vært. Jeg har kastet bort utallige mange dager på å ikke gjøre en dritt, for det meste bare sovet og sløvet foran tv og pc. Jeg har jo egentlig ikke et ordentlig liv engang.. 

Av flere andre grunner så angrer jeg ikke på at jeg valgte idrettslinja. Og hvis jeg faktisk bestemmer meg for å legge om på livsstilen min, så får jeg nok god hjelp av å gå idrettslinja og har det som en fordel. Jeg har mye lagt til rette for meg, til og med en kjæreste som trener for det meste to ganger om dagen. Jeg kan bli med han av og til hvis jeg vil, og han kan hjelpe meg med både trening og kosthold. Jeg er bare så elendig på å ta tak i det selv og virkelig bestemme meg for det. Men jeg vet at jeg burde, eller egentlig at jeg må gjøre det nå. Den livsstilen jeg har nå skader både skolegangen og helsen min. 

Er nok ikke så lett å få til "hverdagslige-innlegg" her når jeg for det meste har helt meningsløse dager. Men satser på at jeg skal klare å bli mer uthvilt til helgen, og forhåpentligvis klare meg bedre i neste uke. Akkurat nå har jeg det bedre mentalt, men jeg mangler fortsatt rutine og orden. Jeg må få bra døgnrytme, spise mer sunt og begynne å trene for å få overskudd i hverdagene. Det er i hovedfokus nå.

Jeg har fått helt vilt med reisefeber i det siste, og gleder meg bare mer og mer til å reise til Thailand om 4 uker! Og i går fortalte mamma at hun har bestilt flybilletter til London den 5.august, og derfra kan vi dra videre til Barcelona. Har aldri vært i London eller Barcelona før, så det gleder jeg meg utrolig mye til. Satser på mye shopping i begge byene, så får vel bare begynne å spare allerede nå! Blir helt i ekstase av å tenke på det, haha. Elsker å ha noe å glede meg til  De fleste på min alder drar jo sikkert ikke på ferie med familien sin lenger, spesielt ikke nå til sommeren når mange har blitt 18 år. Men jeg klarer ikke å stå over en sånn ferie.. Hadde det vært noe så kjedelig som Kanariøyene, Tyrkia eller Kreta så hadde jeg kanskje stått over, siden jeg har vært der før og det bare blir en typisk badeferie. Nå vil jeg se mer og oppleve mer - og ja, shoppe mer. 

Vi har også snakket om å reise til en varmere plass i vinter 2014, og da vil jeg helt klart dra til USA. Sannsynligvis blir det Orlando i Florida hvor vi kan dra til Disneyworld, shoppe og sole oss. Jeg vil jo også helst dra til California og New York, så håper vi kanskje kan få til å dra dit også. Miami kunne vi dra til ved å bare få leiebil og kjøre dit fra Orlando. Ah, gledes! Blir hvertfall godt å få 2 uker avbrekk fra den kalde vinteren her til neste år også. 

Når jeg var mindre brukte jeg faktisk å være så sykt misunnelig på alle som dro på campingferier i Sverige og Danmark - når jeg selv fikk reise til syden hvert år. Er så glad for at jeg har fått opplevd litt mer av verden, og at foreldrene mine har vært flinke til å gjøre sånt med oss. Det å ha reiselyst har helt klart smittet veldig over på meg. Det er så utrolig mange plasser jeg har lyst å reise til. Blant annet så ligger Mexico, Japan, Kina, Australia, Maldivene, Hawaii og Sør-Afrika høyt på listen. Tviler ikke på at jeg kommer til å fortsette å bli med dem rundt omkring i verden i noen år til hvis jeg har muligheten til det senere også.

Har aldri hatt linkerunde eller noe lignende her på bloggen før, så da burde jeg vel prøve det også! Kanskje jeg samtidig finner noen nye blogger å lese også  Bare legg igjen link til din egen blogg eller til en blogg du liker! 

Etter mange etterspørsler så skal jeg nå enten lage hårvideo hvor jeg viser hvordan jeg krøller håret, eller en ny sminkevideo. Kanskje begge deler! Usikker på når de kommer på bloggen da, i og med at jeg sikkert må bruke veldig lang tid på redigering osv.

