Mørketiden

  • Postet: 25.11.2015 ・ Kl. 17:56
  • Kategori: Kjærlighet

Det er noe med denne tiden på året som bare gjør noe med meg. Jeg tenker mer enn jeg burde, bekymrer meg unødvendig, og kan føle meg tappet for energi uten å ha såvidt rørt på meg. Motivasjon til å gjøre noe som helst går opp og ned. En dag føler jeg meg på topp, men neste dag er det plutselig stikk motsatt. 

Jeg har lest at tungsinn og tristhet kommer som oftest på høsten, og det er noe jeg har fått kjenne på selv. I flere år så var det noe som kom brått og brutalt om høsten. Sommerferien tok slutt, moroa var over, tilbake på skolebenken og den "vanlige A4-hverdagen". Tilbake til å prøve å late som om at alt var i skjønneste orden, når sannheten var at jeg var mentalt utslitt allerede før høstferien. Hver gang midnattsolen dro og mørket kom tilbake for fullt, så var jeg mye alene med vanskelige følelser. Det er ikke noe jeg kan glemme så lett. 

Jeg tror jeg har flere vonde minner fra denne tiden på året, enn jeg har gode. I fjor var det første gangen på flere år at jeg opplevde disse månedene annerledes. Jeg var for opptatt med å konsentrere meg om jobb, graviditeten, redebygging og bloggen. Jeg hadde så mye å glede meg til, så jeg var i grunn mest i min egen lykkelige boble. Det var så ufattelig godt. 

Men pessimisten inni meg ba meg likevel om å være på vakt. Forberede meg på at noe kunne gå galt. Det slo jo ikke feil i så mange år? Det var bare sånn det var for meg, tenkte jeg. Derfor lå jeg våken noen netter og bekymret meg overdrevent mye. Jeg tenkte på hva som kunne skje, og hva det verste ville være for meg. Det var uten tvil hvis noe galt skulle skje med Theodor under svangerskapet. Skulle jeg faktisk få være så heldig at alt bare gikk bra?

Det gikk jo heldigvis bra da, og i år er det igjen annerledes. Forandret til det bedre. Selv om at det virker som om dagene har blitt mye kortere, og jeg kan kjenne frustrasjon over at jeg ikke rekker alt jeg vil i løpet av èn dag. Nettene har en stund ikke vært helt som ønsket, da Theodor fant ut han heller ville leke enn å sove kl.3 på natta. En natt lå jeg og holdte han inntil meg mens han bare skrek. Da ble jeg tilslutt så sliten og lei at jeg ikke klarte å holde igjen tårene. Men jeg skjønte fort at jeg virkelig ikke hadde noe å gråte for. Jeg har tross alt fått det jeg ønsket meg og enda mer.

Alt er uansett glemt når jeg våkner opp neste morgen og ser han sovende ved siden av meg. Det lille søte vesenet slipper unna med alt, og han gir meg jo mye mer enn det han kan ta fra meg. Jeg må bare huske at jeg ikke alltid trenger å være på topp. Jeg kan senke skuldrene litt mer, og ikke sette så høye krav til hva jeg skal få til i hverdagen. Jeg trenger i grunn ikke å bry meg om noe annet enn hva som er best for han. Og noe av det beste for han er helt klart at jeg også har det bra.

Èn ting er i hvertfall helt sikkert - mørketiden vil aldri igjen bli så mørk som den var før.

Theodor 9 måneder

I går den 10 november var Theodor 9 måneder! For én måned siden skrev jeg at det sikkert kom til å skje mye med han frem til nå, og jammen har det skjedd en del! Jeg føler at jeg nesten ikke har gjort noe annet i det siste, enn å være på vakt og ryddet eventuelle "farlige" gjenstander bort fra rekkevidden hans. Han er overalt og har fått skikkelig fart i seg!

Det har selvfølgelig vært morsomt å se utviklingen, men det har også vært den mest slitsomme måneden til nå. Som nevnt har jeg merket mye til utviklingssprang. Han er i en periode hvor han er vanskeligere å legge for natten, kan plutselig våkne flere ganger midt på natten, blir lettere sur og grinete osv. Ikke alltid så lett å skjønne hva han faktisk vil. Om det er å bli bært og kost med, eller å få utforske hele leiligheten. Noen ganger vet han det nok sikkert ikke selv engang, haha.

Ikke bare bare å få tatt disse bildene! Han var ikke i ro et eneste sekund, så jeg måtte være rask med å knipse.. 

Men ellers er han fortsatt en blid liten ramp, som ser ut til å skjønne mer enn vi først hadde trodd. Og som lærer fort når han først er i gang med noe! Nå har han også begynt å røyse seg opp når han får tak i noe å dra seg opp etter. Han har til og med begynt å gå rundt i lekegrinden ved å støtte seg til "rekkverket". Det virker faktisk som om at han nå helst vil stå oppreist så mye som mulig! 

Håper at han i løpet av denne måneden blir mer trøtt om kveldene og sover bedre, men der har selvsagt vi som foreldre en oppgave å gjøre også. En bedre døgnrytme må på plass. Merker godt at kreves mer av oss nå, så vi må vel bare henge med og fortsette å prøve!


#9mnd #9måneder #baby #babygutt #ungmor #ungmamma #mammalivet #mamma #mammablogg #familie #småbarn

Første farsdagen

Jeg tenkte i grunn ikke å gjøre noe ut av farsdagen, men dette er jo tross alt den aller første. I dag har da RM fått gave, et kjøpt farsdagskort og pizza! De neste blir nok enda meir laidback, før Theodor da begynner å forstå selv hva det er for noe. Da blir det nok sikkert stas for han å lage farsdagskort og gave selv.

Det er i hvert fall ikke noe tvil om at disse to er glade i hverandre ♥ De to fineste i verden.
 


#farsdag #pappa #ungpappa #ungfar #8mnd #8måneder #baby #babygutt #ungmor #ungmamma #mammalivet #mamma #mammablogg #familie #småbarn

Barseltiden

Hei! Håper dere hadde det gøy på Halloween, eller bare generelt en fin lørdag! Selv gjorde jeg ikke så mye annet enn å slappe av sammen med Theodor og RM. Jeg har aldri brydd meg noe særlig om Halloween, men det er sikkert noe som vil endres etterhvert som Theodor blir eldre! Søndagen gikk til enda mer avslapping og middag hos svigermor, og i går var jeg på jobb nesten hele dagen.

Dagen i dag har gått til rydding, vasking og ukens storhandling. Der har du en definisjon på voksenlivet. Og siden jeg ellers mangler motivasjon, så får jeg bare dele bilder her inne enn så lenge. Men bilder er vel i grunn å foretrekke? Sikkert ingen som gidder å lese bablingen min, haha.


