Savner graviditeten

Jeg må bare si dette før jeg skremmer samboeren og familien; jeg har ikke planer om å bli gravid nå, haha. Jeg tenker bare tilbake på denne tiden i fjor, og føler meg utrolig heldig. Jeg trivdes så godt som gravid, og det spesielt mellom uke 20 og 30. På denne tiden ble gravidmagen godt synlig, jeg hadde mye energi, følte meg fin som gravid og var generelt bare glad for alt! Etterhvert som magen ble større ble det naturligvis mer tungt. Mot slutten var det ikke mye energi å hente, og følte meg ikke akkurat "fresh". Men alt det positive slår lett det som ikke var fullt så herlig, og derfor kan jeg kjenne på et lite savn!

Det lille savnet har jeg i grunn kjent på siden Theodor var rundt 4 måneder, noe jeg synes er litt skremmende tidlig. Det er som et slags innstinkt som bare kommer enten jeg vil det eller ikke. Det kjennes spesielt når jeg ser gravide og nyfødte babyer. Jeg skjønner nesten ikke hvordan det er mulig når jeg faktisk nylig har vært gravid i 9 måneder, og nå har en baby selv. Men heldigvis er jeg også rask med å tenke realistisk.


Bilde fra oktober i fjor.

Jeg tenker at uansett hvor mye jeg koste meg som gravid og i barseltiden, så må jeg huske på at det er så mye mer enn det. Det er ikke bare søte små babyklær, Instagram-bilder, babykos og lykkerus. Etter 9 måneder er det fødsel, som kan bli like tøff som første, og så ville hverdagen som tobarnsmor ha startet for fullt. Jeg vet hvor mye tid og energi bare ett småbarn krever, så klarer nesten ikke å forestille meg å ha to små. Ikke bare én som skal ha morgenstell, kveldsstell, mat flere ganger om dagen, klær, utstyr, oppmerksomhet, og som skal legges for natten. Dobbelt så mye ansvar, dobbelt så dyrt, enda mer tidskrevende og enda mindre tid for meg selv. Men såklart - dobbelt så mye kjærlighet. Men noen ganger er kanskje ikke kjærlighet det eneste jeg burde tenke på. I hvertfall ikke allerede nå. 

Jeg må jo også få tid til å utvikle meg selv, og til å være noe mer enn en mamma. Akkurat det blir vel kanskje dobbelt så vanskelig med en til. Og han jeg har fra før av blir bare større for hver dag. Har en anelse på at han kommer til å være en turbo fra første krabbetak, så nå blir jeg nesten sliten og redd av bare tanken på å løpe som høygravid etter han. I tillegg er det jo "risikabelt" nok å få ett barn før andre ting i livet er på plass, så det å ha to tette før det, det vil ikke være bare bare. Men jeg kan betrygge meg med at det absolutt ikke er noe hastverk! Samtidig som at jeg forstår litt hvorfor noen ikke venter så lenge med å bli gravid på nytt, fordi jeg har faktisk kjent litt på den lysten selv. 


#gravid #graviditet #svangerskap #baby #babygutt #ungmor #ungmamma #mammalivet #mamma #mammablogg

Barseloppholdet

I går ryddet jeg litt i bildene mine, og når jeg kom til de fra barseloppholdet, kom jeg på at jeg aldri la de ut på bloggen. Det var egentlig meningen, men jeg glemte det bort av en eller annen grunn. Så dette innlegget har bare ligget som "utkast" i flere måneder. Derfor blir det nå litt mimring tilbake til Theodor sine første dager som verdensborger! 



På grunn av keisersnittet, så ble jeg anbefalt å være på barsel i 4-5 dager. Jeg var der i 4 dager og synes det var mer enn nok. Men jeg trivdes faktisk der, og hadde ikke akkurat noe hastverk med å komme meg hjem. Synes det var behagelig med den roen som var der. Når vi omsider dro hjem, så følte jeg meg klar for det og gledet meg til en annerledes hverdag som mamma!

Dagen etter fødselen følte jeg meg naturligvis som en skikkelig nybegynner, og var litt redd for å gjøre noe feil med Theodor. Jeg spurte jordmødrene og barnepleierne om alt mulig. Til og med om "dét og dét" var greit. En av de sa tilslutt "det bestemmer du helt selv, det er jo ditt barn". Måtte le litt av meg selv da. Men dag 2 og resten av oppholdet, så var det som om noe skjedde. Jeg ble selvsikker og følte jeg visste akkurat hva jeg skulle gjøre. Jeg trengte ikke særlig hjelp etter det, men det var likevel betryggende å vite at barnepleierne var i nærheten.

Rolf Martin var også der sammen med oss noen timer hver dag. Da ble det selvfølgelig en del bleieskift på han! Selv var jeg litt skrøpelig etter keisersnittet og hadde vondt, men var oppe og gikk så fort jeg var i stand til det. 





Vi fikk også besøk av familie og venner hver dag. De første møtene måtte selvfølgelig dokumenteres! 


Morfar, eller "Aajja" som han da vil bli kalt. Det betyr bestefar på sørsamisk.


Lillesøsteren til Rolf Martin. Tante Helene :-)


Gudmor Karoline!


Så utrolig stolt!
(Jeg tok forresten den fæle etterveksten like etter at vi kom hjem, haha)


Fullt påkledd og klar for hjemreise her! Den fleecedressen klarte han ikke å fylle her, men når vi kom hjem ble den veldig fort for liten..

Oppsummering av svangerskapet

I dag er det faktisk nøyaktig 1 år siden at jeg fant ut at jeg var gravid med Theodor. Når jeg først oppdaget det, så var det livet jeg har nå bare helt fjernt. Det var vanskelig å se for seg hvordan det ville bli for oss tre, men jeg var optimistisk. Heldigvis ble det til og med bedre enn det jeg kunne forestille meg. Tenk at det lille frøet som da lå i livmoren min, har utviklet seg til å i dag være verdens fineste baby på snart 7 kg 

Jeg er glad for at jeg blogget så mye som mulig i svangerskapet. Det er så koselig å gå tilbake i arkivet og se på bildene osv. Tenker tilbake på hvor spent og glad jeg var de månedene som gravid. Jeg var virkelig heldig med dette svangerskapet, og slapp unna de verste plagene. Ikke har jeg vært en hormonell bombe heller, i hvertfall ikke noe mer enn til vanlig, og formen var som oftest på topp. Vil faktisk si at jeg allerede savner graviditeten litt. Spesielt de første ukene når vi ikke visste kjønnet, og ikke minst det å kjenne spark og bevegelser! Hele svangerskapet var i grunn bare en spennende og herlig periode.

 

1.TRIMESTER (1-12.UKE)

UKE 4. 31.mai viste graviditetstesten positiv. Da var jeg i Umeå på klassetur og vi skulle på festival. Jeg fikk en følelse på at jeg kunne være gravid, og jeg klarte ikke helt å slappe av før jeg fikk kjøpt en test. Ville selvfølgelig ikke drikke alkohol hvis det viste seg at jeg var det. 

På testen sto det da "Gravid" og da skjønte jeg at livet mitt var snudd på hodet. Selv om jeg ble livredd, så kjente jeg en slags lykkerus der og da.

1. juni fortalte jeg om graviditeten til Rolf Martin. Jeg klarte ikke å slutte å le, og måtte tvinge ut ordene. Det var bare så hysterisk morsomt å se for seg reaksjonen hans. Den var ganske morsom også.
 

UKE 5 - 10. Dagene gikk som normalt og vi koste oss med mye fint sommervær. Jeg kjente ingen tegn på at jeg faktisk var gravid, gikk bare rundt med tanken på det i bakhodet. Jeg hadde enda ikke fortalt det til noen i familien, så gruet meg litt til det.
 

UKE 11. Denne uken fortalte jeg om nyheten til familien. De tok det veldig fint, og jeg følte jeg fikk god støtte og oppmuntring! Det var veldig godt at jeg endelig kunne begynne å glede meg skikkelig og kjøpe babyklær osv.

Samme uken var jeg også på tidlig ultralyd hvor jeg fikk se et bittelite foster med et bankende hjerte.

 

2.TRIMESTER (13-28.UKE)

UKE 15. 21. august publiserte jeg dette innlegget, hvor jeg offentlig delte nyheten om at vi skulle bli foreldre. Da ble jeg også noe jeg aldri hadde trodd at jeg kom til å bli, nemlig en mammablogger.. Haha.
 

UKE 16. 26. august fikk jeg høre hjerterytmen hans for første gang på svangerskapskontroll.
 

UKE 18. 7. september kjente jeg de første tydelige bevegelsene! Jeg hadde spekulert på om jeg hadde kjent noe tidligere, men var ikke helt sikker. Men den dagen var det så kraftig at det umulig kunne være bare innbilning.


UKE 18. 10. september var vi på ordinær ultralyd. Der fikk vi vite at vi ventet en liten gutt, og at alt så fint ut med han ♡ Du kan lese innlegget om ultralyden HER!
 

UKE 22. På denne tiden begynte magen å vokse raskere, og jeg følte meg mer gravid pga det. Resten av svangerskapet gikk jeg gradvis opp i vekt, la på meg totalt 16-17 kg. 

 



UKE 26. 5. november var jeg og mamma på 3D-ultralyd i Trondheim. Blogginnlegget om det finner du her HER!

 

3.TRIMESTER (29-40.UKE)

UKE 31. 10. desember ble jeg sykemeldt fra jobb ut resten av svangerskapet. Da ble det for tungt for meg å stå oppreist lenge. Jeg ble mer plaget med kynnere og lettere sliten. Veldig glad for at jeg ble sykemeldt i denne tiden! Uansett om at det da førte til at jeg ble uten penger i flere uker pga tull med NAV. Det var verdt det.
 

UKE 32 - 39. I siste del av svangerskapet feiret vi jul og nyttår, deretter var det siste innspurt med forberedelser. Var naturligvis lei av å gå gravid, og var veldig klar for å få prinsen min!
 



UKE 40 - FØDSEL! På selveste termindatoen 9. februar startet fødselen. Et langt og slitsomt døgn senere, så kom endelig Theodor til verden. 10. februar kl. 04:48 - mitt livs beste øyeblikk  Fødselen kan du lese om HER

Min fødselsopplevelse


- Det første tegnet -

Det var sent på søndagskvelden og jeg begynte å bli trøtt. Jeg så opp på veggklokken som henger over spisebordet, og så at den hadde bikket litt over midnatt. Det betydde at det nå var termindato! Datoen jeg hadde ventet så lenge på, men som jeg ikke helt hadde troen på. Jeg hadde ikke kjent noen tegn til fødsel, så jeg innstilte meg på at jeg sikkert måtte gå noen dager over termin.. Men plutselig fikk jeg en trang til å massere meg selv i korsryggen. Det gjorde litt vondt, men var ikke så ille at jeg tenkte så mye over det da.

En halvtime senere kjente jeg fortsatt smerte i korsryggen, og jeg begynte å massere hardere og oftere. Etterhvert begynte jeg å mistenke at det kunne være de første milde fødselsriene jeg kjente. Tilslutt sa jeg til Rolf Martin at jeg bare måtte legge meg. Hvis det faktisk var tegn på fødsel, så ville jeg helst være mest mulig uthvilt. Samtidig prøvde jeg å ikke få for høye forhåpninger, og når jeg la meg så planla jeg faktisk å dra en tur til byen neste morgen. Overbeviste egentlig meg selv om at det var falsk alarm, og at det kom til å gå over i løpet av natten.


- En tur innom føden -

I halv 6 tiden på morgenen våknet jeg av en enda mer intens smerte i korsryggen. Det gjorde bare vondt å ligge i sengen, så jeg sto opp og tuslet på badet. Det tok ikke lang tid før jeg merket at smerten kom og gikk med jevne mellomrom. Jeg mistenkte sterkt at det var rier. For å bli helt sikker, så brukte jeg rieteller på mobilen og telte de i en halvtime. Da var jeg ikke tvil lenger.. Nå var det faktisk noe på gang. Jeg ringte da til fødeavdelingen, og fortalte at jeg mest sannsynlig hadde fødselsrier. Jeg forklarte hvor lang tid det var i mellom hver ri osv, og spurte hva jeg nå skulle gjøre. Da fikk jeg beskjed om å komme dit på sjekk. Men jeg kjente på kroppen at det enda var tidlig, så jeg var langt i fra stresset eller urolig. Jeg var faktisk overraskende avslappet, selv om at jeg skjønte at jeg skulle gjennom en fødsel samme dag. Jeg brukte god tid på å stelle meg, spiste en god frokost og gikk litt rundt i leiligheten. Etterhvert ringte jeg foreldrene mine og fortalte hva som foregikk, og fikk faren min til å hente meg og Rolf Martin.

Når vi ankom fødeavdelingen ble vi tatt i mot av en jordmorstudent. Hun tok oss med på et mottagelsesrom, hvor hun sjekket om jeg hadde fått noe åpning. Hun fortalte at livmorshalstappen hadde flatet helt ut, og at hun så at jeg hadde gode rier. Det betydde at fødselen definitivt var i gang, men slik som jeg trodde selv, så bekreftet hun at det enda var veldig tidlig. Det var i første del av åpningsfasen, og det kunne ta lang tid før det skjedde noe mer. Hun sa at vi derfor kunne vente der på sykehuset hvis vi ville, eller dra hjem igjen og bare la tiden gå med å ha en "vanlig dag".


- Ventetid -

Vi bestemte oss for å dra hjem hos moren til Rolf Martin. Det var like i nærheten, og vi tenkte det ville være koselig og vente der. Når vi kom dit var vi begge trøtte, så vi var rask med å finne hver vår sofa og prøvde å få sovet litt. Naturligvis ikke like enkelt for meg, som det var for han. Tror jeg klarte å sove i maks ett kvarter, og resten av tiden gikk jeg rundt omkring i stua og peste. Heldigvis gikk tiden fort, og er glad for at vi var der i stedet for på sykehuset. Jeg tror nok tiden hadde gått betraktelig mye saktere, hvis vi skulle ha trådd i gangen på fødeavdelingen. Hjemme hos moren til Rolf Martin fikk vi spist middag og kost oss før vi måtte dra til sykehuset. 

Når jeg visste at magen snart ville forsvinne, så måtte jeg såklart ta noen siste bilder av den. Den var så ekstremt tung og hard, og jeg hadde skikkelig nedpress. Kan ikke si at jeg akkurat savner den.. Haha. Helt utrolig at jeg har vært så svær!


- Nå må vi dra! -

I 6 tiden kjente jeg at riene tok litt mer tak, og at det ikke var like enkelt å sitte i ro. Jeg ville holde ut så lenge som mulig før vi dro til sykehuset, men tilslutt kom det til et punkt hvor jeg ikke følte meg like trygg lenger. Jeg kjente at det var på tide å komme seg avgårde til føden. Da ringte jeg dit og sa at vi snart kom, fordi riene hadde bygget seg såpass opp og jeg ville føle meg mer trygg der. På det stadiet var riene veldig vonde. Hvis jeg skulle ha ventet noe lenger, så måtte jeg nesten ha blitt bært inn på sykehuset. Vi måtte faktisk time det slik at jeg slapp å få ri i mens vi gikk gjennom sykehuset og mot fødeavdeligen. Så Rolf Martin fulgte med på pulsklokken sin, og kunne faktisk si til meg "nå får du en ri" - og nøyaktig da kjente jeg det også. Med engang jeg hadde pause så forlot vi bilen og gikk til fødeavdelingen. Husker jeg tenkte at vi faktisk ikke kom til å forlate den bygningen igjen uten å ha et lite barn sammen med oss. Det var så rart.. Vi var bare to som gikk inn, men vi kom til å være tre som dro derfra noen dager senere.