Hei! Skal straks lage meg noe å spise og deretter drar jeg på jobb.. Ikke helg på meg helt enda. Er ikke hjemme før sent i kveld, så da kan jeg like greit begynne å svare på alle spørsmålene jeg har fått tidligere. Er vel på tide det. 

Er du komfortabel med å gå ute blant folk uten sminke?
Tja, noen ganger bryr jeg meg ikke så mye. Eller noen ganger driter jeg bare i det, og noen ganger gjør jeg det selv om at jeg føler meg sykt ukomfortabel. 

Er du fornøyd med utseendet ditt?
Jeg er ikke helt 100% fornøyd med det, men jeg prøver å ikke bry meg så mye. Uansett om det er noe jeg misliker, så prøver jeg å bare tenke at det er meg.

Tjener du noe på bloggen? Isåfall hvor mye?
Nei, jeg tjener absolutt ingenting på bloggen. Men kan ikke si at jeg har takket nei hvis jeg har fått noen tilbud! Bloggen er nå kun en hobby for meg, en plass hvor jeg kan bevare minner, dele tanker og meninger. Kan også innrømme at den er litt "terapi" for meg. Dette hele konseptet med blogg har virkelig gitt meg noen gleder! Men jeg må nok stå på en bensinstasjon og flippe burgere nå hvis jeg skal tjene noe.. haha.

Hvor mange ferier var du på i sommer, og med hvem?
Jeg var på én ferie sammen med kjæresten min i Tyrkia ♥

Favoritt fag på skolen?
Har ikke peiling.

Hva fikk du i snitt i fjor på skolen?
Heh... Nei, si det. 

Drømme syden destinasjon?
Jeg må nok si California eller Florida.. Kanskje Hawaii! Ja, er så mange plasser. Vi skal til Thailand nå i februar, men vi har planer om å dra til USA i 2014! :D Håper jeg, ta hintet mamma. 

Er du eller Rolf Martin interessert i engelsk fotball? Holder dere med et lag?
Jeg er ikke akkurat noe interessert i fotball, men jeg tror Rolf Martin holder med Manchester United.

Har dere et godt miljø i klassen?
Hmm, vet ikke helt hva jeg skal si. Før var vi egentlig veldig splittet, men synes det begynner å bli bedre! Vi jentene har hvertfall vært litt flinke til å finne på noe sammen av og til. Synes det var litt vanskelig i starten i og med at jeg er så sjenert som jeg er, men nå går det fint. 

Hvem føler du at du kan stole 100% på?
Kjæresten min.

Hvor var det du tok piercing i navelen?
Piercingen i navelen tok jeg selv da jeg var sånn 12-13 år gammel. Det anbefales ikke. Det var først og fremst veldig vondt, også ble det ikke så bra som det kunne ha vært.. men helt greit da. Har bare piercing i navelen når jeg går i bikini. Den er bare irriterende og i veien ellers. Synes egentlig det er finere uten piercing på jenter, men nå har jeg jo et hull der og et arr som må dekkes til så.. 

Måtte bare briefe brunfargen fra Tyrkia i samme slengen. Bare 4 uker igjen til jeg forhåpentligvis får den tilbake! 

Er du en type sjenert jente?
Ja, jeg er i grunn veldig sjenert. Spesielt sammen med folk jeg ikke kjenner eller aldri har møtt før. Foretrekker å holde meg mest mulig i bakgrunnen til vanlig.

Har du hytte på Dønna?
Nei, det har jeg ikke.

Vinter eller sommer?
Må nok si sommer, selv om at jeg egentlig ikke har noe i mot vinteren heller! Synes alle årstidene har noe fint og koselig ved seg. 

Hvor gamle er søsknene dine?
Storesøstera mi er 20 år, og lillebroren min er 12 år.

Favoritt artist?
Aner ikke, er så mange jeg liker.

Kommer to innlegg til med flere svar, men hvis det er noe mer dere lurer på så er det bare å spørre her!

Hei, og godt nyttår! Det har enda ikke helt gått opp for meg at vi er i et nytt år nå.. 2013. Alt går så fort. Og har på følelsen at dette året kommer til å gå enda fortere, men jeg må bare være flink til å utnytte det mest mulig. Det er så mye å se frem til at jeg kan egentlig ikke gjøre noe annet enn å bare smile akkurat nå. Håper at dette året kan bli mitt år på så mange måter. Hvertfall et veldig bra et. Er så ufattelig klar for det, og jeg har faktisk troen nå. 