Bilde fra første kvelden vår hjemme etter barseloppholdet!

Har en del bilder som ikke ble delt på bloggen når jeg hadde den kraftigste ammetåka, så her kommer et bildedryss fra barseltiden! I disse 6 ukene var jeg bare helt i min egen boble. Det var noen våkenetter, men Theodor var generelt veldig rolig. Jeg koste meg utrolig mye ♥ Selv om at jeg så ut som et vrak og følte meg som en melkemaskin.

Er sjeleglad for at jeg har disse bildene å se tilbake på! Husker jeg da faktisk gledet meg til at han skulle bli så stor som han er nå, fordi jeg syntes at han var for lite "underholdende" når han bare lå og sov, haha. Nå er han jo da leken og en morsom liten kar, akkurat slik som jeg så for meg! Og nå kan jeg faktisk holde han inntil meg uten å være redd for at han skal bli most. 














#nyfødt #barsel #barseltiden #baby #babygutt #ungmor #ungmamma #mammalivet #mamma #mammablogg #familie #småbarn

Du og jeg

Jeg har faktisk bare noen få bilder av meg og Theodor sammen, og det fordi jeg i grunn hater å ta bilder av meg selv. Jeg unngår det helst, noe som sikkert merkes her inne og på Instagram? Men jeg vet at jeg sikkert kommer til å angre på det senere. Jeg har bare bilder av meg og han fra nyfødtfotograferingen, og nå når han er 8 ½ måneder så har jeg fått to til! Den lille photoshooten vår varte ikke lenge før han begynte å lugge meg i håret og bite på meg.. Haha, lille rampen min ♥ 

Ellers har vi ikke gjort noe særlig i dag. Bare vært hjemme og inne i varmen. Synes det er så fint når snøen legger seg som et hvitt teppe, men synd at det betyr at det er ufyselig kaldt. Utenom det er det herlig å allerede få litt "julefølelse". Vi har en utrolig koselig tid foran oss. Ikke lenge igjen til at Theodor vil oppleve sin første jul, noe som også vil bli helt spesielt for meg. Før det skal vi også ha navnefest, og jeg skal jo fylle 20 år! Og så er det nyttårsaften, 1-årsdag i februar (!) og reise til Dubai like etterpå! Bedre kan det nesten ikke bli.


#8mnd #8måneder #baby #babygutt #ungmor #ungmamma #mammalivet #mamma #mammablogg #familie #småbarn

 

Theodor 8 måneder

Den 10. oktober var Theodor hele 8 måneder! Nå føler jeg virkelig at jeg ikke har en baby lenger. Han har helt frem til nå nylig vært så rolig og kosete, men nå har nysgjerrigheten tatt kraftig over. Han trives mye bedre på gulvet, og skal helst ligge på mage. Uansett om han blir lagt på rygg i lekegrinden, i sengen eller på stellebordet - så ruller han tvert over til mageleie. Noe irriterende for de som skal skifte bleie samtidig som han prøver seg på en form for akrobatikk, haha. 

For rundt en uke siden kom han også i gang for fullt med å bevege seg rundt på gulvet! Han har skyvet seg bakover og rotert rundt i ring en stund, men nå åler han seg mest fremover. Jeg trodde i grunn at han hang litt etter med utviklingen, og tenkte det var min feil som ikke har hatt han nok i aktivitet på gulvet. Jeg ser jo andre på samme alder eller enda yngre til og med som reiser seg opp osv, men har nå skjønt at det ikke er noe å tenke på. Det er ikke noe hastverk, og alle barn er naturligvis forskjellige. Når jeg så hva som sto om "Måned 8" på Babyverden.no, så skjønte jeg at han er akkurat der han skal være i utviklingen! Han er enda ikke helt stødig i sittende stilling, men det er visst noe de vanligvis lærer i løpet av denne måneden. 

Jeg tror at mye vil skje i løpet av denne måneden! For hver dag som går så blir han bare sterkere og får mer fart i ålingen sin. Nå er også rumpa mye oppe og han prøver noen ganger å dytte seg opp i krabbestilling. Fortsetter det slik i dette tempoet, så tror jeg nok at han krabber i slutten av måneden! Morsomt for han da, men det betyr enda litt mer arbeid for meg, haha. Jeg merker allerede hvor mye jeg må være på vakt når han bare åler seg, fordi han bruker ikke mange sekundene på å forflytte seg rundt omkring i leiligheten. Leker og bamser er visst helt uinteressant, men Playstation, dekoderen og ledninger osv er det store målet. Absolutt alt skal tas på eller puttes i munnen, og får han det ikke slik som han vil - så sier han i fra klart og tydelig. 

Fire tenner har nå også kommet frem. De to nede kom like før han ble 6 måneder, og fortennene viste seg for noen dager siden! Når jeg så det, så skjønte jeg hvorfor han hadde vært uvanlig grinete. Og i tillegg har han vært forkjølet. Det har med andre ord vært noen litt mer slitsomme dager. 

I morgen har jeg fri fra jobb, og da har jeg bestemt meg for å faktisk bruke tid på bloggen. Hvis det er noe dere vil se eller lese om her inne, så tar jeg gjerne i mot forslag! Uansett hva det skulle være, og det trenger ikke å være noe babygreier :-)


#8mnd #8måneder #baby #babygutt #ungmor #ungmamma #mammalivet #mamma #mammablogg

Størst av alt

Den første uken hjemme med en nyfødt Theodor, så var det noe helt rart med meg. Man kan si at jeg var overfølsom, men det er vel ikke så uvanlig? Hver kveld på ca. samme tid, så satt jeg i sofaen og gråt. Rolf Martin måtte spørre meg tilslutt om jeg hadde fødselsdepresjon eller hva som feilet meg. Jeg kunne svare at jeg for første gang i mitt liv, følte meg så innmari glad og lykkelig at jeg faktisk bare måtte gråte litt.

Men én gang følte jeg meg litt trist også. Theodor lå inntullet i kosepledd og sov i babynestet sitt. Jeg så ned på han, og rotet meg plutselig inn på tanken; "hva hvis han ikke hadde vært her sammen med meg akkurat nå?". Tanken var skummel og helt jævlig. Det var absolutt ingen garanti for at jeg skulle sitte i den sofaen og se ned på min egen sønn. Tilfeldigheter og flaks. Kan man si at det var det? Fordi det var ingen garanti at jeg skulle bli gravid akkurat da jeg ble det. Ingen garanti for at det skulle gå så bra hele svangerskapet, gjennom fødselen eller at han var helt frisk. Det er aldri noen garanti for det.. 