- Vannet går -

Når vi ankom fødeavdelingen sjekket en jordmor om åpningen hadde blitt noe større. Hun kunne fortelle at åpningen var blitt 2-3 cm, men det betydde ikke at fødselen var like rundt hjørnet. Jeg var enda i åningsfasen, og hun sa det kunne i verste fall ta opp mot 1-2 døgn før fødselen faktisk var i gang. Vi kunne da dra hjem igjen hvis vi ville, men vi bestemte oss med engang for å bli igjen der. Jeg hadde en sterk følelse på at det ikke var snakk om mange timer igjen. Så vi la fra oss ytterklærne og fødebagen på mottagelsesrommet og ruslet bort til oppholdsrommet. Der satt vi oss ned for å slappe av og se på TV. Etter å ha ligget på sofaen der i ca. ett kvarter, så måtte jeg brått hoppe opp fra den. Da hadde jeg først hørt et "plopp", og så kjent at det begynte å renne nedentil. Jeg klarte akkurat å komme meg opp på føttene, før det bare fosset ut fostervann. Akkurat i det vannet kom, så fikk jeg en ri som var... helt grusom. Jeg ble nødt til å gripe tak i kanten på sofabordet i mens jeg skalv og lot tårene sprette ut. Rolf Martin fikk bryskt beskjed om å hente jordmoren, og fortelle henne hva som hadde skjedd. Husker jeg ble litt sjokkert, og trengte litt tid på å innse at NÅ var det virkelig i gang. Og det var faen så vondt.

Vi ruslet tilbake til mottagelsesrommet, hvor jeg fikk kledd på meg en sykehusskjorte og lagt meg ned. Fant fort ut at det var for vondt å ligge, og at jeg heller måtte gå å stille meg i dusjen. Der skrudde jeg på nærmest kokende varmt vann og ble helt rød på kroppen, men det var bare det som var bra nok til å lindre smertene. Jeg ble stående der en stund helt til jordmorstudenten som skulle være sammen med oss under fødselen, kom og spurte om jeg heller ville legge meg i badekaret. Det takket jeg gledelig ja til, og gikk da bort til fødestuen hvor badekaret var. Jeg syntes faktisk det var litt koselig der. Det var i hvertfall beroligende. Radioen sto på, lyset var dempet, og jeg bare satt der med overkroppen lent over kanten på badekaret, samtidig som jeg småpratet med Rolf Martin og jordmorstudenten.


- Aktiv fødsel -

Etter å ha sittet en god stund i badekaret, så begynte det varme vannet å gi for lite smertelindring. Jeg måtte komme meg på fødesengen og heller få lystgass. Jordmoren sjekket åpningen, og det viste seg at jeg da hadde fått 4 cm åpning. Hun sa at kroppen min jobbet godt, og at det nå kunne gå fort. På dette stadiet ble riene mer og mer intense. Jeg var altså i aktiv fødsel. Etter dette syntes jeg alt rundt ble "blurry", og det var flere ganger jeg bare "koblet helt ut". Jeg husker (heldigvis) bare noen få øyeblikk fordelt på ca. 8 timer. Noe av det jeg husker var at jeg tenkte "herregud så stygg jeg må være nå" flere ganger, haha. Jeg hadde spytt og tårer klint utover ansiktet, og i følge Rolf Martin var jeg helt klissvåt av svette når det sto på som aller verst. Ikke akkurat vanskelig å tro på det. Jeg var også helt avhengig av å holde i hånden hans. Han klarte å dra til seg hånden når jeg duppet av, men fikk ikke lov å slippe når jeg var våken.

En annen gang jeg våknet til var jeg og Rolf Martin helt alene der, og da trengte jeg litt motivasjon for å holde ut. Da var det ekstra godt å ha han der, for han ga så god støtte. Han sa de rette tingene for å roe meg ned, og minte meg på hvorfor jeg faktisk lå der med smerter. Plutselig gikk jeg fra å gråte av smerte, til å gråte av glede. Dette høres veldig klisjè, men jeg tenkte også en del på forholdet vårt. Alt vi har vært gjennom, både de vonde og gode minnene, og bare 1 år tidligere var det helt utenkelig at vi noen gang skulle havne på en fødestue sammen. Men der var vi sammen, og vi ventet på at barnet vårt skulle bli født. Det trigget meg stort, og ga meg en slags gnist. Sammenlignet med hvordan jeg har hatt det tidligere, så var det faktisk en stor glede å få ligge der med de enorme smertene. Men det var ikke like enkelt å se på det sånn hele tiden. Fødselen ble naturligvis mer vanskelig etterhvert.

 

- Smertelindring -

Lystgassmasken ble jeg veldig glad i. I starten hadde jeg lav dose og måtte ta den bort når jeg hadde pause fra riene. Men mestparten av tiden, så satt jeg med den klemt inntil ansiktet også når jeg hadde pause. Noen ganger sugde jeg inn for harde livet og håpet på å ikke miste den "rusen" jeg kjente. Jeg ba om større dose også, men da bare lo Rolf Martin og jordmorstudenten av meg.. Men jeg hadde alt for store smerter i korsryggen, og der hadde ikke akkurat lystgassen noen effekt. Jeg måtte derfor be om å få noe smertelindring for det. Det første de prøvde var akupunktur. Jordmorstudenten hentet en jordmor som kunne gjøre det på meg, og hun var faktisk sammen med oss resten av fødselen. Hun stakk nåler i ryggen min, i pannen, i hodebunnen og på hendene, hvis jeg ikke husker helt feil. Jeg vil faktisk si at de hjalp litt, men senere måtte jeg ha enda mer smertelindring. Jordmoren spurte meg om jeg ville prøve steriltvannspapler som kunne hjelpe, og det sa jeg selvfølgelig ja til. Det var egentlig ikke vits å spørre meg engang, for på det tidspunktet kunne jeg sikkert ha sagt ja til å få en kniv kjørt i ryggen også. Hun sa at det kunne kjennes ut som vepsestikk de første sekundene, og OM det gjorde det. "Vepsestikk" var en enorm underdrivelse. Helt ærlig, det var som om å få revet opp huden og helt saltvann over såret. I følge Rolf Martin hylte jeg ut og begynte å gråte skikkelig. Men det kan godt hende at det ga smertelindring etter det, så det var vel verdt det. I tillegg fikk jeg noe som så ut som en gigantisk sprøyte stukket hele to ganger en viss plass. Det var noe jeg heldigvis ikke kjente. 


- Pressetrang -

Pressetrangen kom når jeg bare hadde 7 cm åpning, og man skal egentlig ikke presse før man har fått 10 cm. Akkurat dette ble en sabla stor utfordring. Kroppen ville bare presse, men jordmødrene sa at jeg måtte kjempe i mot. Jeg måtte visst puste meg gjennom det, noe som var mye lettere sagt enn gjort. Det var flere ganger jeg bare måtte gi etter, noe som førte til at livmormunnen hovnet opp. På et tidspunkt hadde jeg 8 cm, men så ble jeg så hoven at jeg gikk tilbake til å ha 7 cm igjen. Det gikk altså ikke rett vei, og nå begynte det å se dårlig ut. Smertene var ekstreme og fødselen tok for lang tid. På et punkt hadde vi alle troen på at han kom til å være ute på termindato, men etterhvert ble vi vel alle sikre på at dette kom til å ta lengre tid. Jeg spurte om det ikke var mulig å få epidural, men de sa at de var usikker på om det ville hjelpe.

De tilkalte en lege for å få han til å vurdere situasjonen. Jeg tror de da tenkte at dette kanskje måtte ende med keisersnitt. Jeg må ha duppet av, for plutselig når jeg åpnet øynene igjen så sto legen ved siden av sengen med et ultralydapparat. Jeg fikk med meg at han sa til jordmødrene at babyen hadde snudd seg og lagt seg feil, altså med ansiktet opp. Det var grunnen til den for tidlige pressetrangen, og pga det så ville han bli enda vanskeligere å få ut. Legen kunne også se at det var en stor baby, og det var en ganske så dårlig kombinasjon med bekkenet mitt som "mest sannynlig" var for smalt. Det positive var at Theodor ikke var i fare i det hele tatt. Selv om at kroppen min slet med å få han ut, så ble ikke han påvirket av det. Derfor var det heller ikke noe hast med å få han ut, og legen tok seg visst veldig god tid med å komme frem til en beslutning.

Eneste gangen under fødselen hvor jeg faktisk var ordentlig redd, var da jeg våknet av at Rolf Martin tok bort lystgassmasken fra munnen min og sa at jeg ikke kunne overdrive med lystgassen. Da ble jeg helt våken og oppdaget plutselig at legen og jordmødrene ikke var tilstede. Jeg hadde så vondt og ble livredd. Det siste jeg husket var at de ikke helt visste hva de skulle gjøre. Jeg spurte Rolf Martin hvor de var og hvorfor de ikke var sammen med oss. Hadde de gitt opp? Skulle jeg bare ligge der med smerter resten av natten? Rolf Martin prøvde å roe meg ned og fortalte at de "bare" hadde tatt 1 time pause. De skulle være tilbake om en halvtime. Men en halvtime var alt for lenge for meg. Jeg klarte snart ikke mer. Og jeg begynte å bli helt febrilsk, men når neste ri kom la jeg lystgassmasken over munnen igjen og klarte heldigvis å sovne.


- Keisersnitt -

En halvtime senere ble jeg vekket av legen. Han fortalte at vi nå hadde holdt på i mange timer uten fremgang, og de så at jeg var for sliten til å fortsette. Det kunne jeg lett si meg enig i, for jeg ville ikke ligge der med unødvendige smerter noe lenger. Det måtte altså bli keisersnitt, noe som gjorde meg både skuffet og lettet. Jeg var veldig lettet over at det snart skulle være over, men skuffet fordi jeg hadde sett for meg at det skulle bli en helt vanlig fødsel. Jeg hadde jo ligget der i så mange timer med de intense smertene, også var det liksom ikke til noen nytte.. Så bortkastet. Jeg ville jo bare presse han ut og få han lagt på brystet mitt. Det var jo meningen at jeg skulle ha det fryktelig vondt, også skulle jeg jo tilslutt få den flotte premien min og en stopp på smertene. Men slik ble det da ikke.

På operasjonsstuen var pressriene helt ekstreme. Jeg gråt veldig mye og sa; "jeg klarer ikke mer" og "få det til å stoppe", om og om igjen. Under pressriene så ga jeg etter for pressetrangen samtidig som jeg hylte ut for full hals. Plutselig la jeg merke til at det faktisk ikke var Rolf Martin sin hånd jeg holdte i, det var en av legene eller pleierne. Jeg hadde aldri møtt henne før, men hånden hennes var betryggende. Når jeg så opp på henne ga hun meg også et medfølende blikk, haha. Etter noe som føltes som en hel evighet, så fikk jeg endelig et nålstikk i ryggen. Når bedøvelsen begynte å virke, så følte jeg meg som et helt nytt menneske. Det var så godt å endelig få slappe av i kroppen, og da klarte jeg også å føle meg mer "tilstede". Jeg spurte etter Rolf Martin og ble litt redd for at han ikke fikk være der. Men de sa at han bare var og fikk på seg sånne operasjonsklær. Når han da kom, så satte de i gang med keisersnittet. Deretter var det bare å vente på det store øyeblikket.


- Det fineste øyeblikket ♥ -

Kirurgene sto ved magen min og holdte på, og jeg lå der og var forferdelig spent. Nå var det like før. Plutselig kjente jeg et dytt oppunder brystet, også sa en av kirurgene "nå er hodet ute" og like etterpå så hørte jeg det første skriket hans. Det var bare helt fantastisk. I følge Rolf Martin så la de hodet hans inntil ansiktet mitt, men det er faktisk noe jeg ikke helt klarer å huske. Jeg må ha "koblet ut" akkurat da. Det jeg husker var at jeg plutselig hørte Rolf Martin si "se på gutten vår, han er jo helt lik meg", og da så jeg opp på den fineste jeg noen gang hadde sett. Det første jeg la merke til var at han var en stor baby og var blålilla. Og det å få se han ligge nyfødt i armene til Rolf Martin, var helt utrolig og gull verdt. Helt klart det fineste øyeblikket i livet mitt.

Rolf Martin og lille Theodor forlot rommet sammen med jordmødrene, mens jeg ble stiftet sammen. Husker jeg bare lå der og stirret for det meste i taket, og så litt på de som var i rommet av og til. Jeg følte meg så tom og forvirret. Når jeg tenkte meg grundig om, så var det nesten ikke til å tro. Hva har skjedd? Har jeg nettopp født? Har jeg fått en sønn? Er det mulig? Der lå jeg og var helt "lam" fra brystet og ned, og hadde nettopp blitt skjært opp for å få ut et lite menneske. Fødselen var overstått og magen var nå borte. Uansett hvor sprøtt og uvirkelig som det var, så var jeg blitt mamma. Jeg var utslitt, følte meg mørbanket, lå å frøs og skalv skikkelig. Jeg var nok litt i sjokk også. Der og da følte jeg at alt hadde skjedd så fort. Så fort at jeg nesten ikke hadde rukket å registrere hva som faktisk hadde foregått.


- Intensiven -

Når de var ferdig med å stifte igjen snittet og bandasjere, så ble jeg lagt over i en seng og rullet bort til intensiven. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte ligge der frem til bedøvelsen hadde gått ut. Det var i grunn veldig fælt å måtte ligge der alene. Jeg ville jo bare være sammen med Rolf Martin og den lille gutten vår. Jeg hadde enda ikke fått tatt på han engang, eller fått sett grundig på han. Når jeg lå der fortsatte jeg å fryse og skjelvingen ble egentlig bare verre og verre. Enda verre ble det også når bedøvelsen begynte å gå ut, og jeg kjente at jeg hadde vonde etterrier. Det å ligge der alene og ha det så ubehagelig etter det jeg hadde vært gjennom, var nesten ikke til å holde ut. Jeg spurte en av pleierne om det ikke var mulig å få kjæresten min til å komme dit. Jeg måtte snakke med noen før jeg ble fullstendig gal. Heldigvis fikk jeg låne en telefon slik at jeg kunne ringe Rolf Martin. Jeg spurte hvor han var og hvordan det gikk med Theodor, også måtte jeg få vite hvor tung og lang han var. Han fortalte meg at han og Theodor lå i en seng sammen. Og Theodor hadde åpnet øynene sine, så de lå bare og så på hverandre. Jeg ble så utrolig rørt, men samtidig litt lei meg for at jeg ikke var der sammen med dem. Da ble det mer virkelig for meg, og tårene kom for fullt. Like etterpå måtte jeg ringe til foreldrene mine og fortelle om fødselen. Det ble jo såklart enda mer tårevått, men var utrolig godt å få snakket med dem. Jeg innså at jeg ikke trengte å være redd eller lei meg, for nå var det over og det gikk bra med oss alle sammen. Senere fikk jeg endelig dra dit Rolf Martin og Theodor lå, og nå skulle jeg bare få slappe av og bli kjent med den nydelige gutten vår.


- Mine tanker om fødselsopplevelsen -

Når det gjelder keisersnitt, så ble jeg positivt overrasket. Vi hadde en utrolig fin opplevelse på operasjonsstua, og vi ble tatt godt vare på der og etterpå. Minuset med keisersnittet var at jeg måtte ligge de timene alene på intensiven, og at snittet gjorde ganske vondt like etterpå. Men etter at jeg hadde vært sengeliggende i en del timer, så klarte jeg å røyse meg opp og gå litt, selv om det gjorde vondt. Jeg klarte også å bære litt på Theodor, og rundt ett døgn etter fødselen klarte jeg også å dusje. I forhold til de smertene jeg hadde før det ble keisersnitt, så var det egentlig ingenting. Jeg var for det meste bare glad for å ha det overstått, og når jeg så på det lille nurket jeg hadde fått - så var det absolutt verdt det uansett. Jeg vil si at fødselen var en tøff påkjenning både fysisk og psykisk, selv om verken jeg eller Theodor noen gang var i fare. Det var bare litt skremmende å kjenne såpass sterke smerter i så mange timer som jeg gjorde. Når jeg hadde pressetrang og han ikke kom ut, så var det jo som om kroppen skulle bryte sammen. 