Hadde en koselig nyttårsaften i går med blant annet verdens beste og kjekkeste gutt ♥ Føles litt "for godt til å være sant" at vi faktisk har gått inn i vårt fjerde år sammen. Gleder meg så utrolig mye til alt det fine vi skal oppleve dette året også!

Setter veldig stor pris på hver eneste kommentar jeg fikk på forrige innlegg. Dere er bare helt fantastisk.. Tusen hjertelig takk ♥ Dere som åpnet dere i kommentarfeltet og fortalte meg hvordan dere selv hadde det eller har hatt det - dere gjorde stort inntrykk på meg. Det er trist å lese, men samtidig veldig bra at dere skriver det. Håper virkelig at dere får all den hjelpen og støtten dere trenger! Det er alltid bedre å snakke med noen, enn å holde alt det vonde for seg selv. Kanskje spesielt med noen som vet hvordan du selv har det og kan sette seg inn i det. Er det noe jeg virkelig vil så er det å hjelpe andre som har det sånn nå. Som sagt så har jeg slitt med dette i noen år, og jeg håper og tror at det bare går oppover for meg nå. Men det er garantert noen andre der ute som er tidlig i den "fasen", og det er kanskje da det er aller verst for noen. Av den grunn at de kanskje ikke helt klarer å forstå hva det er som faktisk foregår.. Muligens bare gråter av hver minste ting eller uten grunn, mister motivasjon til å gjøre noe som helst, føler seg ensom og mislykket. Ikke at jeg nødvendigvis er den beste å snakke med, men hvis det er noe dere kanskje lurer eller bare vil ha noen å snakke med så kan dere godt kontakte meg på mail (kathinka95@hotmail.com). Skjønner at det kan være litt ekkelt å ikke være helt anonym (med tanke på at jeg kan se mailadressen) og i tillegg åpne seg for noen man ikke kjenner, men jeg kommer selvfølgelig ikke til å fortelle det til noen. Alt blir holdt mellom oss. Tenker bare tilbake når jeg var tidlig i tenårene og hadde det som verst, da skulle jeg gjerne ha hatt noen å snakke med som kunne ha forstått hvordan jeg faktisk hadde det. Hvertfall noen å spørre, eller søke litt hjelp hos. Aldri vær redd for å snakke med andre om hvordan du har det. Noen vil kanskje ikke helt forstå, men det vil alltid være noen som vil gjøre det også. Som jeg nevnte i forrige innlegg så får jeg profesjonell hjelp fra BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk). Er veldig glad for det! Og jeg så i kommentarfeltet fra forrige innlegg at det var noen som spurte meg om hvordan jeg har fått hjelp. Tror jeg skal skrive et innlegg hvor jeg kan forklare hele den prosessen. Kan hvertfall si nå med engang at hvis du kjenner at dette holder du ikke ut, og at du ikke klarer å finne en vei ut av det uansett hvor mye du prøver - dra til fastlegen din. Hvis jeg ikke tar helt feil så er det han/hun som først vurderer om du trenger å bli henvist til BUP. Hjelp deg selv så mye du kan, og ikke minst la andre få gjøre det også. Aldri gi opp. 

Jeg begynte å skrive på dette innlegget for flere uker siden, men har først nå klart å mote meg opp til å dele det med dere. Håper dere klarer å lese alt, selv om det er ekstremt mye skrift. Jeg har faktisk kuttet ned en del på det, det var utrolig nok mer detaljert opprinnelig.

Helt ærlig så har jeg så mange tanker nå at jeg sliter veldig med å få de organisert og samlet i dette innlegget. Det er så mye jeg skulle sagt, og det er så mye jeg vil si. Så alt for mange tanker jeg vil få ut. Dette blir nok da et alt-i-ett-innlegg hvor jeg skal la fingrene få herje fritt på tastaturet, men skal prøve å ikke gjøre det så alt for rotete selv om det sikkert blir veldig mye å lese. Jeg har i grunn to forskjellige grunner til fraværet mitt, men jeg kan bare fortelle den ene. Ikke alt, men en god del. 