Det slo meg at bare året tidligere, så var det heller ingen garanti for at jeg skulle dele mer av livet mitt med han jeg elsker. Akkurat det er fryktelig sårbart for meg. Uten han, så hadde det ikke vært noe Theodor heller. Uten han, så hadde livet mitt sett helt annerledes ut. Uten han, så ville jeg helt klart hatt mindre irritasjonsmomenter i hverdagen, ingen å krangle med, ingen som hadde hatt makten til å såre meg.. Men jeg hadde ikke fått oppleve all kjærligheten jeg får nå. Alt dette kommer også av valg jeg har tatt. Og vet du hva? Når jeg våkner opp hver morgen og ser verdens fineste smil og to blå øyne lyse opp av glede - da føler jeg at jeg har tatt noen veldig gode valg for meg selv. Selv om at beslutningene var vanskelige når de skulle tas.

Slik jeg har skjønt det på noen, så er det visst helt feil å se en mening med livet først når man får barn. Det er feil å se på det som et mirakel. Jeg ser den, og jeg tenkte det samme før jeg ble gravid. Man skal vel helst ha "levd livet" først. Funnet seg selv, festet i fra seg, gjort masse dumt og masse bra. Men akkurat det fikk jeg aldri til å stemme for meg. Jeg ser tilbake på hverdager hvor jeg følte at alt egentlig var meningsløst, helger hvor jeg dro på fest og bare følte meg tom, og søvnløse netter hvor jeg lå og gruet meg til morgendagen og bekymret meg for fremtiden. Jeg ante ikke hva jeg ville, hvor jeg var på tur hen og jeg var redd. 

I mens jeg da gikk gravid, hadde jeg aldri følt meg mer levende. For første gang noensinne følte jeg at jeg gjorde noe som faktisk ga meg mening. Jeg opplevde noe som jeg ikke engang visste at jeg virkelig ønsket meg, og jeg innså at det var så sårt etterlengtet. Er det virkelig så ille det da? For meg har aldri å "leve livet" vært det å være på fest. Det har sjeldent fått meg til å føle bra, eller gitt meg noen verdifulle øyeblikk. Jeg levde da jeg snek meg ut om nettene for å møte kjæresten min, jeg levde da han kysset meg, og da vi kunne ligge våken om nettene for å snakke om alt og ingenting. Jeg levde når jeg fikk se babyen min på ultralyd, første gangen jeg fikk han lagt inntil meg, og nå lever jeg hvert eneste sekund jeg er sammen med han. 

Jeg er heldig. Jeg sier det ikke i et forsøk på å skryte, men fordi jeg er faen så takknemlig. Jeg tar det ikke for gitt. I likhet med alle andre så har jeg tatt dårlige og lite gjennomtenkte valg også. Men skal jeg virkelig sitte å grine over det nå? Livet går videre - jeg har gått videre. Jeg har et helt annerledes og ti ganger så mye bedre liv nå, og det er nok mye fordi jeg endelig har lært hva som er verdt å tenke på. Møter jeg motgang, så er ikke det første jeg vil å gjemme meg, men å kjempe. Jeg nekter å la noe eller noen ta i fra meg dette, fordi det betyr så alt for mye.

Jeg kunne ha latt fornuften bestemme, og fulgt alt som er "rett" å gjøre og ha på plass før man setter et barn til verden. Men jeg valgte å lytte til følelsene mine. Noe jeg har gjort i flere tilfeller, og noe som jeg er veldig glad for nå. Uansett hva som skulle skje, så kommer jeg aldri til å angre på det. Det ga meg trossalt noe så fantastisk fint som Theodor. Jeg klarer faktisk ikke å kjenne på noe nederlag av alt jeg "burde ha gjort først". Jeg vet jeg har tid, og vil klare det jeg vil klare. Jeg er bare fornøyd med å stå på et stabilt grunnlag med tanke på det mentale, følelsesmessig og livssituasjonen min. Noe mer enn det lengter jeg ikke etter akkurat nå.


#baby #babygutt #ungmor #ungmamma #mammalivet #mamma #mammablogg #kjærlighet #livet

Et helt halvt år

Nei, jeg skal ikke skrive om den boken av Jojo Moyes som alle av det kvinnelige kjønn leser eller har lest. Den skal jeg forresten få lest selv også, men jeg har ikke hatt tid til å få tak i den enda.



Nå er det snart en måned siden Theodor var et halvt år, men har drevet å utsatt dette innlegget.. Og etterhvert har det blitt glemt bort.

I morgest så jeg gjennom bilder fra hans første halvår, og det er nesten litt trist å innse at han har blitt så mye større, og aldri vil bli så liten som han var igjen. Jeg hadde lovet meg selv at jeg ikke skulle bli sentimental når det gjelder akkurat det. Hva er det egentlig å bli sentimental over? Jeg burde jo bare være glad for at han vokser, og for hver dag jeg får tilbringe tid med han. En hver alder har jo virkelig sin sjarm.. Helt til de kommer i tenårene, eller? Heldigvis leenge til enda. Heldigvis.

For 1 år siden i dag var jeg bare 17 uker på vei, og da så jeg for meg at jeg skulle få det bittelille nurket. Men ut kom det en nesten 4 kg tung bylt - som i følge jordmødrene hadde den største nyfødt-vommen de hadde sett. (Et resultat av at jeg nesten spiste meg ihjel under svangerskapet). Riktignok en helt fantastisk perfekt bylt. Han kunne ikke ha vært mindre, hatt et annet kjønn, mer hår på hodet eller vært noen andre enn min Theodor.

Jeg skulle egentlig skrive at vi har rukket å få gjort så mye dette halvåret, men det stemmer vel ikke helt da. Eller vi har gjort så mye som vi kunne gjøre. I tillegg har vi jo vært i Portugal! Han var jo bare fire måneder når han tok fly hele fire ganger, og besøkte et annet land. Ikke verst det. Men noe vi derimot ikke har rukket dette halvåret, som de fleste andre klarer, er dåp eller navnefest. Jeg brukte lang tid på å finne ut om det skulle bli dåp eller navnefest, og det var mye fram og tilbake med datoen. 

Hvorfor vi ikke har klart å ha det ene eller det andre enda, er rett og slett fordi jeg ikke har orket planleggingen. Et annet problem er at ikke alle i familien bor her på Mo, så ville egentlig ha det nå i sommer når alle var hjemme. Men nå har vi heller bestemt at det må bli neste gang alle er hjemme, og det er til jul! Joda, da vil han være 10 måneder. Mange mener nok at det er ganske sent, men det får bare bli slik. 