Det kommer til å bli en stund til neste gang, og når den tid kommer så vil jeg nok prøve å føde vanlig. Jeg har lyst til å oppleve det også, men hvis det faktisk blir på samme viset neste gang, så håper jeg det blir keisersnitt mye tidligere. Det var fælt at jeg måtte vente så lenge som jeg gjorde. Utrolig hva vi kvinner utsetter oss selv for, eller hva? Jeg er i hvertfall rimelig stolt av meg selv.


 #fødsel #fødselshistorie #fødselsopplevelse #keisersnitt #nyfødt #baby #babygutt #ungmamma #mamma #mammablogg

Uke 39

I dag er jeg kommet til 39 uker + 4 dager i dette svangerskapet. Herregud, tenk det! Jeg har hele tiden håpet på at jeg ikke skulle trenge å "ruge" så lenge, men det er bra typisk hvis jeg faktisk må holde på til uke 41. Det er nesten sånn at jeg begynner å innstille meg på at jeg kommer til å gå gravid resten av livet, så når fødselen starter kommer jeg til å få sjokk. Men det er som RM sa til meg; "han kommer jo når han først er helt ferdig". Greit det, for det er jo ikke alle som gjør det og det kan være litt skummelt noen ganger.

Vel, jeg har ikke akkurat innstilt meg på å gå høygravid resten av livet, men jeg har faktisk blitt mer tålmodig. Jeg tenker at det er uansett like før nå. Jeg har klart å vente i 39 uker til nå, så da klarer jeg å vente noen dager eller en uke til. Èn ting er ihvertfall sikkert, og det er at han vil være født i god tid før månedskifte! Februarbaby 


  

                                        ★ Trimester: 3.trimester.                     ★ Termin: 9. februar 2015.  

 
                    
                    ★ Igjen til termin: 6 dager!              ★ Neste kontroll: 6. februar.


                    
                    ★ Kjønn: En liten prins.                         ★ Navn: Theodor K. Jensen                 

 

                               ★ Plager: Det eneste jeg kommer på nå er sterke kynnere som jeg får av og til.


★ 
Humør: Vil si jeg er som oftest glad! Var mer lei i forrige uke og da var det ikke like enkelt, men går bedre nå.

 

★  Magebilde:



Rart hvor forskjellig form magen kan ha for hver uke. Synes den ser mindre ut på dette bildet enn på det bildet jeg tok i uke 36, men den er egentlig større nå.

 

                      ★ Vektøkning: 16-17 kg.                                               ★ Strekkmerker: Nei.

                          
               ★ 
Melk i brystene: Ja, litt råmelk.                      ★ Vann i kroppen: Nei, har ikke merket noe til det.
                                      

★ 
Tungt: Haha ja.. Jeg går som en pingvin, må rulle for å komme meg ut av senga, det er ubehagelig å sitte vanlig, og hvis jeg havner på rygg i løpet av natten så våkner jeg at av det kjennes ut som om jeg blir most. Men samtidig så er jeg blitt vant til det også, så jeg "holder ut".       


★ 
Aktivitet: Det varierer! Jeg tror han sover mye nå og har vel fått det trangt. I helgen gikk det plutselig 15 timer hvor jeg ikke hadde registrert bevegelse. Prøvde da å dytte i magen og drikke masse iskaldt vann, men det fungerte ikke. Fikk da komme innom fødeavdelingen på grundig sjekk, og da viste det seg at alt var i orden selv om han var veldig rolig. I går kveld og i natt var det overraskende mye leven igjen. Kraftige spark og hele kroppen beveget seg :-)


★ 
Søvn: Får til å sove som normalt og har helt grei døgnrytme nå. Det eneste som kan forstyrre nattesøvnen er aktivitet i magen, men han har blitt roligere om nettene. 


★ 
Sulten: Ja, vil si jeg har fått økt appetitt i det siste! Kan spise til jeg blir litt andpusten og kjennes ut som om magen skal sprekke..


★ 
Leie: I følge jordmor, fastlege og gynekolog så ligger hodet langt nede i bekkenet, så da får jeg tro på det! Haha. Jeg kan kjenne det litt selv også, og magen har jo sunket en del ned.

 

★ Barnerom: Vi har jo to soverom i leiligheten, men vil ikke at han skal ha et eget rom med det første. Jeg vil ha sovekurven / sprinkelsenga hans ved siden av meg i hvertfall noen måneder! Blir sikkert å ha han i sengen mellom meg og Rolf Martin også ♡ Men senere blir det nok et barnerom, og det gleder jeg meg veldig til å innrede!

 

★ Babyutstyr: Nå mangler vi bare diverse småting som kan vente til etter at han er født!
 

★ Fødebag: Den er pakket! Skal vise hva jeg tar med i et eget innlegg. Hvis jeg ikke rekker det før fødselen, så kommer jeg til å skrive hva jeg fikk bruk for og ikke osv :-)


★ OM BARNET: Vekt: 3400 gr  * CRL: 35 cm * Full lengde: 49 cm

"Fosteret er i begynnelsen av uken 37 uker gammelt. Det er omtrent like langt rundt hodet som det er rundt magen nå. Livmoren tar opp stadig større plass i kroppen din og andre organer må fremdeles vike. Magesekken og blæren kan føles små fordi livmoren presser mot dem.

Lanugohåret er nesten helt borte, men det kan finnes rester på armer og skuldre ved fødselen. De faller snart av. Fosteret beveger seg så mye det kan, og det kan se rart ut når magen din hopper opp og ned når fosteret hikker."

 
★ TIL MOR: En gave fra morkaken

"Når du utsettes for smitte, danner immunforsvaret ditt antistoffer som bekjemper sykdommer. Du blir immun mot sykdommer du har hatt, for eksempel vannkopper, forkjølelse og influensa, fordi du har produsert antistoffer mot dem. Slike antistoffer kommer også over til barnet gjennom morkaken, og i fostervannet som barnet drikker. Denne beskyttelsen vil bare vare i et halvt år.

Morsmelken inneholder også antistoffer som beskytter barnet mens det bygger opp sitt eget forsvarssystem. Stol på kroppen din! Den vil ikke svikte deg. Forskning viser at det beste og minst risikofylte for deg og barnet er at fødselen kommer i gang på naturlig vis. La derfor kroppen bruke den tiden den trenger. Du har ventet i ni måneder. Prøv å belage deg på at det kan gå enda noen dager eller uker.

Hvordan samler du krefter til den store dagen? Det kan være fornuftig å gjøre bevisste valg. Det er mange som har erfart at timene de har sløvet foren en dårlig tv-serie en sen kveld burde vært brukt til å sove. Høres det kjedelig ut? Riene starter ofte om natten. Hvilken natt vet ingen. Har du sovet dårlig, kan det være lurt å hvile på dagtid. Du har ingen garanti for hvordan neste natt vil bli. Akkurat slik ? uten kontroll ? blir livet med et lite barn. I mange år fremover!

(Info fra Babyverden.no)


#gravid #graviditet #svangerskap #svangerskapsoppdatering #uke39 #svangerskapsuke39 #baby #babymage #gravidmage #babybump #babygutt #ungmamma #mamma #mammablogg

Uke 36

 

                                 Trimester: 3.trimester.                                   ★ Termin: 9.februar 2015.  

 
                              ★ 
Igjen til termin: 4 uker!                            ★ Neste kontroll: I neste uke. 


                              ★ 
Kjønn: En liten prins.                                     ★ Navn: Theodor K. Jensen                 

 

                        ★ Plager: Ingen denne uken! Bare herlig å være så og si frisk etter å ha hatt influensa.


                                        ★ 
Humør: Holder humøret oppe så godt som det kan gjøres!                     
 

★  Magebilde:



 

                      ★ Vektøkning: 13-15 kg.                                               ★ Strekkmerker: Nei.

                          
               ★ 
Melk i brystene: Ja, litt råmelk.                      ★ Vann i kroppen: Nei, har ikke merket noe til det.
                                      

             ★ 
Tungt: Tja, er lei nå! Gleder meg veldig til han kommer ut til oss, og til at jeg får tilbake kroppen min.

  
      ★ 
Aktivitet: Kjenner fortsatt gode bevegelser jevnlig.             ★ Søvn: Lite med søvn om nettene. .           


                    ★ 
Sulten: Ja, er faktisk blitt mer sulten om natta. Må stå opp for å spise noen ganger.      


      ★ 
Leie: Han lå fortsatt med hodet ned på kontrollen i forrige uke. Nå går jeg ut i fra at han vil holde seg der!
 

★ Barnerom: Vi har jo to soverom i leiligheten, men vil ikke at han skal ha et eget rom med det første. Jeg vil ha sovekurven / sprinkelsenga hans ved siden av meg i hvertfall noen måneder! Blir sikkert å ha han i sengen mellom meg og Rolf Martin også ♡ Men senere blir det nok et barnerom, og det gleder jeg meg veldig til å innrede!

 

★ Babyutstyr: Vi har det meste! Mangler bare bilstolen vi har bestilt, adapteret til vognen, Stokke-badebalje, babygym og diverse småting. . 
 

                                ★ Fødebag: Den er nesten klar! Skal vise hva jeg tar med i et eget innlegg.


★ OM BARNET: Vekt: ca 2700 gr  * CRL: 32 cm * Full lengde: 44 cm

"Fosteret er i begynnelsen av denne uken 34 uker gammelt. Morkaken som lenge var tyngre enn fosteret, veier nå en sjettedel av fosterets vekt.

Fordøyelses- og tarmsystemet er fremdeles relativt umodent, og vil ikke være helt modent før barnet er tre til fire år gammelt. Nå utgjør fettlaget omtrent 15 prosent av fosterets vekt, og vil gjøre det lettere å regulere kroppstemperaturen etter fødselen. Huden ser lyserosa ut til tross for fettlaget. Årsaken er at blodårene ligger så nær hudoverflaten. Hudfolder rundt blant annet knær, håndledd og nakke utvikles."

 
★ TIL MOR: Nedtelling!

"Bruk tiden til å snakke sammen. Det er ennå tid til det. Ved å sette ord på tanker og følelser får man samtidig bearbeidet dem. Det kan være trygt for dere begge å vite at dere er opptatt av noen av de samme tingene. Samtidig kan det å få ta del i partnerens verden gi nye perspektiver på ens egen tilværelse. Dere kan gjøre viktige oppdagelser i løpet av denne prosessen. Er det vanskelig å snakke om alt, går det jo an å skrive til hverandre, enten i brevform, små lapper som dukker opp der de minst var ventet, epost eller sms.

Har du anfall av fordøyelsesbesvær, verker under ribbeinsbuen og er andpusten, har du forklaringen her: Dette er tiden da livmoren er på sitt høyeste punkt, ofte helt oppunder brystbeinsspissen. Barnets og livmorens vekt presser brystkassen oppover, og de nederste ribbeina trykkes utover. Trøst deg med at barnets hode når som helst kan gå ned i bekkenet ditt. Det vil gi deg bedre pusteplass. Dessverre er det ofte slik at dette i stedet gir økt press på urinblæren, og du kan føle trang til å tisse oftere ? plagsomt ofte, synes noen.

Det kan vel være godt å tenke på at du snart vil få hele "mageregionen" for deg selv! Men kanskje kommer du til å savne sparkene?"

★ TIL FAR: Mor bygger rede

"Står det en ferdigpakket veske ved døra? Er du blitt kommandert til å rydde i boden, banke tepper eller vaske bak sofaen? Er vinduene for en gangs skyld nypussede, eller lukter det i overkant friskt av furunål? Fødselen nærmer seg, og mor bygger rede!

Vi lærte i naturfagstimen at vordende fuglemødre oppgraderer redet i tiden før eggene klekkes. Det er et mønster i dyreriket at mor sørger for nødvendige forberedelser i påvente av familieforøkelse. Så gjelder også for oss. Hormonene og den store magen forteller mor mer enn det vi menn er i stand til å forstå. Hun merker at det begynner å skje noe, og får en ubeskrivelig trang til å gjøre alt klart."

(Info fra Babyverden.no)


#gravid #graviditet #svangerskap #svangerskapsoppdatering #uke36 #svangerskapsuke36 #baby #babymage #gravidmage #babybump #babygutt #ungmamma #mamma #mammablogg

Mine tanker om fødselen

Gjennom hele svangerskapet har fødselen vært det jeg har fått mest spørsmål om. Mange lurer på om jeg gruer meg, om det blir vanlig fødsel med eller uten smertelindring, eller om det kanskje blir keisersnitt osv. Ikke så rart når vi alle vet "sånn ca" hva en vanlig fødsel innebærer - smerter, veldig mye smerter. De fleste av oss har også fått hørt "skrekkhistorier". Det er virkelig mye forskjellig som kan skje under en fødsel, og det finnes jo ingen fasit. 

Jeg har sett for meg flere scenarioer på hvordan fødselen kan bli, men jeg har jo virkelig ingen anelse. Tror også at det er umulig å forestille seg hvor vondt det faktisk er, før man har gått gjennom det selv. Når det gjelder smertelindring i form av epidural, så tar jeg det gjerne hvis jeg kan. Vet at noen bestemmer seg på forhånd for å klare seg uten, men selv tenker jeg at jeg vil ikke takke nei til noe som kan gjøre det mindre vondt. Greit at kvinner har klart å føde uten siden tidenes morgen, men nå er vi jo så heldig at vi har noe sånt, og i beste fall kan få en bedre opplevelse av å få bedøvelse. . Men jeg stoler også på at jordmoren vil veilede meg godt. Slik som jeg har skjønt det, så vil det ikke være mulighet eller det lureste å få epidural hvis det hele går raskt unna. Det kan forsinke fødselen eller til og med stoppe den. Som oftest vil de prøve å få en fødende til å holde ut lengst mulig uten, noen ganger helt til det er forsent, og andre ganger vil de anbefale epidural hvis de ser at en er alt for sliten. Derfor har jeg skjønt at jeg ikke bare kan bestemme meg for at jeg skal ta det. Jeg må rett og slett se det ann etter situasjonen. Hvis det da skulle bli så ille at jeg må krangle meg til det, så kommer jeg sikkert til å gjøre det også. Det er visstnok ikke så veldig uvanlig. 

Fødsel er noe jeg uansett må gjennom, så jeg ser ingen grunn til å bruke energi på å frykte den. Tar i hvertfall ikke sorgene på forskudd, for det vil virkelig ikke gjøre noe som helst nytte. Nå vet jeg ikke hvordan man får fødselsangst eller hvordan det føles. Selv har jeg hele tiden klart å ha en positiv innstilling til det, og tenker at jeg sannsynligvis vil overleve uansett hvor smertefullt det vil være. Ulempene med graviditet og fødsel er det man er villig til å betale for å få barn, og som regel vil det være verdt det. Jeg velger å tro på at smertene er så og si glemt når man får premien. Det er sjeldent så ille at noen ikke klarer å få flere barn også. Her i Norge er det jo heller ikke ufrivillig å fullføre et svangerskap. Jeg har selv valgt dette, og da ser jeg meg nødt til å tåle alt ved det - også det som er skummelt og som kan gjøre vondt. Alle vet jo at et svangerskap avsluttes med en fødsel, noen verre enn andre, så jeg synes det er noe man skal gjøre seg selv klar over fra det øyeblikket testen viser positiv. Det eneste ønsket jeg egentlig har og det jeg bryr meg mest om, er at det vil gå bra med den lille. Jeg vet at ingen fysisk smerte vil gjøre så vondt, som det vil gjøre hvis noe skjer med han. Kvinner er skapt til å klare en fødsel, og jeg tror ikke jeg er noe unntak. 