Først om fremst vil jeg si at jeg hadde en mening med denne bloggen, og den meningen var i grunn og bunn ikke å fremstå som "perfekt". Tanken bak var ikke å pøse på med bilder av meg selv, skrive om den fine dagen min, vise dere siste innkjøp osv. Eller jeg ville vel det også, fordi det er også den typen jeg er. Det var også den siden av meg som ble lettest og tryggest å skulle dele med andre. Så jeg kan jo ikke akkurat klandre noen for å tro noe annet om meg enn det som egentlig er sant - jeg har jo lagt opp til det selv. Men jeg føler at jeg nærmest mistet meg selv litt og ble alt for lett revet med. Plutselig la jeg så mye press på meg selv, at jeg gjorde det bare verre. Og hensikten med bloggen var jo at den skulle være bra for meg, ikke motsatt. Jeg har vært veldig heldig og fått drøssevis med gode tilbakemeldinger fra både kjente og ukjente i alle aldrer, men likevel så synes jeg det ble litt mer skummelt å skulle blogge. Jeg har til og med fått høre at jeg har blitt et forbilde for noen yngre jenter. Blir jo selvsagt veldig smigret av det, men jeg blir samtidig litt skremt.. Hva hvis de forventer mer av meg? Hva hvis jeg plutselig ikke er bra nok? Hva hvis jeg gjør noe feil? Jeg har skrevet flere innlegg som bare har blitt gjemt i arkivet som utkast i stedet for å bli publisert, og det fordi jeg har vært redd for at de ikke skulle være bra nok. Og når det er sagt, så gjelder jo ikke dette bare bloggingen. Det er et kjent mønster som har forfulgt meg så lenge jeg kan huske. Jeg finner noe jeg liker å holde på med, men så klarer jeg på et eller annet vis å sette skyhøye forventninger til meg selv - og plutselig er jeg bare ikke bra nok. Jeg mangler troen på meg selv, og det har jeg i grunn alltid gjort. Jeg velger heller å skygge unna og gi opp. I tillegg har andres mening om meg alltid skremt meg, og følelsen av å ikke være bra nok har alltid klart å stå i veien for meg. Av en eller annen grunn har jeg funnet ut at jeg heller skal holde meg i skyggen, der hvor jeg kan være "tryggest". Der gjør jeg ingen feil, skuffer ingen, er ikke i veien på noen måter. Jeg bare ødlegger meg selv. 

Noe jeg ikke helt kan forstå er hvordan jeg har klart å få noe som er så positivt til å bli gjort om til noe negativt for meg. Husker hvor utrolig glad jeg først ble da jeg faktisk forsto at så mange brukte å være innom bloggen min og likte den. Det er jo bare så simpelt som en blogg, men jeg fikk likevel en stor mestringsfølelse. Jeg elsker jo å skrive, og det å få høre at jeg var flink til det var nok til å glede meg i massevis. Og det at såpass mange faktisk var interessert i å lese om meg og livet mitt var en positiv overraskelse. Det trodde jeg ikke i det hele tatt. Jeg har blitt skjemt bort med helt nydelige komplimenter fra folk jeg ikke engang kjenner eller vet om. Det har fått meg til å hoppe av glede, og det har rørt meg til tårer. Av den grunn at jeg setter så stor pris på dem at jeg nesten ikke har ord for det. Jeg blir også helt rar og må mote meg opp til å si noe så enkelt som "takk", fordi jeg tror egentlig ikke noe på det selv. Men samtidig så følte jeg meg litt falsk fordi jeg ga andre et annerledes inntrykk av meg - og viste ikke den virkelige meg. Ikke at man nødvendigvis trenger å være så offentlig om absolutt alt, og jeg hadde så lyst til å være mest mulig positiv her. Selv om at jeg kanskje ikke egentlig var det. Jeg ville på en måte kunne dra inn på bloggen min og se "det fine" i livet mitt. For det meste bare en glad og positiv versjon av meg selv. Det høres kanskje noe rart ut. Men tro meg, hadde jeg vært mer personlig så tror jeg kanskje bloggen hadde blitt overfylt med negativitet. Rettere sagt en shitload med sutring og klaging. Men før dere tolker det feil så må jeg påpeke at det er snakk om meg selv. Det er kun meg selv. Jeg er og har stortsett alltid vært min egen fiende. 