Siden jeg har brukt så mange uker på å få postet dette innlegget, så har jeg faktisk fått skaffet meg den boken "Et helt halvt år" nå. Den skal jeg få begynt på nå som Theodor tar seg en lur! Passer bra med overskriften, haha. Kanskje jeg rekker å lese tre sider :-)


#6måneder #6mnd #halvtår #baby #babygutt #ungmor #ungmamma #mammalivet #mamma #mammablogg

Theodor 5 måneder

Hei! Sent innlegg som vanlig.. Men dagen i dag har gått helt i fra meg. Jeg våknet i 5 tiden i morgest av at Theodor var urolig og veldig varm. Det viste seg at han hadde 40 i feber.. Heldigvis overnattet jeg og Theodor hos foreldrene mine, så de hjalp meg med å få gitt han Paracet osv. Noen timer senere dro jeg på jobb, og når jeg kom hjem igjen var jeg naturligvis trøtt. Så både jeg og Theodor har sovet ganske mye i dag. Men det trengtes, og tror formen hans er mye bedre nå!

Som overskriften sier, så er Theodor hele 5 måneder i dag. På 5 mnd kontrollen i går, så fant vi ut at han er 7635 gram og 69 cm! Han er akkurat på sin vekstkurve, som da er litt over gjennomsnittet. Han er en stor godklump som smiler dagen lang, skal putte alt i munnen, og elsker å ligge i bare bleien og gripe etter tærne sine. Rangler og biteleker er plutselig veldig interessante, og siklesmekker har det blitt et enormt forbruk av. 

Det virker som om det meste er morsomt også. Han kan begynne å le bare ved øyekontakt, men "Titt-tei", "Klappe søte" og "Borte-bø" er spesielt gøy! Ellers er han rolig og fornøyd, slik som han har vært siden dag én. I følge helsesøsteren så kan den roen være en del av personligheten hans, og noe som han kan ha med seg resten av livet. Han er heller ikke den ivrigste når han ligger på gulvet. Han trives godt med å bare ligge på rygg og styre med lekene sine, men han har også rullet rundt fra både rygg til mage og fra mage til rygg!

Det herligste med så stor som han er nå, er at jeg merker at han er enda mer knyttet til meg og pappaen sin. Det er så veldig tydelig hvor mye vi faktisk betyr for han ♥ Ulempen er da at han er blitt mer skeptisk til andre som han ikke omgås så mye med. Men vi får da bare dra masse på besøk til familien, slik at han ikke blir usikker på noen av dem :-)

Ikke lenge til at jeg har en "halvtåring", kanskje på tide å få han døpt? Haha, det er neste prosjekt på listen! 

Theodor 3 måneder

Så var vi plutselig kommet hit da! I dag er familiens lille storsjarmør 3 måneder. Jeg har hørt at når det har gått 3 måneder, så er det "noe som skjer". Jeg vil si at jeg merket større forskjell etter 2 måneder, enn jeg gjør nå. Men jeg merker at det stadig blir bedre og lettere for oss, så noe har definitivt skjedd siden forrige måned.

Noe av det beste er nok det at han har fått døgnrytme. Han slokner som oftest rundt kl. 22 og sover til neste morgen. Våkner grytidlig, vel og merke. Selv er jeg nærmest i koma når jeg hører lyder fra senga hans, men av automatikk så henter jeg han og kobler han på puppen. Noen ganger kan jeg våkne 3 timer senere og bli overrasket over at han ligger inntil meg. Men når jeg ser han ligger og sover med åpen munn og har melk i munnviken, så skjønner jeg at det har gått rett for seg. Mett og fornøyd! Også lar han da mammaen sin sove til hun er uthvilt og gidder å stå opp. Dette er vel hovedgrunnen til at jeg nå klarer å få gjort mer om dagene. Eller jeg kan, hvis jeg vil. Ikke alltid at det skjer uansett om jeg er opplagt og er i fin form. Men før var det flere ganger at jeg ville, men så var det bare umulig. Da var det flere dager hvor jeg sto opp sent, skiftet bleier, ammet, og koste med han - også var plutselig hele dagen gått og det var tid for å legge seg igjen. Det var ihvertfall slik det kunne virke. Og det gikk jo greit i starten, men det er til å bli lei av etter noen uker.

På tirsdag er det tid for kontroll og vaksine. Jeg er litt spent på å få vite hvor mye han nøyaktig veier og hvor lang han er nå. På 6 ukers kontrollen var han en del større enn gjennomsnittet, og jeg tror han fortsatt er det. Han vokser så utrolig fort, og nå bruker han faktisk mest str. 68 i klær. Jeg visste at det ville gå fort, men så fort som dette hadde jeg aldri trodd. Jeg synes han kunne ha vært nyfødt-størrelse litt lenger. Men på en annen side, så er det veldig gøy å se at han utvikler seg. Merker det spesielt på motorikken og styrken. Senest i morgest våknet jeg av at han lå å sparket meg i magen. Og da mener jeg skikkelige spark hvor han ga alt han hadde, haha.. Det kjentes godt for meg som hadde keisersnitt for 3 måneder siden.

Gleden av å være sammen med han øker stadig også. Han babler masse, holder øyekontakt lenge, lytter, titter og viser interesse for alt som skjer rundt han. Hvis noen snakker eller synger til han, så bruker han som oftest å bli ivrig og svarer med masse lyder. I tillegg virker det av og til som om at han kjenner igjen de som bruker å være sammen med han. Han hadde ikke sett morfaren sin på 2 dager, og når han så han igjen lyste han fullstendig opp. Og en annen gang gliste han bredt når han bare hørte stemmen til farmoren sin. Begge gangene hadde han like før vært veldig sutrete, så det var tydelig noe med dem som gjorde han så glad.

Gleder meg veldig til å følge med på utviklingen hans de neste ukene. Venter bare på å få høre latteren hans for første gang, for den vil nok være helt herlig!


#baby #3måneder #babygutt #ungmamma #mamma #mammablogg

Familietid

Det er utrolig at det er mai allerede og snart full sommer.. I fjor på denne tiden var jeg russ, og det som var i tankene mine var stortsett bare tull og tøys, selv om at jeg ikke orket å ta det helt ut. Jeg var det man kan kalle for "slappruss" og trivdes med det. Men det var mye gøy også, og ser tilbake på det som en herlig tid!

