Ikke la hatet vokse

Det var jo ikke til å unngå å få med seg hva som skjedde i Paris i går natt. Paris er en helt fantastisk vakker by som jeg håper å reise til igjen. Men det gjør vondt å tenke på at terroren faktisk er så nær. At dette faktisk har skjedd i en by hvor vi kunne ha vært tilstede.. Og noen var jo da på helt feil sted til feil tid. Noen som trodde at noe sånt aldri kom til å skje dem, slik som vi alle vil tro.

Tankene mine går selvsagt til de pårørende og etterlatte. Det kom noen tårer når jeg leste om kjærestepar som var der sammen, hvor den ene døde i armene til den andre. Og at noen bare la seg ned og ventet på å dø, mens de så tilbake på gode minner og tenkte på alle de elsket. Helt for jævlig at noen faktisk kan oppleve det.

Men i dag tenker jeg også på en stor gruppe mennesker som også har blitt urettferdig berørt av dette.

Vi kan enkelt endre profilbildet på Facebook i blått, hvitt og rødt og hashtagge "#PrayForParis" i fleng - men det viktigste er å ikke glemme å være et medmenneske. Hver eneste dag, hele tiden - mot alle vi møter på, uansett hvor de kommer fra eller hva de tror på. Råtne og fortapte mennesker finnes i alle mulige forkledninger. Det vet vi nordmenn så alt for godt etter 22.juli 2011. 



Jeg må bare dele det jeg så en muslim kommentere på Facebook:

"Terror rammer ikke land eller tros- og livssyn. Terror rammer mennesker!
Dens mål er å skape frykt, hat og splittelse. Om den klarer å gjøre det har den vunnet. Men vi vil aldri la terroren vinne.

På samme måte som man trenger varme for å fjerne kulde, lys for å fjerne mørke - trenger vi mot for å fjerne frykt, kjærlighet for å fjerne hat og samhold for å fjerne splittelse. Det er terrorens verste mareritt - mennesker med mot og kjærlighet som står sammen!"

Pray for Paris? Pray for the WORLD.

Dette er også enda en påminnelse om hvor skjørt livet er. Jeg tror ikke det noen gang kan bli sagt nok. Tiden vi har må nytes til det fulle. Vi må le, føle, tilgi, elske og aldri ta det gode for gitt. Uansett hvor klisjè det er, så må jeg bare si; spre glede og kjærlighet. Ikke la hat og fremmedfrykt få vokse, slik at terroren faktisk oppnår sin hensikt.


#flyktningskrisen #paris #samfunn #kjærlighet #samhold #religion



Kommentarer:

Heidi Herbst

15.11.2015 ・ Kl. 11:48
Utrolig bra sagt, Kathinka! Vi trenger mer toleranse - ikke mer stigmatisering. Det er ikke islam i seg selv som har gjort disse menneskene så gale at de dreper seg selv etter å ha drept flere titalls uskyldige mennesker. Verden er full av muslimer som er minst like humane og fredselskende som vi "kristne" nordmenn.

Svigerfar

15.11.2015 ・ Kl. 21:42
Kloke ord Kathinka
Kathinka K. Herbst

Hei! Mitt navn er Kathinka Kappfjell Herbst. Jeg er 19 år og bor i Mo i Rana med kjæresten min. 10.02.15 var vi så heldig å bli foreldre til en liten gutt Her på bloggen vil du få et innblikk i hverdagen min som mamma, mine tanker og det som ellers interesserer meg. Håper du liker den!


KONTAKT:
» kathinka95@hotmail.com «
leser bloggen akkurat nå!

Følg bloggen


Follow



Blogglisten

Instagram

Siste kommentarer

© Copyright

Alle bilder på denne bloggen er tatt av meg, hvis det ikke står noe annet. Det er ikke lov å kopiere bilder, tekst eller annet innhold uten min tillatelse! Hvis det er noe her du vil bruke, så er det bare å spørre :-)


hits