Så det jeg prøver å si er at jeg er egentlig ikke sånn som jeg har fremstått på bloggen. Eller ikke kan jeg si helt sikkert hvilket inntrykk dere har fått av meg, for det kan godt være forskjellig - både positivt og negativt. Jeg er en jente på 17 år som har hatt en veldig todelt ungdomstid. Som veldig mange andre tenåringer så har jeg hatt det noe turbulent følelsesmessig, men jeg vil nok også si at jeg har hatt det på en litt høyere grad enn det som er regnet som normalt. Vi har vel alle dårlige dager i blant, men når vi begynner å få flere dårlige enn gode, så er det noe som ikke helt stemmer. Jeg gikk fra å være et barn som ikke kunne huske sist gang jeg gråt, til å være en tenåring som ikke kunne huske sist gang jeg hadde hatt en hel dag eller en natt uten gråt. Det har vært min realitet i ca fem år nå. Jeg har gradvis skjønt at det må være noe mer i det. Noe det også er. Jeg sliter med dårlig selvtillit, depresjon og sosial angst. Der sa jeg det, og det føles som et spark i magen.. Føles ikke så bra å innrømme at det er noe som feiler meg. Vil jo så gjerne være normal og sånn som "alle" andre. Eller det blir kanskje litt feil å si "alle" andre, fordi jeg vet at jeg er langt i fra alene om å ha det sånn. Spesielt blant oss jenter blir dette bare mer og mer vanlig. Men dette er jo ikke noe vi vanligvis går rundt og forteller til andre. Jeg har heller prøvd å fremstille meg selv som en annen person, rett og slett. Men jeg er så lei av det, og jeg kommer ingen vei med det. 

Det jeg har funnet ut er at hvis jeg skal fortsette med bloggingen så kan jeg ikke fortsette å prøve å være "den perfekte versjonen av meg selv". Det er kanskje den siden av meg mange helst vil se. Rett og slett fordi vi elsker positivitet, gjør vi ikke? Og hvem vil vel ikke være glad og lykkelig hele tiden? Er vi det ikke, så lengter vi så sårt etter det og misunner dem som er det. Selv skulle jeg hvertfall ønske at jeg hadde hatt humøret på topp mye mer enn det er til vanlig. Skulle ha ønsket at jeg hadde klart å smile og le mye mer enn det jeg gjør. Ikke noe tvil om det. Likevel er det ikke alltid så lett å skal gå med et eneste stort glis klistra på kjeften. Følelsene og tankene tar over styringen, og jeg klarer såvidt å gjøre noe med det. Det er mulig, men jeg føler det krever mye. Da frister det noe mer å heller bare gjemme meg under dyna. Noe som jeg egentlig vet er langt i fra bra for meg, fordi jeg mistrives jo til de grader i mitt eget selskap. Ligger der i fosterstilling og tenker på alt som feiler meg, og jeg gjør det uansett hvor patetisk jeg vet det er. Utrolig nok.. Men ikke misforstå, det er ikke sånn at jeg aldri har det bra. Det blir så alt for feil å si det. Jeg har jo også hatt det veldig bra og fått oppleve mye fint - med helt fantastiske personer som bryr seg mye og som alltid er der for meg. Men det blir på en måte en emosjonell berg-og-dal-bane. Det går veldig mye opp og ned, og det har det gjort de siste fem årene. Det har helt klart blitt bedre nå, men jeg har fortsatt en liten vei igjen å gå. Det er også derfor jeg tvinger meg selv til å skrive dette, fordi jeg håper og tror at bloggen kan hjelpe meg på veien dit. Ganske enkelt fordi jeg føler den allerede har hjulpet meg masse. Tro det eller ei, men det å bare poste et innlegg med kanskje én setning og et bilde av meg er ikke så lettvint for meg som det egentlig burde være. Jeg er nødt til å presse meg selv til å tørre det, og mange ganger har jeg bare sittet og stirret lenge på "Lagre og publiser" og nærmest holdt pusten før jeg har klart å trykke på den fordømte knappen. Men når jeg faktisk har klart det så har jeg sittet igjen med en god følelse. Bare fordi jeg faktisk har turt å ta sjansen på å vise meg frem, i stedet for å holde meg gjemt i skyggen. 