I år har jeg naturligvis helt andre tanker og prioriteringer. Jeg har jo mammaperm og nyter dagene sammen med Theodor. Vi er veldig mye på besøk hos familien min. Det er så koselig, og vet at det betyr så mye for dem å tilbringe tid sammen med oss. I det siste har det da blitt en god del familietid. I tillegg var onkelen min på besøk fra Oslo for 2 uker siden. Men Theodor har jo også en del slekt på den andre siden, og de får han ikke møtt like ofte. Derfor var det så bra at vi dro en helg til Sortland, slik at flere i Rolf Martin sin familie fikk møtt han. Vi var også i konfirmasjon der, og forrige helg var vi i konfirmasjon til onkelen hans. Det har altså gått slag i slag!

- Noen bilder fra Sortland -

Theodor sitt første møte med tippoldemor på 92 år!

Theodor og oldemor




Fotografering av Theodor

Det ble ikke akkurat noe nyfødtfotografering av Theodor. Vi dro til fotograf først når han var litt over 3 uker, og da hadde han jo blitt så mye større. Han var jo stor når han ble født, så egentlig skulle vi bare ha dratt til fotograf med engang vi kom hjem fra sykehuset.. Men jeg hadde jo nettopp blitt mamma for første gang og alt var så nytt, så det var ikke akkurat det første jeg tenkte på og prioriterte. Skal huske på det til neste gang da! Litt synd at vi ikke fikk tatt bilder av han mens han sover, noe vi sikkert hadde fått til når han bare var 1 uke. Han våknet når vi kledde av han og var våken under hele fotograferingen. På slutten var han da sulten, trøtt og gretten, noe som synes på de siste bildene, haha. Men de ble uansett veldig fine! Bildene er tatt av Fredrik Holmin.














Theodor 2 uker

Nå er det litt over 2 uker siden jeg lå på føden med mitt nyfødte gull. På så kort tid føler jeg at jeg har opplevd mye fint og lært veldig mye. Jeg har bl.a lært at amming er mye mer gris enn først antatt. Det ligger strødd med gaskluter overalt her. Bleieskift kan som forventet være mye gris det også.. Spesielt når det som skulle ha havnet i bleien heller kommer på håndduken, på de rene klærne og opp på veggen. Heldigvis har jeg ikke blitt truffet selv enda. Men både amming og bleieskift er også mye mer kos enn det jeg hadde sett for meg. Amming er jo nærhet og kos i seg selv, og når han blir skiftet på ligger han som oftest våken, ser seg rundt og bare ser søt ut. Helt rolig og avslappet, mens foreldrene står å sier masse tull til han som han ikke forstår noe av. Jeg har også skjønt at jeg må sette håret mer opp i hestehale, hvis ikke kommer han til å slite det av meg tilslutt. 

På mandag hadde vi besøk av helsesøsteren som skal følge han i årene fremover. Hun hadde med seg vekt slik at vi fikk veid han og sjekket fremgangen hans. Den viste at han nå veier 4,5 kg! Det vil si at han faktisk har gått opp 900 g siden vi veide han på føden. Det er jo helt fantastisk. Ble litt overrasket over at han hadde lagt på seg så mye. Jeg som ser han hver dag synes ikke det ser ut som om han har vokst noe særlig. Men godt å få bekreftet at det går så bra med ammingen. Da gjør jeg ihvertfall noe riktig som mamma! Når jeg tenker meg om, så har jeg merket at noen av bodyene og pysjene i str. 56 har blitt trangere. Glad for at jeg ikke har kjøpt noe i str. 50, for han er rett og slett alt for lang.

Ellers er han en rolig baby. Han lager bare litt lyd for å si i fra om at noe plager han. Har faktisk ikke opplevd at han har grått lengre enn i ett minutt sammhengende. Så lenge vi gjør det han ber om, så er han heldigvis rolig og fornøyd. Han er en skikkelig kosegutt som elsker å bli holdt og bært rundt på. Merker at han er helt avhengig av oss når han er våken, og må ha kos for å klare å sovne igjen. Men det er vel slik det skal være. Man får jo ikke et barn for å bare la det ligge for seg selv.

Nå må jeg bare skynte meg å få postet dette innlegget. Ganske snart så vil han nok ha mat, og da har jeg sikkert ikke frie hender igjen før det blir natt. Dagene går jo til amming, bleieskift og kos, noe som jeg trives godt med. Alle sier jo at denne barselstiden går så fort, så jeg skal bare fortsette å nyte den! Har en del blogginnlegg som jeg skulle ha fått gjort ferdig, men det er selvfølgelig viktigere å bruke tiden på han. Elsker å være mammaen hans.


#nyfødt #baby #babygutt #ungmamma #mamma #mammablogg

Vår lille prins

Theodor Kappfjell Jensen
Født: 10.02.15 - Kl. 04:48
Vekt: 3920 g ★ Lengde: 53 cm ★ H.O: 37 cm

"Se så forelsket han er i deg! Han vet godt at du er moren hans." - Lille vakre gutten min så opp på meg med et studerende blikk, og jordmoren sa det så fint. Han hadde vært sammen med barnepleierne i mange timer, i mens jeg hadde sovet og prøvd å samle litt krefter. Fødselen var tøff for meg, så jeg følte meg mørbanket og i svime de to første døgnene etter at han hadde kommet til verden. Når han ble lagt inntil meg for å få mat, var det litt uvirkelig, men samtidig så fullstendig naturlig. Han var min og det var ekte, ikke noe tvil om det. Hele han glødet kjærlighet. En kjærlighet som gjorde at jeg følte meg komplett. Han vil være en del av meg resten av livet mitt, noe som bare er helt fantastisk. Gleder meg så ufattelig mye til å dele hver eneste dag med han i årene fremover. Jeg får virkelig ikke susset eller sett nok på han.. Ingenting er som å stryke leppene mot det mørkblonde håret, lukte på babyhuden hans eller å se dypt inn i de nydelige øynene. Alt er bare så perfekt med han. Åh, for en lykke ♥ 



 #nyfødt #babygutt #baby #gravid #graviditet #svangerskap #mamma #ungmamma #mammablogg

Samboertilværelsen

Jeg og Rolf Martin har vært samboere i over tre måneder nå, og det har gått over alle forventninger! I sommer turte jeg såvidt å tenke at vi skulle få muligheten til å flytte sammen nå. Jeg hadde egentlig innstilt meg på at jeg og den lille måtte bo hjemme hos foreldrene mine - noe jeg ikke så noe galt i. Men jeg er utvilsomt glad for at alt med leiligheten gikk i boks. Selv om det går mange tusen til husleie og mat, så er det absolutt verdt det. Det er ikke akkurat kjipt å tenke på at jeg kunne ha brukt de pengene på klær osv. En hel haug med klær og dilldall kunne ikke i nærheten ha gitt meg så mye glede som dette livet gjør. Det hadde uansett vært lite gjennomtenkt av meg å ikke kunne flytte ut pga det.