Planlagt keisersnitt er visst ofte det noen med fødselsangst ønsker, og det kan jeg ikke helt forstå. Selv håper jeg at jeg slipper keisersnitt, og det i frykt for alle ulempene. Det er for det første ikke naturlig for kroppen. Jeg er redd for at det skal ta lang tid å komme seg etter operasjonen. Har så lite lyst til å ha smerter i evt. flere uker etterpå, eller å få forbud mot å bære på babyen min. I tillegg vil jeg slippe å tenke på å ta vare på et sår som kan bli betent. Men selvfølgelig, hvis det viser seg under fødselen at det må tys til hastekeisersnitt, så får det bare være. Jeg kommer ikke til å bli lei meg for det, og tenker at det får bli som det blir. Vanlig fødsel eller keisersnitt, egentlig ikke nøye så lenge han kommer seg ut av kroppen min i god behold! Som sagt, så er det egentlig bare det jeg virkelig ønsker. Har også veldig lyst til å overleve selv, slik at jeg får møtt han og leve som mammaen hans ♥

Sammen med meg under fødselen kommer jeg til å ha med kjæresten - ene og alene. Det fordi han ønsker det, og etter å ha tenkt over det så tror jeg også at det vil bli best. Han kan gi den støtten jeg skulle trenge. Jeg har også veldig god tro på at jordmoren vil gjøre en fantastisk jobb. Selv om det mest sannsynlig er ei dame jeg aldri har møtt før, så regner jeg med at jeg vil føle meg veldig trygg og komfortabel med henne. Jeg vet mamma er god å ha når jeg trenger omsorg og pleie, men jeg tror jeg vil klare meg fint med bare jordmoren og kjæresten. Det virket også som om hun ikke hadde så lyst til å være tilstede uansett, og det fordi hun egentlig ikke vil se meg med store smerter. Når hun faktisk fikk vite at jeg var gravid, så begynte hun å gråte av å tenke på at jeg skulle gjennom en fødsel, haha! Hun hadde det enda mer problemfritt enn meg som gravid, men hun syntes fødslene var helt grusomme. Tar meg friheten til å si at hun er pinglete og veldig forsiktig som person, så når hun har klart det hele tre ganger - da må jeg klare det i hvertfall denne ene gangen. Det er faktisk en tanke jeg synes er litt betryggende og noe jeg "lener" meg litt mot.

De første timene på barsel ønsker jeg å være alene sammen med den lille familien min. Da vil jeg sikkert trenge litt tid til å innse hva som faktisk har skjedd, slappe av og selvfølgelig bli kjent med den lille gutten vår. Det er noen timer som jeg aldri vil få tilbake, så jeg vil nyte de så godt som mulig! Åh, tenk hvor godt det vil være å ha det overstått. . Det er noe jeg gleder meg så ufattelig mye til. Men først skal jeg gjøre en stor og viktig jobb. Når det hele setter i gang, så vet jeg jo at det snart vil være overstått og at vi skal få møte babyen som har vokst inni meg i flere måneder. Det er så spennende at jeg klarer faktisk ikke å grue meg. Jeg er litt nervøs, men jeg er klar for at det kan skje når som helst de neste ukene! :-)


#gravid #graviditet #svangerskap #fødsel #baby #babygutt #ungmamma #mamma #mammablogg

Uke 35

Nå er det ikke lenge igjen! Når jeg tenker meg om, så har tiden gått så innmari fort. Problemet er bare at den går liksom ikke fort nok. Føler meg veldig klar til å få han ut snart. Om ca 2 uker hadde vært helt perfekt. Da vil han jo ikke lenger regnes som prematur. Men samtidig har jeg litt lyst til at han skal bli et februarbarn.

Jeg håpte og trodde at jeg skulle bli i bedre form denne uken, men i natt ble jeg bare verre og verre. Det startet med vond halsbrann og sure oppstøt, som ikke var til å holde ut når jeg la meg ned. Så ble jeg tett i nesen, følte jeg hadde feber, og klarte ikke å finne en behagelig liggestilling i det hele tatt. I tillegg var lillegutt så alt for urolig i magen og jeg ble attpåtil plaget med kynnere. Måtte bare prøve å se litt på tv, surfe på nettet, gå rundt i leiligheten med musikk på ørene. . Hva som helst for å bare få tiden til å gå, og satse på å tilslutt bli så trøtt at jeg kom til å sovne når jeg la meg ned igjen. Fikk omsider sovne i 5 tiden og sov til halv 7 tiden. . Mildt sagt skuffende. Har sovet noen timer utpå dagen da, og blitt litt dullet med av kjæresten. Måtte le litt når han kom inn på soverommet, bøyde seg ned til magen og sa; "tror bare det er best at du kommer ut snart". Da lå jeg der og nesten gråt over at jeg følte meg så dårlig. Men kan ikke akkurat legge skylden på graviditeten, for jeg har nok klart å få influensa slik som mange andre for tiden. Kan egentlig legge skylden på kjæresten, som mest sannsynlig er smittekilden, haha. Håper det går over snart, og at jeg kan få føle meg litt sterkere helt på slutten! Vil egentlig ikke gjennom en fødsel med denne formen.


 

                               Trimester: 3.trimester.                                   ★ Termin: 9.februar 2015.  

 
                            ★ 
Igjen til termin: 5 uker!                          ★ Neste kontroll: 7.januar til jordmor.


                                ★ 
Kjønn: En liten prins.                                          ★ Navn: Theodor K. Jensen                 

 

★ Plager: Ubehagelige kynnere og litt sure oppstøt av og til.


                   ★ 
Humør: Holder humøret oppe så godt som det kan gjøres!                     
 

★  Magebilde:


 

                              ★ Vektøkning: 13-15 kg.                                               ★ Strekkmerker: Nei.

                          
                              ★ 
Melk i brystene: Jepp.                      ★ Vann i kroppen: Nei, har ikke merket noe til det.
                                      

★ 
Tungt: Er litt tungt og magen er noe "i veien", men har egentlig blitt vant med det nå. Er glad i gravidmagen min, men gleder meg også til å få tilbake min vanlige kropp og heller bære på en liten baby i armene :-)


★ 
Aktivitet: Kjenner bevegelser jevnlig, noen ganger veldig kraftige! I natt og i hele dag så har det vært ekstremt. Han kan umulig ha sovet mye, for det virker som om det har gått i ett med full aktivitet.


★ 
Søvn: Noen netter kan jeg sove godt og lenge, andre netter får jeg ikke sove i det hele tatt.           


       ★ 
Sulten: Sånn passe.        ★ Leie: Tror han ligger med hodet godt plassert nede i bekkenet fortsatt. 
 

★ Barnerom: Vi har jo to soverom i leiligheten, men vil ikke at han skal ha et eget rom med det første. Jeg vil ha sovekurven / sprinkelsenga hans ved siden av meg i hvertfall noen måneder! Blir sikkert å ha han i sengen mellom meg og Rolf Martin også ♡ Men senere blir det nok et barnerom, og det gleder jeg meg veldig til å innrede!

 

★ Babyutstyr: Vi har det meste nå! Mangler bare bilstolen vi har bestilt, adapteret til vognen, Stokke-badebalje, babygym og diverse småting. . 


★ Om barnet: Vekt: ca 2500 gr  * CRL: 31 cm * Full lengde: 42,5 cm

"Fosteret er i begynnelsen av denne uken 33 uker gammelt. Om du kunne plassere fingeren din i fosterets håndflate, ville den lille hånden lukket seg. Tåneglene når tåspissene.

Navlestrengen er rundt en halv meter lang og mellom en og to centimeter i diameter. Trykket i den og konsistensen gjør at det sjelden blir knute på den, og skjer dette, løsner den som regel av seg selv. Fosteret bruker gjerne navlestrengen som leke og klemmer på den, men det klarer ikke å klemme så hardt at det skades.

Det er i de siste ukene av svangerskapet fosteret legger mest på seg, gjerne over 200 gram i uken!"

 
★ Til mor: Et lyttende familiemedlem

"Kanskje føles kroppen din periodevis tung nå. Noen føler seg ukomfortable med denne "rare" og uvante gravide kroppen. Andre er fortrolige med den og viser magen stolt frem med trange klær og kjærlige klapp, de riktig strutter. Hvordan er det med deg? Det er en stor investering som ligger i alle ukene du har bak deg. Du gjør en flott jobb! Det gjør kroppen din også.Det lille barnet er allerede sterkt til stede med sine velutviklede sanser. Det er særlig gjennom hørselen at barnet oppdager den nye verden han eller hun snart skal møte. Dette er kunnskap mennesker i alle kulturer tar på alvor. Det er ikke for sent å begynne å øve på vuggesanger. Barnet ditt kan kjenne igjen både stemmen din og vuggesangene etter fødselen. Du vet best hvordan du får barnet ditt til å føle seg elsket!

Sørger du for at dere fylles med gode opplevelser? Disse siste ukene er viktige for deg. Du skal fylle opp, lade batteriene og ikke bruke opp det du skulle ha av oppsparte krefter. Det er ennå to uker igjen til foreldrepermisjonen starter. Hvilepausene bør være mange, og du bør oppvartes som en prinsesse. Fortell partneren din at alt det han skjemmer deg bort med, nyter barnet hans også godt av!"

★ Til far: Far og fødsel

"Før dro han på kino da riene meldte seg. Nå er det forventet at far skal delta aktivt under fødselen. Fra å være en mester i egen tilværelse står han plutselig i et landskap av smerte, frykt og forventning. Forberedelser kan heldigvis gjøre fødselen til en god opplevelse, også for far. Vær glad for at du ikke går glipp av fødselen. Den overgår uansett enhver spillefilm!

Det er din jobb å sørge for at alle nødvendigheter blir med på fødeavdelingen. Når riene starter, får mor mer enn nok med seg selv. Har dere pakket en veske med mors og babyens saker? Fødselen kan trekke ut, så du bør pakke med et klesskift til deg selv også. Ellers er det ikke så mye en pappa trenger på fødestua.

Derimot vil du aldri bli tilgitt om du glemmer å ta med kamera. Husk å lade opp batteriene og tømme minnekortet på forhånd!

Din hovedoppgave under fødselen er å ta vare på mor. Prøv å være en trygg og god støtte som er til stede uten at du blir for overøsende. Hold deg ved mors ende av senga med mindre annet er avtalt. Spør jordmor om det er noe du ikke forstår underveis. Hun har lang erfaring med fedre og finner nok en oppgave til deg om du vil bidra.

Det kan være lurt å snakke om fødselen på forhånd. Spør mor om hennes forventninger til deg under fødselen. Skriv ned ønskene sammen i et brev som leveres til jordmor. Slik kan hun tilrettelegge fødselen så den blir en best mulig opplevelse for dere begge!"

(Info fra Babyverden.no)


#gravid #graviditet #svangerskap #svangerskapsoppdatering #uke35 #svangerskapsuke35 #baby #babymage #gravidmage #babybump #babygutt #ungmamma #mamma #mammablogg

Uke 34


                               
Trimester: 3.trimester.                                   ★ Termin: 9.februar 2015.  


                            ★ 
Igjen til termin: 6 uker!                          ★ Neste kontroll: 7.januar til jordmor.


                                ★ 
Kjønn: En liten gutt.                                          ★ Navn: Theodor K. Jensen                 


       ★ 
Plager: Har ikke hatt noen den siste uka. . Fortsatt litt ubehagelig kynnere av og til, men det går bra.


                  ★ Humør: Som oftest i godt humør, men kan bli lett irritert hvis jeg er sulten eller stressa.                         
 

★  Magebilde:


 

                              ★ Vektøkning: 15 kg.                                               ★ Strekkmerker: Nei.

                          
                          ★ 
Melk i brystene: Jepp.                      ★ Vann i kroppen: Nei, har ikke merket noe til det.
                                      

★ 
Tungt: Er litt tungt og magen er noe "i veien", men har egentlig blitt vant med det nå. Er glad i gravidmagen min, men gleder meg også til å få tilbake min vanlige kropp og heller bære på en liten baby i armene :-)


★ 
Aktivitet: Kjenner bevegelser jevnlig! Noen ganger kommer det en fot stikkende ut, og andre ganger er det rumpa. Han ligger heldigvis med hodet på rett plass.


★ 
Søvn: Sliter litt med å få sove om nettene. . Tenker for mye.                ★ Sulten: Sånn passe.
 

★ Barnerom: Vi har jo to soverom i leiligheten, men vil ikke at han skal ha et eget rom med det første. Jeg vil ha sovekurven / sprinkelsenga hans ved siden av meg i hvertfall noen måneder! Blir sikkert å ha han i sengen mellom meg og Rolf Martin også ♡ Men senere blir det nok et barnerom, og det gleder jeg meg veldig til å innrede!

 

★ Babyutstyr: Vi har veldig mye nå! Mangler bare bilstolen vi har bestilt, adapteret til vognen, Stokke-badebalje, babygym og diverse småting. . 


★ Om barnet: Vekt: ca 2300 gr  * CRL: 30 cm * Full lengde: 41 cm

"Fosteret er i begynnelsen av denne uken 32 uker gammelt. Nå flyter det ikke lenger, men hviler i livmoren.

Øynene åpnes når fosteret er våkent, og lukkes når det sover. Øyefargen er vanligvis blå uansett hva som blir den endelige fargen fordi pigmenteringen ikke er ferdig ennå. Endelig utvikling av øyefarge krever at øyet blir utsatt for lys, og det kan ta flere uker etter fødselen før barnet får sin endelige øyefarge. Fingerneglene begynner nå å bli så lange at fosteret kan klore seg selv."

 
★ Til mor: 

"Kanskje føles kroppen din periodevis tung nå. Noen føler seg ukomfortable med denne "rare" og uvante gravide kroppen. Andre er fortrolige med den og viser magen stolt frem med trange klær og kjærlige klapp, de riktig strutter. Hvordan er det med deg? Det er en stor investering som ligger i alle ukene du har bak deg. Du gjør en flott jobb! Det gjør kroppen din også.

Livmoren er gjennomsnittlig 15 cm over navlen nå."

(Info fra Babyverden.no)


#gravid #graviditet #svangerskap #svangerskapsoppdatering #uke34 #svangerskapsuke34 #baby #babymage #gravidmage #babybump #babygutt #ungmamma #mamma #mammablogg

Overrasket med babyshower!

Ååh jeg er så glad! Ble gledelig overrasket med babyshower i går kveld. Jeg ante faktisk ingenting på forhånd. Jeg hadde tenkt at hvis jeg faktisk skulle få en babyshower, så kom det i hvertfall ikke til å bli før etter nyttår. Søsteren min tilbringte hele dagen med meg, og det for å være sikker på at det hele skulle gå som planlagt. Hun fikk meg til å forlate leiligheten og komme tilbake på rette tidspunkt. I mellomtiden hadde de andre ordnet alt! Da jeg kom inn døren ble jeg møtt av en hel gjeng med herlige jenter ♥ Ble så satt ut at jeg trengte litt tid til å registrere hva som faktisk foregikk, haha! Så snille, gode og flinke alle sammen. Jeg må si at jeg er mektig imponert. Bare det at de hadde klart å "lure" meg så mye, er helt utrolig.




Theodor fikk så mye fint i gave! Elsket alt, og gleder meg så innmari mye til å bruke klærne på han ♥ Jeg må vise alt frem her senere! Måtte forresten beskjære bort ansiktet, siden jeg satt å gliste og lo som en klovn. . Haha. 

Kommer ikke over hvor heldig jeg og lille babyen min er. Tusen takk, dere ♥

Når dette innlegget blir publisert, så er jeg faktisk på tur til Trondheim! Skulle egentlig fortelle om det i går, men som dere sikkert skjønner, så gikk hele kvelden til babyshoweren. Derfor skal jeg heller prøve å få til en oppdatering fra Trondheim senere i dag! Hvis det da blir noe tid til overs :-)


#babyshower #gravid  #graviditet #svangerskap #uke32 #svangerskapsuke32 #baby #babygutt #ungmamma #mamma #mammablogg 

Uke 32


                                
Trimester: 3.trimester.                                   ★ Termin: 9 februar 2015.  


                   ★ 
Igjen til termin: 7 uker + 5 dager!                      ★ Neste kontroll: 22 desember. 