Jeg kunne jo også bare ha begynt rett på bloggingen igjen uten å fortelle noe om hvorfor jeg faktisk ikke har gjort det på en god stund. Men da er det helt sikkert at det hadde blitt det samme som før. Jeg hadde kanskje kommet med tre innlegg, også hadde det blitt stopp. Hadde nok klemt meg fast i en skrivesperre igjen, fordi det er ikke meg å bare skrive om alt det overfladiske. Jeg vet at jeg har så mye mer å komme med, men nå skal jeg ikke begynne å gi meg selv skyhøye forventninger igjen. Jeg skal ta det sånn som det kommer, og jeg garanterer ikke at jeg kommer til å bli flinkere bare over natten. Jeg trenger å ta et skritt om gangen, og forhåpentligvis bli sterkere psykisk samtidig. Jeg har som sagt klart å bli bedre, og det pga at jeg tidligere har å tatt tak og bestemt meg for å bli det. Jeg har blitt så ufattelig lei av å føle meg feig og stortsett alltid lete etter en eller annen rømningsvei fra det meste. I tillegg har jeg nå fått hjelp av BUP i 1,5 år, noe som også har ført til at jeg nå har mye lettere for å snakke om dette - og eventuelt å blogge om det. Er enda litt usikker på om jeg kommer til å klare sistnevnte. Hvis jeg faktisk publiserer dette innlegget fortjener jeg virkelig en god klapp på skulderen. Da kan jeg love dere at jeg virkelig har presset meg selv inn i et lite hjørne for å så overbevist meg selv om at det ikke er farlig å bare publisere dette innlegget. Jeg vil så gjerne gjøre det, men samtidig føles det ut som et sosialt selvmord. Men jeg har nå tenkt mye over det, og har funnet ut at jeg kommer ikke til å få "ro" før jeg faktisk forteller om dette. Har trossalt tenkt på dette innlegget hver eneste dag i flere uker nå. Eller jeg har egentlig prøvd å fortelle dette på bloggen i over to år nå. Det sier litt.. Men jeg mener ikke at jeg bare skal skrive om mine "tunge dager og triste tanker", men at jeg skal kunne klare å være litt mer åpen og lette på tanker her hvis jeg vil. Heller det enn at jeg bare velger å legge meg i mørket hvor jeg plages med meg selv og gjemmer meg for omverdenen. Hovedtanken med bloggen da jeg først startet var vel egentlig at jeg skulle klare nettopp dette, men jeg ble som sagt så lett revet med da jeg først hadde begynt å fremstille meg selv som en "bedre versjon" og prøvde å bare fortsette med det. 

Føler meg faktisk 1000 kg lettere nå, så kan vel runde av her og såklart legge til et bilde av meg hvor jeg smiler. Må jo være litt positiv også, så da kan jeg smøre på mer og si at jeg gleder meg til fremtiden. Jeg gleder meg fordi jeg tror det bare kan gå oppover nå. Jeg har klart å legge mye bak meg og har forbedret meg en del, men som sagt har jeg enda et lite stykke igjen å gå. Jeg må få meg rutiner og orden, og jeg må bare prøve hardere. Utfordre meg selv mer. Og ikke minst, begynne å bare være meg selv og ikke prøve for harde livet å være noe jeg egentlig ikke er. Et falskt smil holder ikke i lengden, det vet jeg godt nå.

Vil også si at dere som er flinke til å løfte andre opp med fine komplimenter, enten de er kjente eller ukjente, dere burde være så utrolig stolte av dere selv ♥ Jeg er sikker på at det har stor betydning for de aller fleste. Det kan til og med lyse opp en hel dag for noen. Dere skulle bare ha visst.