Før trengte vi selvfølgelig ikke å tenke på oppvaskpulver, dopapir, tannkrem osv, men nå har det blitt helt naturlig å bruke pengene våre på slike kjedelige ting. Vi kan jo ikke leve av inntekten til foreldrene våre resten av livet uansett. Nå som vi skal bli foreldre selv, så er det vel best at vi lærer å bli selvstendige og i stand til å tjene til livets opphold. Kjøleskapet er ikke plutselig fullt og klærne ligger ikke ferdig vasket og tørket. Hvis vi vil ha et godt utvalg med mat og rene klær, så er vi såklart nødt til å ordne med alt selv. Det er uansett så behagelig og godt å ha sitt eget sted. Vårt eget sted hvor vi kan ha det akkurat slik vi vil. Og hvis det skulle være at vi trenger hjelp til et eller annet, så har vi også noen supre familier som alltid stiller opp ♥


Nå er jeg mye mer utsatt for å bli tatt bilde av uten at jeg er klar over det selv. Er som oftest uheldige med bildene også, og de blir såklart sendt på snapchat. . Noe av det som irriterer meg mest. 

Helt ærlig, så fryktet jeg også at det skulle gå dårlig for oss å flytte sammen. Vi var jo vant med å være veldig mye sammen fra før av, og har sovet over hos hverandre utallige mange ganger disse fem årene. Likevel er det et stort steg å ta, men et enda større steg var jo allerede tatt før det. Graviditeten kom først, så man kan si at vi gjorde det hele i motsatt rekkefølge. Egentlig så burde man kanskje først finne ut om man kan holde ut som samboere, før man velger å få barn sammen. Men nå er jo ikke det alltid tilfellet. Noen ganger blir man bare nødt til å tilpasse seg etter det livet byr på. For noen går det nok ikke som man håpte, mens andre vil oppleve at det gjør forholdet enda sterkere.

Til nå vil jeg beskrive dette samboerskapet som fantastisk. Nei, pynter faktisk ikke på sannheten når jeg sier det, haha. . Det er klart at vi av og til kan krangle, være uenige og irritere hverandre, men alt det positive veier opp for det. Jeg må nok bare tåle at han gjør narr av trynet mitt på morgenen, plager meg litt og gjør meg fullstendig klar over at morgenånden min lukter død og fordervelse. (Hannes egen er ikke noe bedre, han bare innbiller seg det.) Så lenge han fortsetter å få meg til å le, koser med babymagen, kysser meg når jeg minst venter det og får meg til å føle så elsket - ja, da skal jeg ikke klage. Jeg vil si selv at jeg er en snill samboer, og selv om jeg er gravid så er jeg ikke mer "krevende". Han har ofte kompiser på besøk, han drar ut når han vil i helgene, de får ha både vors og nach her, og han slipper unna med å være litt sløv. Alltid irriterende å finne skittentøyet overalt bortsett fra der det skal være, men det klikker ikke for meg av den grunn. Vi begge liker å ha det ryddig og fint rundt oss, men vi kan også være veldig avslappende, også kalt "litt rotete". Men så lenge vi klarer å samarbeide og fordele oppgavene, så går det bra. Hvis jeg måtte ha gjort alt av husarbeidet alene, så hadde det gått betydelig mye utover humøret mitt - og igjen utover forholdet vårt. Det å finne balansen mellom å gi og ta, har så mye å si. 

Det er ikke noe tvil om at vi er heldige. Det er ikke alle i samme situasjon som har fått alt så fint tilrettelagt. Nå har vi fått muligheten til å tilpasse oss litt til voksenlivet, lage rutiner og lære mer om økonomi. Alt det før det dukker opp enda mer ansvar om ca to måneder. Selv om det kan være lett å havne i en "rosa boble" av å ha det så bra, så vil jeg aldri ta det for gitt. 
 


#samboerskap #samboere #kjærlighet #kjærester #gravid #graviditet #svangerskap #ungmamma #mamma #mammablogg

Ny bebis i familien

Hei! Dagen i dag har virkelig vært innholdsrik. I morgest sto jeg opp sammen med to venninner, som lå over her i natt. Vi lagde god frokost og så litt på film. I går kveld ble det hjemmelaget pizza og også film såklart. Koselig kveld og sleepover som vi må gjøre flere ganger. Lettvint å bare plassere Rolf Martin på gjesterommet da. Haha, regner med det går greit.

I går kveld kom moren og stefaren til Rolf Martin hjem med en 9 uker gammel valp fra Sverige. Vi måtte selvfølgelig dra innom de i dag for å møte på den lille. Helt nydelig finsk lapphund som har fått navnet Ask. Når det er noe så skjønt å ta bilde av, så måtte jeg jo gripe muligheten og ta så mange som mulig. 


"Suss" måtte jeg få, noe som tok litt av. 

Da vi kom hjem igjen fikk vi besøk av pappan og lillesøsteren til Rolf Martin. Måtte jo ta et bilde av de også da. Haha, ingen slipper unna bloggen.

Etter det så dro jeg en liten tur hjem til mine egne foreldre. Der var det servert kaker og is for lillebroren min som fylte 14 år i dag! Tviler på at han gjør noe så teit som å lese bloggen min, men hvis han gjør det så må jeg jo si; gratulerer med dagen, lille gullklomp ♥ Neida, joda. Jeg fikk nemlig ikke møtt han da jeg kom dit, for da hadde han allerede blitt lei av familien og satt seg på rommet for å være opptatt med sitt. Fjortiser as. 

Håper deres søndag var like fin som min! I morgen er det påan igjen med jobb og vanlige rutiner.. 


#hverdag #husdyr #hund #valp #finsklapphund #familie

Bildedryss: Min sommer (2/2)

JULI

Selv om jeg var borte i bare 1 uke, så var det godt å komme hjem til kjæresten igjen. Nesten like godt som det var å spise noe annet enn tyrkisk mat, ris og chips. Også har jeg tydeligvis pyntet meg og vært på et eller annet som jeg ikke husker. 

Jeg og Rolf Martin var en tur i Konsvikosen på hytta til faren hans. Hadde det veldig koselig med de søteste småsøstrene!


Nesten med engang vi kom hjem fra Konsvikosen tok vi oss en tur til Hauknestind. Alt for varmt og alt for mye veps og klegg, men likevel herlig i så fin natur og fint vær. 


I midten av juli ble jeg med Karoline til familiehytta på idylliske Sleneset ♥


AUGUST

12. august overtok vi leiligheten og kunne offisielt kalle oss for samboere! 