                                ★ 
Kjønn: Gutt!                                                          ★ Navn: Theodor K. Jensen                 


                            ★ 
Plager: Litt sure oppstøt av og til, og har en del ubehagelige kynnere.  


               ★ Humør: Som oftest i godt humør, men kan bli lett irritert hvis jeg er sulten eller stressa.                         

 

★  Magebilde:


 

                              ★ Vektøkning: 12 kg.                                               ★ Strekkmerker: Nei.

                         
                          ★ 
Melk i brystene: Jepp.                      ★ Vann i kroppen: Nei, har ikke merket noe til det.
                                      

★ 
Tungt: Synes det er blitt litt tungt å stå for lenge, og klarer ikke å finne en behagelig sitte- eller liggestilling. Er heller ikke så enkelt å få på sokker og sko. . Haha.


★ 
Aktivitet: Veldig mye bevegelser nå! Merker at han har begynt å få det trangt, noe som er litt ubehagelig for meg.
Spesielt om natta er det mye liv og røre, og det går litt utover søvnen min. Men skal ikke klage på det, for det er jo bare betryggende :-)


                    ★ 
Søvn: Lite med søvn om nettene nå. .                       ★ Sulten: Ja, ekstremt sulten!
 

★ Barnerom: Vi har jo to soverom i leiligheten, men vil ikke at han skal ha et eget rom med det første. Jeg vil ha sovekurven / springelsenga hans ved siden av meg i hvertfall noen måneder! Blir sikkert å ha han i sengen mellom meg og Rolf Martin også ♡ Men senere blir det nok et barnerom, og det gleder jeg meg veldig til å innrede!

 

★ Babyutstyr: Nå har vi fått mye på plass! Barnevognen står her med sauskinnsposen lagt oppi. Har også montert tingene jeg fikk i bursdagsgave (skal vise i morgen). Stellebordet har vi fått i leiligheten, men det har ikke blitt montert enda. Sovekurven skal vi få på plass på soverommet senere. Så mangler nå bare bilstolen vi har bestilt, adapteret til vognen, Stokke-badebalje, babygym og diverse småting. . Tror jeg, haha.


★ Om barnet: Vekt: ca 1800 gr  * CRL: 28 cm * Full lengde: 38 cm

"Fosteret er i begynnelsen av denne uken 30 uker gammelt. Kroppen vokser ikke like fort lenger, men hjernens vekst fortsetter i samme tempo. Når nye hjernefolder dannes, presses hodeskallen utover slik at hodestørrelsen øker. Antallet nervesammenkoblinger i hjernen øker enormt!

Håret på hodet blir tykkere, og nå er både tå- og fingernegler ferdig formet. Lanugohåret dekker stadig mindre deler av kroppen, og øyebryn og øyevipper blir stadig lengre.

Nå har fosteret så dårlig plass i livmoren at det må trekke føttene opp og innta det vi kalles fosterstilling. Fosteret får stadig mer fett under huden slik at noe av rødfargen forsvinner og huden ikke lenger er så rynkete. Nå er fosteret i ferd med å få det litt lubne utseende som hos nyfødte."

 
★ Til mor: 

"Ukene går og avgjørelser skal tas. Dette er tiden for å lese om hva du kan forvente omkring fødselen, bestemme deg for hvordan barnet skal fødes, og hvem du vil ha med deg. Hvis du/dere har spesielle ønsker for fødselen eller sykehusoppholdet, kan det være lurt å ta det opp med fødestedet på forhånd. Noen lager et ønskebrev og leverer det til jordmor. Der kan man for eksempel notere ned tanker og ønsker om smertelindring, partnerens rolle og hva man håper og forventer skal skje når barnet er født. Mange steder får man også omvisning på den aktuelle fødeavdelingen."

(Info fra Babyverden.no)


#gravid #graviditet #svangerskap #svangerskapsoppdatering #uke32 #svangerskapsuke32 #baby #babymage #gravidmage #babybump #babygutt #ungmamma #mamma #mammablogg

Uke 30: Bare 10 uker igjen!


                                    
Trimester: 3.trimester.                                       ★ Termin: 9 februar 2015.  


                         ★ 
Igjen til termin: Bare 10 uker!                              ★ Neste kontroll: 22 desember. 


                                       ★ 
Kjønn: Gutt!                                                          ★ Navn: Theodor                 


                         ★ 
Plager: Hadde to netter med vond halsbrann og sure oppstøt, men det gikk over :-)   


                                                          ★ Humør: Stortsett bare i godt humør!                         

 

★  Magebilde:

 

                                 ★ Vektøkning: 11 kg nå!                                              ★ Strekkmerker: Nei.
                                     

                           ★ Tungt: Er ikke like enkelt å bøye seg ned osv, men synes ikke det er tungt ellers.


★ 
Aktivitet: Mye snuing, litt dunking med hendene og spark med føttene. En natt jeg hadde veldig halsbrann, så ble jeg i tillegg vekt og holdt våken av at han var så urolig. Noe annet som jeg synes er så søtt, er å merke at han får hikke ♥ Må alltid sitte med hånden på magen og kjenne på den jevne dunkingen. 


                   ★ 
Søvn: Sover litt dårligere, men går greit. .                   ★ Sulten: Ja, mye mer sulten nå!
 

★ Barnerom: Vi har jo to soverom i leiligheten, men vil ikke at han skal ha et eget rom med det første. Jeg vil ha sengen hans ved siden av meg i hvertfall noen måneder! Blir sikkert å ha han i sengen mellom meg og Rolf Martin også ♡ Men senere blir det nok et barnerom, og det gleder jeg meg veldig til å innrede!

 

★ Babyutstyr: Kanskje bare to uker til vi får barnevogn fra Emmaljunga, bilstol fra Maxi Cosi og bilstoladapter. Vi har nå fått stellebord fra IKEA av besteforeldrene mine ♥ Sovekurv og sprinkelseng har vi arvet. Vippestol og babygym skal vi kjøpe etterhvert. Og flinke mamma skal sy krabbeteppe og babynest! 


★ Om barnet: Vekt: ca 1600 gr  * CRL: 26,5 cm * Full lengde: 36 cm

"Fosteret er i begynnelsen av denne uken 28 uker gammelt. Hjernens overflate blir stadig mer rynkete etter hvert som vindingene dannes. Forskere mener intelligensen kommer fra dette laget. Når vindingene snor og bukter seg på overflaten, maksimeres antallet hjerneceller og overflaten blir større. Nå kontrollerer hjernen den rytmiske pusteøvelsen og regulerer temperaturen selv!

Lanugohårene begynner å forsvinne, men forblir lengst på ryggen og skuldrene. Fosteret har nå ordentlige hår på hodet. Fettlaget under huden blir tykkere og glatter ut huden. Fettet isolerer og fungerer som energikilde.

Fosteret fortsetter å bevege seg så mye som mulig på den begrensede plassen og sparker med føttene og dunker med hendene. Noen fostre begynner også å snu seg med hodet ned nå. Dette kjenner du når fosteret sparker og dunker mot mellomgulvet og ribbeina, og hodet presser mot bekkenbunne"

 
★ Til mor: Bare 10 uker igjen!

"Er du blant dem som plutselig får tidsnød? Så mye skulle vært gjort før babyen kommer. Utålmodigheten i forhold til partneren din kan bli stor. Kommer han til å bli ferdig med det han lovet før babyen kommer? Plutselig må det ryddes i skap, skuffer, kjeller og loft. Nyt energien, men husk at det kommer en dag i morgen også.

Har du begynt å kjenne smerter i bekkenet, kan en slik dag hvor alt skal gjøres, straffe seg. Klarer du å porsjonere ut energien, vil du kanskje ha større glede av den. Kvinner som har opplevd bekkenløsning, vet det. Noen er også plaget av åreknuter. Åreknuter er arvelig, men kan også komme fordi hormonene i svangerskapet mykner klaffene i åreveggene. Prøv å ikke stå for lenge av gangen. Klarer du å sitte med beina høyere enn magen, er det til god hjelp. Da vil blodet lettere strømme tilbake til hjertet."


(Info fra Babyverden.no)


#gravid #graviditet #svangerskap #svangerskapsoppdatering #uke30 #svangerskapsuke30 #baby #babymage #gravidmage #babybump #babygutt #ungmamma #mamma #mammablogg

Uke 28

I dag og i går har jeg hatt fri fra jobb, og det har virkelig vært godt! I går hadde jeg egentlig planlagt å få gjort mye, men det ble heller bare full avslapping. Jeg får alltid litt dårlig følelse av å ikke utnytte tiden, men tenker også; "jeg er jo snart syv måneder gravid, så det må være lov". Ikke bra å stresse for mye. Når kroppen sier i fra at den vil hvile litt, så er det kanskje best å lytte. Men i dag kom jeg meg opp tidlig og fikk ordnet det meste!

Skulle egentlig dra på NAV å levere søknaden til fødselspermisjonen, men fastlegen var på tur ut døra da jeg kom å skulle ha terminbekreftelse. Da får det vente til fredag. . Skal bli godt å få det "ut av verden". Jeg har vært på NAV to ganger i håp om å få litt veiledning om fordelingen av permisjonen, og begge gangene har de bare sagt "ehm, har du lest på nettsiden?". Vel, hvis vi hadde funnet ut det vi lurte på der, så hadde vi såklart ikke tatt oss bryet med å komme til kontoret. Det virket bare som om hun ville ha oss ut raskest mulig, så vi dro derfra nesten enda mer forvirret. Men det er sikkert mer hjelp å få hvis jeg sender en mail.



                                       
Trimester: 3.trimester.                                     ★ Termin: 9 februar 2015.  


                        ★ 
Igjen til termin: 11 uker + 5 dager                         ★ Neste kontroll: 27 november. 


                                        ★ 
Kjønn: Gutt!                                                           ★ Navn: Theodor                 


                              ★ 
Plager: Nei, fortsatt ingen :-)                            ★ Humør: Smiler og koser meg!                            

 

★  Magebilde:




★ Vektøkning: 10 kg så langt! Trodde faktisk ikke at jeg skulle gå opp så mange kilo, men det er vel det kroppen min trenger nå. Fortsatt en del uker igjen, så blir sikkert mer. Lurer på om jeg vil gå raskt ned igjen når han er kommet ut, eller om jeg for første gang i mitt liv vil få motivasjon til å trene. Kjæresten sier at han ikke helt har trua, men jeg skal nok vise han, haha! Trening er vel uansett bra å holde på med i permisjonstiden, bare det ikke blir overdrevent mye og for stort fokus på det.                    


                                     ★ 
Strekkmerker: Nei.                                      ★ Tungt: Nei, så absolutt ikke. 


★ 
Aktivitet: Kjenner ofte at han ligger å snur seg osv, og skyter ut med føttene av og til. Egentlig litt ubehagelig for meg, men bare bra han sier i fra at han er der enda! Det hender faktisk at jeg glemmer det bort, og blir mint på det når jeg kjenner aktivitet eller ser meg i speilet, haha.     

 


                                  ★ 
Søvn: Sover bare godt.                       ★ Sulten: Ja, merker jeg spiser mye mer nå!

 

★ Barnerom: Vi har jo to soverom i leiligheten, men vil ikke at han skal ha et eget rom med det første. Jeg vil ha sengen hans ved siden av meg i hvertfall noen måneder! Blir sikkert å ha han i sengen mellom meg og Rolf Martin også ♡ Men senere blir det nok et barnerom, og det gleder jeg meg veldig til å innrede!

 

★ Babyutstyr: Barnevogn fra Emmaljunga, bilstol fra Maxi Cosi og bilstoladapter er bestilt. Det vil vi få i desember!  Stellebord skal vi prøve å få kjøpt fra IKEA. Sovekurv og sprinkelseng har vi arvet. Vippestol og babygym skal vi kjøpe etterhvert. Og flinke mamma skal sy krabbeteppe og babynest! Gleder meg så mye til å ha det klart og vise alt frem her på bloggen. 


★ Om barnet: Vekt: ca 1100 gr  * CRL: 24,5 cm * Full lengde: 33,5 cm

"Fosteret er i begynnelsen av denne uken 26 uker gammelt. Hjernebølgenes mønster ligner det nyfødtes.

Fosteret blir stadig flinkere til å åpne og lukke øynene, suge og svelge. Lungene kan nå puste luft, men det er fremdeles best for fosteret å forbli i livmoren slik at det kan vokse seg større. For hver dag som går bedres prognosene for å få et sunt og friskt barn om for tidlig fødsel inntreffer.

Fosterets kropp består av mellom to og tre prosent fett. Sentralnervesystemet begynner også å bli så modent at fosteret klarer å regulere kroppstemperaturen og gjøre regelmessige pusteøvelser."

 
★ Til mor: Sinn og kropp forberedes!

"I enkelte kulturer har de spesielle seremonier i svangerskapets sjuende måned for å feire det nye livet som vokser frem. Ja, det er grunn til å feire nå, for barnet kan klare seg utenfor sin trygge hule. Det er faktisk over 90 prosent sjanse for at barnet overlever dersom det skulle bli født nå. La det fylle deg med en trygg og god følelse! Tross feiring ? halsbrann og sure oppstøt kan bli ganske merkbare rundt denne tiden. Lukkemuskelen som sitter der spiserøret går ned i magesekken, svekkes i svangerskapet. Derfor kan magesyre komme opp i spiserøret. Halsbrann er et svært beskrivende ord, for det føles virkelig som om det brenner i halsen. Gode råd er å spise langsomt og tygge maten grundig. Spis små måltider og unngå å ligge flatt eller bøye deg framover like etter et måltid. Spis ikke de tre til fire siste timene før du skal legge deg, og unngå sterkt krydret, fet, røkt og for varm mat og drikke. Unngå kaffe og te, drikk heller mild urtete. Prøv en tykkere pute i sengen eller hev sengebunnen ved hodeenden. Melk, yoghurt, vann og tørre kjeks kan nøytralisere."


(Info fra Babyverden.no)


#gravid #graviditet #svangerskap #svangerskapsoppdatering #uke28 #svangerskapsuke28 #baby #babymage #gravidmage #babybump #babygutt #ungmamma #mamma #mammablogg

Navnet til prinsen

Det å finne et navn til gutten vår som vi begge liker, var noe jeg faktisk gruet meg litt til. Jeg så for meg at det kom til å bli stor uenighet, men det har gått overraskende bra. Egentlig så kom det av seg selv, og vi begynte å bruke dette navnet før vi visste kjønnet eller hadde snakket så mye om navn. Det var faktisk venninnen min som kom med navneforslaget først. Dagen etterpå så foreslo også kompisen til Rolf Martin dette navnet. Litt spesielt at to av fadderne bidro til navnevalget, men nå vet vi i hvertfall at flere enn oss liker det! Etter dette begynte Rolf Martin å kalle han for det, og det samme gjorde vennene våre. Det ble plutselig bare naturlig for oss å gjøre det . . Men for å være helt sikker, så skrev jeg en lang liste med navn som vi gikk gjennom. Da fant vi kjapt ut at dette navnet og ett annet var de eneste som vi begge likte. Det andre navnet får vi kanskje spare til neste gutt? Haha.

Navnet vi har valgt er: 

Navnet Theodor er gresk og betyr faktisk "Guds gave". Det passer jo veldig bra når jeg stadig hørte "Gud lovte meg sønner" etter at vi fikk vite kjønnet. Det er et sitat fra serien Vikings som Rolf Martin likte så godt. Haha, han er mildt sagt veldig kry og stolt over å skal få en sønn. Nå er jo ingen av oss så tro mot kristendommen, så det er selvfølgelig ikke dønn seriøst (hvis noen skulle tro det). Jeg synes han er tåpelig for å være så opptatt av det å få en gutt. Man skal da vel bli like glad uansett kjønn. Er det kanskje bare en typisk mannegreie å ha veldig lyst på hvertfall én sønn? Også er noen kvinner veldig opptatt av å få ei jente? For meg var det virkelig ikke nøye. Hadde selvfølgelig vært gøy å få ei jente senere, men hvis jeg aldri skulle få det, så er det jo ikke noe jeg vil "bli lei meg for". Jeg skal da vel klare å håndtere en hel barnehage med rampete smågutter, hvis det skulle bli utfallet!