Hei! Det er noen grunner til at jeg ikke har blogget, men får heller forklare litt om det senere. Nå er jeg bare innom for å ønske dere alle en god jul ♥  

I dag er det faktisk akkurat en måned til jeg har bursdag og fyller 17 år! Tror dette må være det første året jeg egentlig ikke ønsker meg så veldig mye, haha. Mye av den grunnen er at jeg nå har hatt jobb i over 1 år og har tjent masse penger selv og kjøpt det jeg har ønsket meg. Det eneste som gjenstår som jeg vet jeg har lyst på og som er ganske dyrt er en jakke fra Canada Goose. Men kan ikke akkurat ønske meg noe som koster ca 6000-7000 kr, men satser på at det blir noen penger til bursdag og jul + en feit lønning rett etter nyttår  

Ellers så hadde jeg ikke peiling på hva jeg faktisk skulle ønske meg. Det første jeg kommer på er jo selvsagt penger, eller kanskje aller helst et Visa SpendOn Gavekort som jeg kan bruke overalt. Til og med til å handle på nett! Men synes det passer bedre med penger og gavekort til bursdag. Til jul så blir dette kanskje noe vel kjedelig, så har vært litt rundt omkring på nettbutikker og funnet en god del som er veldig kjekt å få i julegave. Ble mer enn jeg trodde! Så det var visst ikke så vanskelig likevel. 
 

Fudge Hothed Violet LINK // Biosilk Silk Therapy Treatment LINK // Osis Dust It LINK // Tigi Dumb Blonde Shampoo & Balsam LINK // Redken Blonde Glam Color Enhancer LINK

Vinrøde Converse i str. 36 LINK // Sølve pumps i str. 35 LINK // Beige uggs i str. 36 LINK // Svarte Jeffrey Campbell sko i str. 36 LINK

Marc by Marc Jacobs Computer Case 13" LINK // Marc by Marc Jacobs Zip Wallet LINK // Marc by Marc Jacobs Henry Glitz Watch LINK

Alt er fra Gina Tricot.

Kjøpte ikke så veldig mye.. Angrer litt på at jeg ikke brukte mer tid inne på Gina Tricot for da hadde jeg sikkert kjøpt mye mer. Kastet bort tiden på alle de andre butikkene hvor jeg ikke fant noe som helst. Jaja, penger spart! 

Et ganske så random innlegg å komme med etter å ha vært fraværende fra bloggen en stund. Men er for øyeblikket på tur til Bodø sammen med Rolf Martin og pappa. Jeg og Rolf Martin hadde lyst å dra dit på dagstur for å handle osv, så verdens snilleste pappa kunne kjøre oss dit :D Satser på at det blir koselig da, og at vi får shoppet en del! Blogger sikkert i kveld hvis vi ikke kommer hjem så veldig sent. 

:P:P

Irriterer meg ihjel over at øyenbrynet mitt så helt fucka ut. Jaja.

Kan kanskje fortelle litt mer om hva jeg faktisk gjør her i Røros.. Jeg er på sørsamisk språksamling, for ja; jeg har samiske røtter. Men nei; jeg har ikke rein, kommer ikke fra Finnmark, bor ikke i lavo eller noe sånt. Hvis noen da skulle tro det, vet jo faktisk aldri. Har hørt litt av hvert. Men jeg skriver heller et eget innlegg senere hvor jeg kan fortelle mer om alt det der.

Rotpia nr. 1. 

Kom tilbake til hotellet for ikke så lenge siden, eller det begynner å bli en god stund siden. Vi har vært på en nattklubb hvor gjennomsnittsalderen var rundt 10 år og underholdningen var en gaulende fyr med gitar. Det var faktisk smertefullt og ekstremt kjedelig. Litt brutalt, men sant.. Tidligere i dag hadde vi for det meste korøvelse, vi skal nemlig framføre noen sanger i morgen. Blant annet rOlfFa sin versjon av "Hjerteknuser" som er så sinnsyykt fin. Liker den bedre enn orginalen! Men kjenner jeg har mer lyst til å heller se på enn å være med da.. heh. 

Ellers så sitter jeg for øyeblikket i stua på hotellet pga at internetten er 10 gang bedre her enn på rommet. Er hvertfall veldig koselig her da. Minuset er bare at jeg er dødssulten.. De andre elevene jeg er med her ble plutselig borte på nattklubben og hadde dratt en plass for å spise uten meg. Så jeg får vel bare prøve å bli mett på sjokoladepudding, rislunsj, youghurt, smågodt og potetgull. Tommel opp for det. Janei, hadde vært noe bedre med en kebab e.l.

Meg akkurat nå, hehe. Bildene lenger opp tok jeg i går natt da jeg ikke fikk sove.. Ble liksom aldri ferdig med dette innlegget, men må nok bare si god natt nå!