Vi var rask med å flytte inn, og hadde flere koselige kvelder alene og sammen med andre.

I slutten av august offentliggjorde jeg nyheten om at vi skal bli foreldre i februar ♥

Må tilslutt tilføye at jeg kjente tydelig bevegelse for første gang i dag! Det var virkelig en gledelig overraskelse. Godt å vite at det er liv inni der. 


#bildedryss #sommer #sommer14 #sleneset #konsvikosen #hauknestind #fjelltur #samboere #foreldre #familie 

Bildedryss: Min sommer (1/2)

MAI / JUNI

De siste dagene av mai og første dagen av juni ble tilbragt i Umeå. Vi var mange fra ID3B som dro dit på klassetur! Samtidig som vi var der, var det også en stor studentfestival kalt for Brannböllsyran. Der var det artister som Martin Garrix, Tove Lo og Broiler. En festival som det absolutt var verdt å dra på. Fulle, gale og hyggelige svensker overalt og god stemning.

Jeg drakk litt første dagen jeg var der, men var så mektig lei etter russetiden. Det var såvidt jeg fikk i meg noe.. Noe jeg ble glad for dagen etter, for da fant jeg nemlig ut at jeg var gravid. Mensen skulle komme den dagen, og når den ikke gjorde det, kjente jeg på kroppen at jeg visste hvorfor. Dro til nærmeste butikk for å kjøpe test, og fikk litt senere bekreftet det jeg hadde på følelsen. Fant altså ut at jeg var gravid da jeg bare hadde vært det i 2 uker!

JUNI



I begynnelsen av juni hadde vi helt fantastisk vær. Rett etter skolen var det enten å dra jobb eller å bare nyte finværet. Var så mye sammen med Rolf Martin at jeg nærmest bodde hos han. Forelsket og uadskillelig såklart. Vi koste oss noen ganger på uteservering i sentrum, dro på piknik og nøt late dager. Dette var faktisk vår sjette sommer sammen! Selv om vi har hatt dårlige perioder ellers på året, så har vi alle disse 5 årene hatt det fint sammen på sommeren. Ikke noe tvil om at sommer er vår årstid.. Spesielt når det faktisk var da vi møttes, ble forelsket og gikk fra å være barn til tåpelige tenåringer. 

Været fortsatte å holde seg på sitt fineste senere i juni også. Jeg og Rolf Martin gikk noen turer i skogen og ble spist av mygg. 19.juni dro vi sammen på skoleavslutning for avgangselevene. 3 fine og turbulente år var endelig overstått! Som dere kan se så hadde jeg på meg kofta mi. Må jo bruke den så mye jeg kan.

Jeg var fortsatt mye sammen med kjæresten, men ganske snart skulle jeg dra på jentetur til Tyrkia!

Like før jeg dro til Tyrkia begynte vi også å se etter leilighet og var på noen visninger. Dette er bilder fra en annen leilighet som var til salgs her på Langmoheia, men den var ikke like fin som den vi valgte tilslutt. Veldig veldig glad for at det ble den vi har nå!

JUNI / JULI

 

26.juni var vi fem jenter som ankommet Oba i Tyrkia. For meg ble jo ikke dette noen partytur, men koste meg masse uansett. Utrolig godt med late dager ved bassengkanten og på stranden, og ikke minst det å få masse sol på kroppen. Jeg fikk raskt farge og ble heldigvis ikke noe solbrent! Kjente at det ble nok med bare 1 uke, da jeg ble så lei av maten på slutten.. Det er jo ulempen med all inclusive. Men også litt luksus å bare kan hente seg masse brus i løpet av dagen, og spise ubegrenset til frokost, lunsj og middag. 

Vi bodde på Katya Hotel i Oba. Hotellet lå bare 5 minutter med taxi unna Alanya, og stranden lå rett over veien. Likte hotellet godt, og som dere kan se så var rommene fine! Absolutt et hotell jeg vil anbefale. 



Selv om jeg ikke drakk ble jeg med to turer inn til Alanya på kveldstid. Når jeg først var der, så måtte jeg jo bli med for å utforske utelivet litt og møte på andre skandinavere :-)

Ble alt for mange bilder til å legge ut i ett innlegg, så bilder fra juli og august kommer i morgen!

#bildedryss #sommer #sommer14 #tyrkia #alanya #umeå #brännbollsyran #festival

En stor nyhet

Jeg trodde aldri at jeg skulle fortelle om dette på bloggen min, men det føles som den perfekte plassen å kunne komme med denne nyheten. Da får jeg også muligheten til å skrive fra meg alt jeg har på hjertet. Det har seg slik at jeg nå er gravid i uke 15 og da venter barn med kjæresten min i februar! Selv om det ikke har begynt å vises noe særlig på magen min, så synes jeg det var på tide å offentliggjøre nyheten. Familie og venner fikk vite om det i uke 11, men jeg ville vente litt til med å fortelle det til alle og enhver. Selv om jeg har fått med meg at en del har spekulert på om jeg var det og at det har blitt spredt et rykte om det. Gudene må vite hvordan det har spredt seg som ild i tørt gress for flere uker siden. Jeg har jo selvfølgelig holdt meg unna alkohol siden jeg fant ut at jeg var det, og folk har jo lurt og spurt hvorfor. Jeg var jo blant annet på jentetur i Tyrkia uten å røre alkohol. Jeg skjønner jo også at noen jeg har fortalt det til kunne ha fortalt det til noen andre, og slik har det bare fortsatt videre. Men jeg forstår nysgjerrigheten og interessen, så jeg blir ikke sur eller irritert. Brydde meg ikke så mye om det heller. Jeg ble mer overrasket over å høre at folk jeg ikke engang kjenner og så vidt vet hvem er, faktisk har spurt vennene mine om det de hadde hørt var sant. Etter uke 13 begynte jeg selv å fortelle det til folk jeg kjenner, og ville ikke holde det hemmelig lenger uansett.

Til de som måtte lure så var ikke graviditeten planlagt, men det første som slo meg når jeg så den positive graviditetstesten var at jeg ville ha dette barnet. Det eneste jeg bekymret meg for var hvordan kjæresten, familien og vennene mine ville ta i mot nyheten. Vi er jo veldig ung, og har foreløpig ingen annen utdanning enn videregående. Men vi har begge jobber vi trives godt i, stabil økonomi, kjæresten min er nå i gang med studiene, vi har vår egen leilighet, fantastisk familie som støtter oss fullt ut og vi har rikelig med energi og kjærlighet. Barnet vårt vil få alt og enda mer, og jeg skal selvfølgelig gjøre alt for å være den beste mammaen og sørge for en trygg og fin oppvekst. Jeg vet også at kjæresten min vil bli en fantastisk pappa, og at kjærligheten hans for dette barnet vil overgå alt annet. Som sagt, så var det første som slo meg at jeg virkelig ville ha dette barnet. Det er fullt og holdent velkommen til vår verden og inn i hjertene våre. 