Vi vurderte først å gi han dobbeltnavn, men tror heller at han skal få navn fra oss begge. Isåfall synes jeg det blir for langt med dobbeltnavn. Mellomnavnet mitt Kappfjell blir da også hans mellomnavn. Vi er bare 54 personer (samer) i Norge som har det navnet, så da er det så flott å få bringe det videre. Om han vil bruke det senere eller ta det bort blir jo da opp til han. Jeg har selv egentlig kuttet det ut, men nå burde jeg vel bruke det slik at vi har samme navn. Etternavnet får han da fra pappan sin. I følge SSB.no så vil han dele etternavnet Jensen med 23 203 andre. Men uansett hvor mange andre som heter Theodor, Kappfjell eller Jensen - det vil bare finnes én Theodor Kappfjell Jensen, og det er gullgutten vår ♥


#navn #guttenavn #navnevalg #gravid #graviditet #svangerskap #baby #babygutt #ungmamma #mamma #mammablogg  

 

Uke 27

 

                                   ★ Trimester: Siste uke av 2.trimester.                   ★ Termin: 9 februar 2015.  


                                            ★ 
Igjen til termin: 13 uker.                       ★ Neste kontroll: 25 november. 


                                                   ★ 
Kjønn: Gutt ♡                              ★ Navn: Tror jeg avslører det nå til uken!                       


                                         ★ 
Plager: Nei, fortsatt ingen :-)                 ★ Humør: Det er som oftest på topp!                             

 

★  Magebilde:

 

                                          ★ Vektøkning: 9-10 kg så langt.                           ★ Strekkmerker: Nei.


                                     ★ 
Aktivitet: Ofte og kraftige bevegelser!                 ★ Søvn: Sover bare godt.

 

★ Barnerom: Vi har jo to soverom i leiligheten, men vil ikke at han skal ha et eget rom med det første. Jeg vil ha sengen hans ved siden av meg i hvertfall noen måneder! Blir sikkert å ha han i sengen mellom meg og Rolf Martin også ♡ Men senere blir det nok et barnerom, og det gleder jeg meg veldig til å innrede!

 

★ Babyutstyr: Barnevogn fra Emmaljunga, bilstol fra Maxi Cosi og bilstoladapter er bestilt. Det vil vi få i desember!  Stellebord skal vi prøve å få kjøpt fra IKEA. Sovekurv og sprinkelseng har vi arvet. Vippestol og babygym skal vi kjøpe etterhvert. Og flinke mamma skal sy krabbeteppe og babynest! Gleder meg så mye til å ha det klart og vise alt frem her på bloggen. 


★ Om barnet: Vekt: ca 1030 gr  * CRL: 23,5 cm * Full lengde: 32 cm

"Fosteret er i begynnelsen av denne uken 25 uker gammelt. Denne uken åpner gjerne fosteret øynene for første gang, men det ser ikke særlig godt. Nyfødte barns syn er heller ikke særlig godt utviklet, og de er nærsynte. Hørselen er mye bedre enn tidligere, så fortsett å prate og synge for fosteret! Lydene vrenges nok noe av fostervannet, og fosteret har gjerne vernix i ørene også.

Nå samles nytt fett under huden hele tiden, slik at huden blir mindre gjennomsiktig og rynkete. Hjertelyden kan høres i stetoskop, og enkelte vil kunne høre det lille hjertet slå ved å legge øret mot magen.

Du begynner kanskje å merke at fosteret har fått tydeligere søvnmønster, og vil kunne kjenne igjen aktive og rolige perioder på omtrent samme tidspunkt fra dag til dag."

 
★ Til mor: Sinn og kropp forberedes!

"Kjenner du av og til at panikken tar deg? Dette er du ikke alene om! Svært mange forteller om denne følelsen. De vil ikke, de tør ikke. Fødselen føles plutselig ikke så langt unna. De forteller om en slags uro og følelse av tidsnød. Heldigvis er disse følelsene som oftest kortvarige. Mange kvinner er også engstelige for at det skal være noe i veien med barnet. Gråter du og føler deg mer sårbar, er dette en naturlig reaksjon på ditt følelsesmessige engasjement. Slik uro er vanlig i svangerskapet. Mitt beste råd er å snakke med noen om det, gjerne jordmor.

Nå som livmoren nærmer seg ribbeina og begynner å presse på lungene, blir du kanskje fortere andpusten. Det er fordi lungesekkene får mindre plass til å utvide seg. Likevel har du faktisk større lungevolum under svangerskapet enn ellers! For å kunne forsyne barnet med oksygen, har blodmengden i kroppen din økt, og økningen i lungevolum sørger for riktige mengder oksygen i blodet.

Livmoren er nå omtrent 8 cm over navlen, men det er store individuelle forskjeller innenfor normalen."


(Info fra Babyverden.no)


#gravid #graviditet #svangerskap #svangerskapsoppdatering #uke27 #svangerskapsuke27 #baby #babygutt #ungmamma #mamma #mammablogg

3D-ultralyd (26+6)

Ultralyden på Ultraportalen var virkelig en fin opplevelse og verdt hver eneste krone! Heldigvis lå han foran morkaken og med ansiktet vendt utover, så det lå godt til rette å få se han tydelig. Det eneste var at han helst foretrakk å ha føttene og hendene foran ansiktet, men etter litt dytting viste han seg mer. Ellers så alt fint ut og han vokser godt. Jordmoren regnet ut at han er 8% større enn gjennomsnittet. Han veier nå ca 1030 gr, og hvis han fortsetter i dette tempoet vil han være nesten 4 kg ved termin!

Koselig å bare ligge der og se han røre på seg ♥

Fikk mange bilder og videosnutter, men disse viste ansiktet best. Her kan vi også se foten han absolutt ville ha oppå panna og hendene foran ansiktet. Selv om disse viser litt ansiktstrekk, så klarer jeg ikke helt å se han for meg i virkeligheten. Han er jo såpass klemt inni der, og ultralyden klarer jo ikke å vise han 100% rett. Vet ikke helt hvem av oss han ser ut til å ligne mest på, men jeg tipper at han har fått hvertfall nesen til pappan sin. Det vil nok synes bedre når han er kommet ut, nå var det litt forskjellig form på hvert bilde. Uansett godt å vite at alt fortsatt er sånn som det skal være! Nå kan bare tiden gå fortere, for nå ble jeg enda mer utålmodig.. 

Gravidfotografering

På tirsdag var jeg å tok gravidbilder hos flinke Maiken Hæg. Ble overraskende fornøyd med resultatet! Rett etter photoshooten var jeg litt skuffet av meg selv, og følte jeg hadde vært for dårlig foran kamera. Har ikke så lett for å være avslappet når andre tar bilder av meg, og føler at alt blir så unaturlig og rart. Men heldigvis var noen brukbare, og det holder i massevis! Alle blir ikke lagt ut her da, siden de fleste ble tatt i bare undertøy. Vurderte å legge ut flere av de, men ombestemte meg. De viste litt for mye, og med tanke på at en del bilder av meg har blitt stjelt og brukt av andre, så passer det ikke helt å legge de ut her. Vet aldri hvor de vil havne.

Tror jeg vil få tatt flere bilder litt senere i svangerskapet også, kanskje rundt uke 30.. Som faktisk ikke er så lenge til, haha. Det går så fort, men samtidig så alt for sakte. Føler jeg har vært gravid i et helt år nå. Storkoser meg fortsatt med å være det, men begynner å bli litt utålmodig..




#gravid #graviditet #gravidbilder #gravidfoto #fotografering #photoshoot #svangerskap #svangerskapsuke25 #uke25 #ungmamma #mammablogg  

Uke 25


♥ 
Trimester: 2.trimester.


♥ Termin: 9 februar 2015.


♥ Igjen til termin: 15 uker. 


♥ Kjønn: En liten gutt 


♥ Navn: Avslører det senere :-)


♥ Neste kontroll: 31.oktober til fastlegen. 


♥ Om barnet: Vekt: 650 g  * CRL: 21 cm * Full lengde: 29 cm

"Fosteret er i begynnelsen av denne uken 23 uker gammelt. Allerede nå begynner det å bli liten boltreplass for fosteret i livmoren. Øyevipper dukker opp denne uken, og øynene vil snart kunne åpnes og lukkes!

Hjernen vokser fremdeles fort, og fosteret er en velproporsjonert liten minibaby. Fosteret begynner også å få lengre hår på hodet."

♥ Til mor: 

"Til og med tyngdepunktet forskyves fremover mens du er gravid. Det gir en konstant belastning på ryggmusklene og kan resultere i vond rygg. I tillegg påvirker svangerskapshormonene leddbåndene slik at de strekkes og blir løsere, særlig i korsryggen. Dette gjør dem sårbare for påkjenninger. Med god holdning kan du minske faren for å få vondt i ryggen. Dessverre er det slik at mange gravide lener seg bakover for å oppveie tyngden av magen. Kanskje trenger du faglige råd fra en fysioterapeut?

Klarer du deg uten altfor mange plager, har du et bedre utgangspunkt for å trives og holde humøret oppe. Det er ofte lite som skal til for å forebygge problemer. Tar deg tid til en liten spasertur hver kveld (helst ikke på asfalt). Pass på holdningen din, og vær nøye med hvordan du bruker kroppen når du arbeider."

(Info fra Babyverden.no)


♥ Plager: Nei, fortsatt i fin form :-)


♥ 
Melk i brystene: Ja.
 

♥ Strekkmerker: Nei.


♥  Aktivitet: Ofte og noen ganger veldig kraftige bevegelser! Merker godt at han har fått mindre plass å boltre seg på.


♥ Søvn: Har begynt å sove litt dårligere.. Er rett og slett ikke nok trøtt om natten, og når jeg først sovner kan jeg lett våkne igjen. Har til og med opplevd å bli vekt av masse aktivitet i magen. 


♥  Humør: Haha, merker jeg kan bli lettere irritert nå. Spesielt når jeg er sulten og sliten, men det er vel også vanlig uansett om man er gravid eller ikke.


♥  Vektøkning: Har ikke fått veid meg siden forrige oppdatering, men veier nok rundt 53-54 kg enda.


♥ 
 Barnerom: Vi har jo to soverom i leiligheten, men vil ikke at han skal ha et eget rom med det første. Jeg vil ha sengen hans ved siden av meg i hvertfall noen måneder! Blir sikkert å ha han i sengen mellom meg og Rolf Martin også 


♥  Babyutstyr: Foreløpig har vi ikke kjøpt noe, men skal bruke noe av det jeg og søsknene mine hadde selv da vi var små. Det er da en sovekurv, sprinkelseng + madrass og dyne, lekegrind, sauskinnspose, voksipose, Stokke-stol.. og sikkert noe mer jeg ikke kommer på. I tillegg har vi bestilt barnevogn, bilstol og bilstoladapter til vognen! Vil tro at alt er på plass like før jul eller rett etter nyttår.


♥ 
 Magebilde:

Som dere ser, så fikk jeg med kjæresten på magebildet denne uken   Etter en del kleine tullebilder, klarte vi omsider å få tatt et som kunne legges ut her! Haha, ikke så lett som man skulle tro. 


#gravid #graviditet #svangerskap #svangerskapsoppdatering #uke25 #svangerskapsuke25 #baby #babygutt #ungmamma #mammablogg  

Problemfritt svangerskap?

Som jeg har skrevet på alle oppdateringene, så har jeg ikke hatt noen spesielle plager så langt i svangerskapet. Ikke noe kvalme, ikke noe oppkast, ikke noen smerter.. Ingenting som har vært slitsomt for meg. Jeg har bare vært plaget med uren hud, men det er ikke verdt å klage over. Jeg har heller ikke hatt helt dilla etter noen spesifikke matvarer. Det er ingenting jeg bare  ha, for at det ikke skal klikke for meg. Jeg spiser akkurat som jeg gjorde før jeg ble gravid, bare at jeg unngår den maten som ikke er helt trygg for den lille. I tillegg har jeg ikke noen trang etter å stappe i meg mest mulig. For mye fett og sukker er ikke bra, men jeg koser meg gjerne med noe usunt av og til - slik som jeg alltid har gjort. Det er ikke i større mengder nå. Heldigvis kan jeg også spise akkurat det jeg har lyst på, uten at det kommer opp igjen.

Jeg har flere ganger hørt; "åh, det er et helvete å være gravid". Har også lest andre sine erfaringer på forskjellige forumer og blogger. Det er mye eller ingenting som jeg ikke kan kjenne meg igjen i, og det er jeg utvilsomt glad for. Fant noen som også har hatt det problemfritt, og de følte seg "uglesett" når de fortalte andre at de følte seg så frisk og fin i formen. Jeg vil ikke si at jeg akkurat har følt meg "uglesett", men det har virket som om folk forventer at jeg har det stikk motsatt. Jeg forstår jo at de fleste assosierer graviditet med oppkast, bekkenløsning og all slags rare plager. Det er jo helt normalt.. Men det er vel også normalt å kunne føle seg i fantastisk fin form? Alle svangerskap er trossalt forskjellige. Så til dere som ikke har vært gravid; forbered dere på at det kan bli forferdelig slitsomt, men vit også at det kan bli en veldig fin tid uten noen plager. Selv merker jeg såvidt at jeg er gravid, og det er noe som er postivt overraskende for meg. Jeg var forberedt på å ha noen slitsomme måneder, og det burde man nok aller helst være også. Det er såklart verre å se for seg noe bedre og så bli sterkt skuffet og nedfor. 

Når andre forteller meg om sine plager under svangerskapet, så kjenner jeg at jeg faktisk får litt dårlig samvittighet. Jeg vil ikke gni det inn og blir nesten litt redd for å få andre til å føle seg enda verre. Men jeg kan ikke lyve heller. Sannheten er at jeg har hatt det problemfritt, og det er jeg utrolig glad for og vil gjerne fortelle det til andre. Dere som er faste lesere, har sikkert fått med dere at jeg er veldig åpen her på bloggen. Hadde jeg faktisk slitt mye med all slags plager, så ville jeg ikke akkurat ha pyntet på sannheten. Da hadde jeg ikke nølt med å være dønn ærlig og fortalt alt som det var. Jeg ville ikke på noen måter ha prøvd å "glamourisere" svangerskapet mitt, for det er ingenting i veien med å føle seg helt jævlig også. Kroppen går gjennom mange store forandringer. For noen vil det nesten ikke merkes, mens for andre vil det bety et helvete med oppkast og smerterGrunnen til at jeg heller ikke har lagt på meg masse ekstra kilo her og der, er nok fordi jeg ikke har helt anlegg for det. På dette området er også alle forskjellige. Jeg har alltid vært tynn og hatt vanskelig for å legge på meg. Det hadde vært litt rart hvis jeg plutselig skulle ha fått mye større hofter, rumpe og lår. Og hvis jeg generelt bare hadde blitt mye større enn jeg var før jeg ble gravid. Hvis jeg da faktisk hadde blitt det, så tror jeg ikke at jeg hadde tatt det så tungt. Jeg ville uansett ha vært stolt over kroppen min for å bære på et lite menneske, og akseptert alle forandringene. Uansett om det hadde gitt meg masse ekstra kilo, pigmentflekker og strekkmerker. 



Noe annet som går veldig bra for meg, er det psykiske. Dette var noe jordmoren spurte meg om på forrige kontroll, og jeg kan gjette på at hun allerede visste om fortiden min med depresjon og angst. Jeg ligger vel inne i et eller annet system, etter å ha jevnlig vært på BUP. Det var godt å kunne fortelle henne at jeg ikke merker noe til det. Jeg har ingen spesielle bekymringer for resten av svangerskapet, for fødselen eller barselstiden. Jeg har heller ikke hatt kraftige humørsvingninger, begynt å gråte uten grunn eller hatt dager som har føltes som ekstra tunge. Jeg er en følsom person fra før av, men har ikke av den grunn vært ekstra utsatt for å bli et "hormonelt vrak". Jeg har vel egentlig aldri hatt det bedre før! Tanken på at det vokser et nytt liv inni meg, og at det er en liten gutt som skal følge meg resten av livet - det overgår alt. Jeg er bare så glad og synes livet er så spennende for tiden. I tillegg føler jeg meg så klar for dette, og jeg vet jeg vil takle alt som følger med. Selvsikkerheten er så høy at det er nesten skremmende. Hvis noen i det hele tatt tviler på meg, så skal jeg nok bevise at de tar feil. Som fastlegen min sa; umodenhet hadde mye av skylden til at jeg hadde det så vanskelig med meg selv og livet mitt. Jeg trengte å bli mer voksen og bruke hodet mitt på en helt annen og bedre måte. Heldigvis var jeg totalt forandret til det bedre før jeg ble gravid. Jeg hadde vokst mye på kort tid, og jeg vokser meg enda sterkere for hver dag som går. Dette er noe som også gir godt utslag på forholdet til meg og kjæresten min. Når jeg er i så godt humør som jeg er, så oppstår sjeldent dårlig stemning mellom oss. Vi koser oss masse og klarer enda å være like mye kjærester som før graviditeten! Men jeg vet også at dessverre ikke alle er like heldige. Kvinner som kanskje aldri har slitt psykisk før, kan kjenne at de blir nedbrutt under et svangerskap og i barselstiden. Jeg tror nok ikke det er uvanlig å gå gjennom svangerskapsdepresjon, fødselsangst eller fødselsdepresjon. Som jeg selv vet, så kan depresjon gå utover alt. Helsen, det sosiale og parforholdet er noe av det. 

Hvis jeg nå skal la tankene vandre fritt på feil område, så kan jeg si at det føles nesten for godt til å være sant. Jeg synes svangerskapet har vært så enkelt og fint.. Kanskje det da betyr at jeg kommer til å ha den verst tenkelige fødselen? Kanskje det vil oppstå alvorlige komplikasjoner? Kanskje jeg vil slite og få det vanskelig etter fødselen? Er det virkelig mulig at jeg er så heldig og bare vil ha det problemfritt? Og et problemfritt svangerskap garanterer selvfølgelig ikke et friskt barn. Det er ikke noe tvil om at jeg heller ville ha vært sengeliggende og kastet opp dagen lang, enn å få et sykt barn. Nå er det jo også flere uker igjen av svangerskapet og fortsatt mye som kan skje.. Men jeg kan ikke gå rundt og tenke sånn, og ta sorgene på forskudd. Det er ingenting jeg ønsker mer enn at svangerskapet skal fortsette som en fin opplevelse for meg - og at alt vil gå fint med meg og den lille før, under og etter fødselen. Jeg klarer ikke tanken på at det kan gå alvorlig galt, og vet faktisk ikke hvordan jeg skulle ha taklet den sorgen. Det er min aller største frykt, og det ville bare ha vært alt for vondt. Jeg må nok bare fortsette og tenke positivt, og håpe av hele mitt hjerte at det vil gå bra. Det er det beste og egentlig det eneste jeg kan gjøre nå.

Håper flere gravide der ute også klarer å nyte svangerskapet sitt, selv om plagene kan ta overhånd. Jeg kan ikke sette meg i deres situasjon, men jeg vil tro at plagene og alt vil være verdt det når den lille er kommet til verden ♡ Vi må heller ikke glemme de som faktisk prøver og prøver, men som ikke klarer å bli gravid. Eller de som opplever å miste barnet sitt.. Sett i forhold til det, så er svangerskapsplager ingenting. Vi kan i det minste prise oss lykkelig over å få oppleve dette, noe andre kunne ha gjort nærmest hva som helst for.


#gravid #graviditet #svangerskap #ungmamma #mammablogg 

Uke 24

♥ Trimester: 2.trimester.


♥ Termin: 9 februar 2015.


♥ Igjen til termin: 16 uker. 


♥ Kjønn: En liten gutt 


♥ Navn: Avslører det senere :-)


♥ Neste kontroll: 31.oktober til fastlegen. 


♥ Om barnet: Vekt: 650 g  * CRL: 21 cm * Full lengde: 29 cm

"Fosteret er i begynnelsen av denne uken 22 uker gammelt. Det begynner å fylle plassen i livmoren, og du kjenner bevegelsene stadig mer tydelig. Balanseorganet sitter i øret, og nå fortsetter ørets strukturer å hardne og modnes slik at fosteret kan høre bedre og holde balansen bedre enn tidligere. I motsetning til hva mange tror, er det ikke stille i livmoren. Fosteret kan høre lyden av mors pust, lyden fra mors hovedpulsåre som ligger like bak livmoren, stemmen hennes og fordøyelsen.

Respirasjonssystemene utvikles for å kunne håndtere pusting av luft, men lungene overfører ikke oksygen til blodet eller tar imot karbondioksid ennå. Dette skjer gjennom morkaken."

♥ Til mor: 

"Til og med tyngdepunktet forskyves fremover mens du er gravid. Det gir en konstant belastning på ryggmusklene og kan resultere i vond rygg. I tillegg påvirker svangerskapshormonene leddbåndene slik at de strekkes og blir løsere, særlig i korsryggen. Dette gjør dem sårbare for påkjenninger. Med god holdning kan du minske faren for å få vondt i ryggen. Dessverre er det slik at mange gravide lener seg bakover for å oppveie tyngden av magen. Kanskje trenger du faglige råd fra en fysioterapeut?

Klarer du deg uten altfor mange plager, har du et bedre utgangspunkt for å trives og holde humøret oppe. Det er ofte lite som skal til for å forebygge problemer. Tar deg tid til en liten spasertur hver kveld (helst ikke på asfalt). Pass på holdningen din, og vær nøye med hvordan du bruker kroppen når du arbeider."

♥ Til far: Nå kan barnet overleve!

"Fra nå av har barnet gode sjanser for å overleve om det skulle bli født. Selv om det bare veier litt over halvkiloen og måler i underkant av tretti centimeter.

Barn som fødes før uke 37, regnes som premature. Fødes barnet nå, er det ekstremt prematurt. Ser det ut til å bli en for tidlig fødsel, vil mor få en lungemodningssprøyte. Sprøyten inneholder kortison, som får barnets lungeceller til å skille ut surfaktant. Dette er et såpelignende stoff som forhindrer lungeblærene i å kollapse. Et for tidlig født barn er særlig utsatt for infeksjonssykdommer. Streng hygiene rundt barnet vil redusere risikoen. Barnet legges i kuvøse for å gjenskape forholdene i mors liv. Kuvøsen skjermer barnet for lys og støy, og sørger for stabil temperatur. Ulempen er at den står i veien for hudkontakt med mor og far

Hvis barnet blir født nå, må dere regne med et lengre opphold ved en nyfødtmedisinsk spesialavdeling. Her er det profesjonelle leger og sykepleiere som tar godt vare på dere. Alle avgjørelser tas i samråd med erfarne leger. Ingen foreldre skal måtte ta vanskelige valg for sine barn. Det beste er at barnet blir der det er, i mange uker til. Modningen skjer raskt, og barnet vokser seg sterkere og sterkere for hver dag som går!"

(Info fra Babyverden.no)


♥ Plager: Ingen spesielle plager. I tillegg har huden min blitt bedre!


♥ 
Melk i brystene: Ja, det er det ikke noe tvil om. 


♥ Strekkmerker: Fortsatt ingen!


♥ Søvn: Forrige uke slet jeg med ekstrem hoste og tett nese når jeg la meg, derfor har det blitt dårlig søvn. Men det skyldtes nok at jeg var syk.. Nå sover jeg godt igjen!


♥  Aktivitet: Ikke noe oftere enn tidligere, men noen ganger er det så kraftig at jeg nesten blir litt skremt.. Haha. 


♥  Humør: Stortsett bare i godt humør! 


♥  Vektøkning: Veide meg i forrige uke på kontroll, og da veide jeg 53 kg! Det vil si at jeg har gått opp 7 kg i svangerskapet så langt :-)


♥ 
 Barnerom: Vi har jo to soverom i leiligheten, men vil ikke at han skal ha et eget rom med det første. Jeg vil ha sengen hans ved siden av meg i hvertfall noen måneder! Blir sikkert å ha han i sengen mellom meg og Rolf Martin også 


♥  Babyutstyr: Foreløpig har vi ikke kjøpt noe, men skal bruke noe av det jeg og søsknene mine hadde selv da vi var små. Det er da en sovekurv, sprinkelseng + madrass og dyne, lekegrind, sauskinnspose, voksipose, Stokke-stol.. og sikkert noe mer jeg ikke kommer på. I tillegg har vi bestilt barnevogn, bilstol og bilstoladapter til vognen! Vil tro at alt er på plass like før jul eller rett etter nyttår.


♥ 
 Magebilde:



#gravid #graviditet #svangerskap #svangerskapsoppdatering #uke24 #svangerskapsuke24 #baby #babygutt #ungmamma #mammablogg  

Myter om barnets kjønn

Nå vet jeg jo allerede at vi venter en gutt, men vil sjekke om disse mytene om kjønn stemmer i mitt tilfelle. Det var mye rart de trodde på før i tiden, og som kanskje noen enda tror på den dag i dag. Det er vel ingenting av dette som faktisk er fakta, men morsomt å se.



1. Struttemage:


Hvis din gravide mage ikke synes bakfra er det sannsynligvis en gutt. Dersom du er rundere rundt livet blir det ei jente.
- Stemmer   Magen min synes ikke bakfra. 

2. Magehøyde:

Bærer du magen høyt blir det ei jente. Er magen din lav blir det en gutt.
- Stemmer  Jeg synes magen min ligger litt lavt.

3. Rundt ansikt:

Ansiktet ditt hovner opp og blir rundt under graviditeten, er det sannsynligvis ei jente i magen din.
- Stemmer  Tror i hvertfall ikke at jeg har fått noe rundere ansikt.

4. Kvalme:

Mange opplever å være kvalm og uvel den første tiden i svangerskapet. Men dersom du opplever kraftig kvalme og oppkast, er det mest sannsynlig at det er ei jente.
- Stemmer  Jeg har ikke vært plaget med kvalme eller oppkast i det hele tatt.

5. Kviser:

Hvis du får en del kviser, forvent at du blir mor til ei jente. Jenter stjeler sin mors skjønnhet.
- Stemmer ikke X Jeg har vært plaget med uren hud siden jeg ble gravid. Ser ut til at denne gutten også kan stjele sin mors skjønnhet.

6. Humørsvingninger:

Har du kraftige humørsvingninger, sies det at du venter ei jente.
- Stemmer √ Jeg har ikke opplevd kraftige humørsvingninger.

7. Tørre hender:

Dersom hendene dine føles tørre under graviditeten, blir det en gutt. Dersom hendene dine er mykere enn vanlig, blir det sannsynligvis ei jente.
- Stemmer ikke X  Jeg har ikke merket noen forskjell på hendene mine.

8. Smidighet:

Føler du deg myk og smidig i kroppen under graviditeten er det antageligvis ei jente. Føler du deg stiv og klønete blir det en gutt.
- Stemmer ikke X Føler meg faktisk myk og smidig, haha. Eller helt vanlig.. I hvertfall ikke stiv og klønete.

9. Puls:

Barnets puls kan avsløre hvilket kjønn det er. Jenter skal ha høyere puls enn gutter. Jentene hjerter slår gjerne 140 slag i minuttet, mens guttenes puls er noe lavere. Ned mot 120 slag per minutt. 
- Stemmer √ På forrige kontroll var ikke pulsen hans så veldig høy. Jordmoren sa at hun regnet med at han var i litt "sovemodus".

10. Matsug:

De fleste får et spesielt sug etter enkelte matvarer under graviditeten. Har du et sug etter sitrusfrukter, venter du antagelig ei jente. Har du lyst på noe salt, som potetgull eller popcorn, blir det en gutt. Har du derimot lyst på noe søtt, som sjokolade eller is, er det ei jente.
- Stemmer litt  Jeg har hatt mye lyst på noe salt. Men har drukket mye sjokolademelk og kakao også, for å få noe søtt. 

11. Drømmer:

Dersom du drømmer om at du venter ei jente, er det ofte en gutt og omvendt.
- Stemmer   Før vi fikk vite kjønnet, så drømte jeg faktisk at det var ei jente. Men jeg hadde likevel en følelse på at det var en gutt.

12. Kalde føtter: 

Er føttene kaldere nå som du er gravid, venter du en gutt. Er det ikke noen endring, er det en jente.
- Stemmer √ Jeg har merket at jeg blir fort kald på føttene. 

13. Vektfordeling: 

Legger du på deg kun på magen, skal det tyde på at du venter en gutt. Samler de ekstra kiloene seg heller på hofter og rumpe, venter du en jente.
- Stemmer √ Jeg har bare fått større mage og bryster. Har ikke fått noen ekstra kilo andre plasser. 

14. Tall:

Hvis mors alder og året for unnfangelsen begge er partall eller oddetall, skal visstnok barnet bli ei jente. Er et av årene partall og det andre oddetall, blir det visst en gutt, sier et gammelt kjerringråd.
-  Stemmer ikke Begge er partall. 

15. Det kinesiske fødselskartet:

Et 700 år gammelt kart skal ha fortalt mange vordende mødre om de ventet en gutt eller ei jente. Ut fra når barnet ble unnfanget og hvor gammel mor er, viser kartet hvilket kjønn som er det mest sannsynlige. Kartet skal ifølge BarniMagen ha en treffprosent på 93 prosent.
- Stemmer   Jeg var 18 år og unnfangelsen skjedde i mai. 

(Fødselskart fra Mammanett.no)



Disse mytene er ikke noe jeg egentlig tror på, men tydeligvis stemte det meste for meg! Noe annet som er litt morsomt er at når jeg fortalte farmoren min at jeg var gravid, så la hun hånden sin på magen min og ropte ut "det e en gutt!". Da sa jeg at jeg tvilte ikke, for hun kan virke som ei "trollkjerring" av og til. For å si det sånn, hun tror det finnes noe mer mellom himmel og jord enn vi vet. Hun hadde i hvertfall rett når det gjaldt kjønnet på den lille.
 

#myter #kjønn #gravid #graviditet #svangerskap #ungmamma #ungmor #mamma #mammablogg 

Uke 22

Jeg rakk ikke å komme med svangerskapsoppdatering for uke 21, før jeg plutselig var i uke 22 på fredag. Tiden flyr når man har det bra! Tenker det ikke gjør så mye. Det er jo ikke alltid det skjer så mye nytt i svangerskapet i løpet av bare én uke. Men jeg legger jo ut disse oppdateringene mest for å gi de som vil, innblikk i svangerskapet. Morsomt at venner, familie og bekjente følger med. Senere vil jeg også få mulighet til å bare dra tilbake i bloggarkivet og mimre om dette fine svangerskapet :-)



♥ 
Trimester: 2.trimester.


♥ Termin: 9 februar 2015.


♥ Igjen til termin: 17 uker og 6 dager. 


♥ Kjønn: En liten gutt 


♥ Navn: Avslører det senere.


♥ Om barnet: Vekt: 450 g  * CRL: 19 cm * Full lengde: 27 cm

"Fosteret er i begynnelsen av denne uken 20 uker gammelt. Hjernen begynner en vekstperiode som vil vare til barnet er fem år gammelt! Øyenbryn og hår blir mer synlig og fosteret beveger øynene oftere. Slike øyebevegelser kan ses ved ultralyd.

Nå dekker lanugohårene hele kroppen, men det er mest rundt hodet, halsen og ansiktet. Beina begynner å nærme seg endelig lengde og proporsjon i forhold til kroppen, og musklene i både armer og bein blir sterkere slik at bevegelsene også blir kraftigere. Samtidig fortsetter skjelettets brusk å omdannes til bein."