Jeg var på sykehuset og tok ultralyd i slutten av uke 11. Grunnen til det var at jeg ville få stadfestet hvor langt jeg var på vei og at alt så ut til å være i orden. Jeg vet at dette er uvanlig og at man som regel ikke får ta gratis ultralyd før i uke 17 eller senere, men fastlegen min var så snill og hjelpsom og ga meg henvisning til det. Under undersøkelsen ble jeg veldig overrasket over hvor klart og tydelig detaljene på skjermen var. Jeg kunne se et lite rundt hode, med en liten kropp og en pitteliten arm som lå bøyd mot hodet. I midten kunne jeg også se rask blinking - altså hjertet som slo ♥ Min første reaksjon var å kjenne stor og voldsom glede over det... Jeg smilte, og fortalte gynekologen at det var veldig rart og uvirkelig å se. I tillegg var det spesielt å faktisk se med mine egne øyne hva som vokste inni meg, og betryggende at fosteret så helt friskt og fint ut med gode hjerteslag. Det var en helt fantastisk følelse. Nå gleder jeg meg bare veldig til jeg skal på ordinær ultralyd om litt over 2 uker, hvor jeg får se utviklingen og forhåpentligvis får vite kjønnet! Er allerede blitt så utålmodig og har nervene i høyspenn. Merker jeg også er noe nervøs, men satser på at jeg bare får gode nyheter. 


Som dere kan se, så har jeg allerede handlet litt.. Haha, fristelsen er alt for stor når det finnes så mye søte klær. 

Nå er jeg spent på hvilke tilbakemeldinger jeg vil få og hvordan folk vil reagere på dette. Jeg er forberedt på at det kan være forskjellig, men håper de aller fleste vil synes at det er positivt og bare være hyggelige. Vi er riktignok veldig ung og må legge om på litt planer, men jeg er klar til å ta utfordringen på strak arm. Har lært at livet er utrolig uforutsigbart og nærmest umulig å planlegge. Noen ganger vil det gå som man håpet og ønsket, andre ganger vil det gå helt feil vei. Akkurat nå kunne jeg ikke engang ha drømt om å ha det bedre  ♥ Tenk, om noen måneder har jeg et barn sammen med gutten jeg forelsket meg i når jeg bare var 13 år(!). Litt skremmende og uvirkelig, men gud så herlig likevel. Livet er merkelig sånn sett. 

Håper dere vil følge meg på ferden videre. Selv synes jeg den er virkelig spennende :-)

#graviditet #svangerskap #mamma #mammablogg

Klar for et nytt år

Hei, og godt nyttår! Det har enda ikke helt gått opp for meg at vi er i et nytt år nå.. 2013. Alt går så fort. Og har på følelsen at dette året kommer til å gå enda fortere, men jeg må bare være flink til å utnytte det mest mulig. Det er så mye å se frem til at jeg kan egentlig ikke gjøre noe annet enn å bare smile akkurat nå. Håper at dette året kan bli mitt år på så mange måter. Hvertfall et veldig bra et. Er så ufattelig klar for det, og jeg har faktisk troen nå. 


Hadde en koselig nyttårsaften i går med blant annet verdens beste og kjekkeste gutt ♥ Føles litt "for godt til å være sant" at vi faktisk har gått inn i vårt fjerde år sammen. Gleder meg så utrolig mye til alt det fine vi skal oppleve dette året også!

Photoshoot med kjæresten min



Utrolig gøy photoshoot! Ble veldig fornøyd med mange av bildene. Elsker gutten min♥

Gratulerer med dagen, søster!

I dag fyller storesøsteren min hele 20 år! Utrolig hvor fort tiden har gått. Gratulerer så mye med dagen, søster♥ Håper du får en fantastisk dag!

No matter how hard things seem..


..true love will aide you through it. 

33 months

Le Paradis de Nina

Fikk denne parfymen i feriegave fra Riga av verdens herligste gutt! Sykt god lukt som i tillegg vekker minner, spesielt for kjæresten. Brukte nemlig nesten den samme de første gangene vi brukte å møtes, bare at det var et rødt eple i stedet for rosa. Duften er veldig lik - om ikke samme som den jeg hadde, han bare måtte kjøpe rosa fordi den var så søt. Husker at han så ofte brukte å kommentere at jeg luktet så godt! haha. Søtt at han husket det

Nå skal jeg se litt Californication, og forhåpentligvis være litt trøtt etter det. Fantastisk døgnrytme..

 

Påskekos

Hei! Sitter nå ganske godt plantet i sofaen og ser noe random på TV'en. Er så sinnsykt trøtt, men skal likevel få til å få postet dette innlegget snarest. Kom hjem fra Kåtaviken i Sverige i går etter å ha vært der og storkoset meg hele påsken. Har hatt en suuper påskeferie med blant annet verdens beste gutt♥ Tok en god del med bilder, så må vel slenge med de fleste! Enjoy.





Min første skitur på sikkert 2 år! Haha, sprek.

 



/iphone

 Ble selvfølgelig noen skuterbilder av kjæresten også:


Flink til å kjøre seg fast hvertfall.




♥


/iphone. yo

Drag'en på søndag:



Bah, nå gidder jeg ikke mer. Må vel stupe til sengs sånn at jeg kanskje klarer å overleve forberedelsen til tentamen i morgen...

Snakkes neste gang jeg faktisk gidder å "blogge"!:-) 

 

 

Kathinka K. Herbst

Hei! Mitt navn er Kathinka Kappfjell Herbst. Jeg er 19 år og bor i Mo i Rana med kjæresten min. 10.02.15 var vi så heldig å bli foreldre til en liten gutt Her på bloggen vil du få et innblikk i hverdagen min som mamma, mine tanker og det som ellers interesserer meg. Håper du liker den!


KONTAKT:
» kathinka95@hotmail.com «
leser bloggen akkurat nå!

Følg bloggen


Follow



Blogglisten

Instagram

Siste kommentarer

© Copyright

Alle bilder på denne bloggen er tatt av meg, hvis det ikke står noe annet. Det er ikke lov å kopiere bilder, tekst eller annet innhold uten min tillatelse! Hvis det er noe her du vil bruke, så er det bare å spørre :-)


hits