♥ Til mor: De deilige sparkene!

"Du har kanskje kjent dem lenge, men nå er det ikke tvil lenger. Det er babyen som rører på seg, og det er opptil flere ganger om dagen! En liten vilter krabat lever sitt eget liv inni deg, og gir deg stadig bevis på sin eksistens. Disse sparkene vil antagelig være med på å prege dagene dine heretter. Både på godt og vondt. Har du ikke kjent noe, vil du bli engstelig, og sparker det i ett sett, kan det stjele all oppmerksomhet. Det kan være godt å vite dette: Bevegelsene barnet ditt gjør, forplanter seg gjennom veggen i livmoren til følsomme nerveender i bukveggen din. Om du kjenner sparkene eller ikke vil avhenge av hvordan fosteret ligger, hvilken retning det sparker, og ikke minst styrken i sparkene. Ligger barnet en dag med ansiktet vendt mot ryggraden din, vil du ikke merke det korte støtet som du kjenner når fosteret sparker mot magen. Husk at alle barn er forskjellige, også i måten de oppfører seg på i mors liv. Du kan derfor ikke sammenligne dette barnet med eventuelle søsken."

(Info fra Babyverden.no)


♥ Neste kontroll: 13.oktober til jordmor.


♥ Plager: Fortsatt bare litt problemhud. 


♥ 
Melk i brystene: Ja, har bare blitt mer og mer siden uke 18. Litt rart i begynnelsen, men er faktisk blitt vant til det nå. Det lover godt for ammingen. 


♥ Strekkmerker: Nei. 


♥ Søvn: Sover bare godt enda!


♥  Aktivitet: Kjenner mye aktivitet når jeg ligger og slapper helt av. Siden uke 18 har jeg kjent bevegelser og spark flere ganger om dagen, noe som er så betryggende og herlig. 


♥  Humør: Stortsett bare i godt humør :-)


♥  Vektøkning: Har ikke fått veid meg i det siste, og har heller ikke vekt her hjemme. Men jeg vil tro at jeg ligger på rundt 52 kg. Føler meg litt tyngre og det virker som om magen blir litt større for hver dag som går nå. 


♥ 
 Barnerom: Vi har jo to soverom i leiligheten, men vil ikke at han skal ha et eget rom med det første. Jeg vil ha sengen hans ved siden av meg i hvertfall noen måneder! Blir sikkert å ha han i sengen mellom meg og Rolf Martin også 


♥ 
 Magebilde:



Først nå føler jeg meg faktisk gravid, og det på grunn av magen. Det var som om den bare hadde blitt stor over natten, og nå får jeg også høre det av andre. Jeg merker det spesielt når jeg skal bøye meg ned for å plukke opp noe, eller når jeg legger meg på magen. Jeg har alltid likt best å sove på magen, men nå må jeg nok holde meg på ryggen for å ha det komfortabelt. Men det er ikke tungt eller plagsomt i det hele tatt. Håper den blir mye større, noe den garantert vil bli!


#gravid #graviditet #svangerskap #svangerskapsoppdatering #uke22 #svangerskapsuke22 #baby #babygutt #mamma #mammablogg

Uke 20: Halvveis!

Tenk at jeg nå er halvveis i svangerskapet! 20 uker har gått, og hvis han kommer noen uker før termin, så er det mindre enn 20 uker igjen. Tiden går jo så fort.. Før jeg vet ordet av det så ligger han vel i armene mine.

Så langt har jeg hatt det problemfritt. Ingen kvalme, ingen smerter og ingen andre spesielle plager. Jeg har lagt på meg ca 3 små kg, som sannsynligvis bare er vekten til lillegull + livmoren, morkaken, fostervannet, veskeansamling og økt blodvolum. Resten ligger vel i brystene, som også har blitt litt større. Magen har ikke blitt spesielt stor enda. Skulle gjerne ha likt at den var større, men slik er det.. Det er så forskjellig fra person til person. Jeg glemmer av og til at jeg faktisk er gravid, men blir mint på det når jeg plutselig kjenner bevegelser i magen. Det er selvfølgelig godt at det har vært så enkelt for meg frem til nå, og håper jo at jeg får flere uker uten plager. Det er spesielt bra at jeg er i mer enn god nok form til å jobbe, slik at jeg får tjent opp mest mulig til fødselspermisjonen. Det vikigste er uansett at den lille i magen fortsetter å utvikle seg slik han skal, og at alt går bra frem til han kommer ut.  



♥ 
Trimester: 2.trimester.


♥ Termin: 9 februar 2015.


♥ Igjen til termin: 20 uker. 


♥ Kjønn: En liten gutt ♥


♥ Navn: Vil ikke fortelle det helt enda. 


♥ Om barnet: Vekt: 325 g  * CRL: 16 cm * Full lengde: 25 cm

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 18 uker gammelt. Til nå har fosteret hatt perioder med mer og mindre aktivitet, men først nå får det søvnfaser. Det veksler mellom aktive perioder og perioder med søvn, men har ikke noe bestemt søvnmønster helt ennå. Det sover gjerne mest når du er i aktivitet og våkner når du skal legge deg. Noen fostre finner fort en favoritt-sovestilling.

♥ Til mor: Du er halvveis!
Er det ikke fantastisk å vite at det lille barnet i magen din blir større og større? Noen kjenner de første sparkene denne uken, mens andre må vente en uke eller to til. Men snart vil den lille gutten eller jenta i magen din gi deg daglige beskjeder om sin trivsel med spark og andre bevegelser!

(Info fra Babyverden.no)


♥ Neste kontroll: På fredag til fastlegen min. 


♥ Plager: Ingen nye eller spesielle plager. Bare den irriterende huden min som ikke blir bedre..


♥ Strekkmerker: Magen har ikke vokst noe siden forrige uke, så fortsatt ingen strekkmerker. 


♥ Søvn: Sover bare godt!


♥  Aktivitet: Ikke like mye som i forrige uke og uke før der, men litt av og til i løpet av dagen. Merker det spesielt når jeg skal legge meg, så kanskje han sover når jeg er i bevegelse om dagen og våkner til når jeg er helt i ro. 


♥  Humør: Stortsett bare i godt humør :-)


♥  Vektøkning: Veier fortsatt 50 kg. 


♥  Magebilde:



#gravid #graviditet #svangerskap #svangerskapsoppdatering #uke20 #baby #babygutt #mamma #mammablogg

Uke 19

♥ Trimester: 2.trimester.


♥ Termin: 9 februar 2015.


♥ Igjen til termin: 20 uker og 6 dager.


♥ Kjønn: En aktiv liten gutt ♥


♥ Navn: Jeg tror vi har bestemt oss! Tviler på at vi vil klare å holde det hemmelig til etter fødselen, men blir å vente litt til med å offentliggjøre det :-)


♥ Om barnet: Vekt: 250 g  * CRL: 15 cm * Full lengde: 21,5 cm

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 17 uker gammelt. Et fettlag begynner så smått å legges under huden. Det vil hjelpe barnet å opprettholde riktig kroppstemperatur etter fødselen. Lanugohårene dekker nesten hele kroppen nå.

♥ Til mor: Kan du tenke deg hvordan det er å bli båret rundt hele dagen? Det er faktisk slik barnet ditt har det. Alle bevegelsene du gjør merkes. Ikke rart at nyfødte elsker å bli båret! Mens barnet er i magen, sover det gjerne når du er i bevegelse, og våkner når du stopper. Dette vil du kanskje kjenne igjen når du bærer på ditt nyfødte barn!

Dans er en fantastisk flott måte å holde seg i form på. Og det er viktig å være i fysisk aktivitet også mens du er gravid. Du vil ha stor glede - både følelsesmessig og fysisk - av regelmessig mosjon. Å bedre utholdenheten, smidigheten og styrken vil hjelpe deg til å klare den ekstra belastningen kroppen din blir utsatt for under svangerskap og fødsel.

Hvordan trives dere som vordende foreldre? Husk at dine tanker og følelser påvirker både deg og barnet ditt. Sårbarheten kan være stor for tiden, men fortvil ikke. Dette er en sjanse til å komme nærmere hverandre! Det finnes ingen oppskrift på hvordan dere skal ha det sammen. Snakk sammen, del tanker, forventninger, gleder eller bekymringer.

(Info fra Babyverden.no)


♥ Neste kontroll: 26 september til fastlegen min. 


♥ Plager: Ingen nye eller spesielle plager. 


♥ Strekkmerker: Ingen foreløpig, og forhåpentligvis ingen i det hele tatt! Oldemoren min, bestemoren min og moren min fikk ingen i sine svangerskap, så satser litt på at jeg også er så heldig. 


♥ Søvn: Sover bare godt. Lillegull i magen setter i gang et sirkus når jeg legger meg, men det roer seg fort ned igjen slik at jeg får slappe av og tilslutt sovne.


♥  Aktivitet: Ja, gjett om! Kjenner det ofte nå. Noen ganger er det til og med så kraftig at pappan får kjenne sparkene / bevegelsene i hånden sin. Det er jo bare så koselig. Leste faktisk på nett at det ikke var vanlig å kjenne det på utsiden før om noen uker, og det samme sa jordmoren. Det er tydeligvis veldig individuelt, for det stemte jo ikke med meg. Plutselig kan jeg også se at magen bungler ut her og der. Håper bare at energinivået ikke vil være like høyt når han er kommet ut, haha..


♥  Humør: Helt supert. 


♥  Vektøkning: Har gått fra å veie 46-47 kg til å nå veie 50 kg! Woho. Det er faktisk første gangen jeg har nådd opp til 50 kg. 


♥  Magebilde:


#gravid #graviditet #svangerskap #svangerskapsoppdatering #magebilde  #uke19 #mamma #mammablogg

Ultralyd og kjønnet på den lille!

I dag var det den store dagen jeg har gledet meg lenge til! Jeg våknet av meg selv i morgest og spratt rett opp for å sjekke klokka, ble skuffet da den bare viste 6. Da lå jeg lys våken i hele 2 timer etter gjentatte forsøk på å få sove igjen. Umulig når man er så spent og pittelitt nervøs. Etterhvert ble det også full aktivitet i magen, så da lå vi våken sammen og ventet til det var tid for å dra på sykehuset. 

Heldigvis var det ikke noe ventetid på sykehuset, og etter utfylling av informasjon var ultralyden i gang. Jeg så jo fosteret i uke 11, men dette var jo så mye større. Så mye mer å se, flere detaljer og ekstra spesielt. Er så glad for at Rolf Martin var der også, slik at vi kunne få dette minnet sammen. Vi fikk se alt som var mulig å se, og alt så helt perfekt ut. To armer, to bein, alle fingrer og tær, fire hjertekamrer og fungerende organer osv.

Da vi fikk se ansiktet, syntes jeg at neseformen var veldig lik Rolf Martin sin. Jeg fikk med engang følelsen på hvilket kjønn det måtte være. Og når hun så nede på lårene, så det ut som om noe befant seg mellom beina. Helt på slutten fikk vi da bekreftet det jeg mistenkte; det er en gutt! En veldig aktiv og urolig gutt. Han lå ikke i ro mer enn 2 sekunder sammenhengende. Flere ganger når han rørte brått på seg eller sparket, så kunne jeg også kjenne det. Utrolig morsomt å kjenne aktivitet i magen, samtidig som de nøyaktige bevegelsene vistes på skjermen. Det søteste var å se at han brukte den lille hånden sin for å gni seg over øyet, og lå å gjespet flere ganger. Gleder meg veldig til å se han neste gang, som da blir på 3D-utlralyd i november!

På det øverste bildet til venstre fikk vi med et lite gjesp, og bildet til høyre er fotbladet.
Jeg er helt forelsket allerede ♥ Vår lille prins.


#gravid #graviditet #svangerskap #ultralyd #ultralydbilder #uke18 #baby #babygutt #mamma #mammablogg

Uke 18

♥ Trimester: 2.trimester.


♥ Termin: Menstermin er 09.02.15.


♥ Igjen til termin: 21 uker og 6 dager.


♥ Kjønn: Får se i morgen! ♥


♥ Om barnet: Vekt: 220 g  * CRL: 13,5 cm * Full lengde: 18 cm

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 16 uker gammelt. Ørene stikker litt ut fra hodet og øynene når sin endelige plassering i ansiktet. Selv om øyelokkene forblir lukket en stund til, kan fosteret allerede blunke.

Fingertupper og tær utvikler sine særegne avtrykk!

Nervene begynner å dekkes av et fettlag kalt myelin. Det gjør nervecelletransporten enklere og beskytter mot ubrutte impulser.

Blodsirkulasjonen er i full gang. Navlestrengen vokser og blir tykkere når blod transporteres med betydelig kraft gjennom den for å gi næring til fosteret. Immunsystemet begynner å virke denne uken og lager antistoffer.

Nå begynner fosteret å bli stort og sterkt nok til å sparke så hardt at du kan kjenne det. Noen kjenner spark allerede, andre må belage seg på å vente en liten stund. Som regel kjenner flergangsgravide spark tidligere, fordi de vet hva de skal kjenne etter.

♥ Til mor: Tar du vare på deg selv, tar du også vare på ditt ufødte barn. Vi vet at kropp og sinn henger sammen. Hva du trenger for å trives, er det bare du som vet. Derfor kan det være lurt å fortelle partneren din om det. TID kan være et nøkkelord. God berøring utløser lykkehormoner (endorfiner), så dett av tid til nærhet og kos. Massasje er deilig og inneholder mye. I vår kultur er det dessverre liten tradisjon for å gi gravide kvinner denne formen for oppmerksomhet og omsorg. Massasje kan gi partneren din en god mulighet til å være nær deg.

Livmoren veier nå cirka 320 gram og morkaken cirka 170 gram.

(Info fra Babyverden.no)


♥ Neste kontroll: I morgen til jordmor på sykehuset! Vanlig kontroll og ordinær ultralyd. Er så utrolig spent, har nesten ikke fått sovet de siste dagene. Ligger bare å gleder meg og tenker på det. 


♥ Plager: Ingen nye eller spesielle plager :-)


♥ Søvn: Som nevnt, så har tusen tanker ført til at jeg har slitt litt med søvnen de siste dagene. 


♥  Aktivitet: Kjente ganske tydelig aktivitet for første gang på søndag! Og tidlig i morgest når jeg våknet av at Rolf Martin skulle dra på skolen, så var det tydeligvis noen som våknet til liv i magen også. Herlig følelse ♥


♥  Humør: Som regel i godt humør, hvis ikke samboeren irriterer meg.. Haha. 


♥  Vektøkning: Fortsatt ingen vektøkning. 


♥  Magebilde:




#graviditet #svangerskap #svangerskapsoppdatering  #uke18 #mamma #mammablogg

Uke 17

♥ Trimester: 2.trimester.


♥ Termin: 09.02.15.


♥ Igjen til termin: 23 uker.


♥ Kjønn: Bare 1 uke igjen til vi forhåpentligvis får vite det!


♥ Om barnet: Vekt: 180 g  * CRL: 12 cm * Full lengde: 17 cm

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 15 uker gammelt. Den utrolige veksten fortsetter samtidig som stadig mer av brusken i skjelettet omdannes til bein. Nyfødte har 300 bein, men noen av dem smelter sammen, slik at vi som voksne har 206.

Ørene er på riktig plass og vil snart stå ut fra hodet. Om ikke lenge vil det også kunne høre, så prat og syng gjerne for fosteret!

Lanugohårene begynner å dekke noe av huden. Disse hårene har ikke pigmenter og er derfor helt lyse. Noen barn har fremdeles rester av disse hårene etter fødselen, særlig i hudfolder. Man er ikke helt sikre på funksjonen til disse hårene, men vi antar at de hjelper å holde på plass det kremaktige vokslaget, vernix, som etter hvert vil dannes på huden til barnet.

Nå er det snart tid for ultralyd om du velger å benytte deg av tilbudet. Kanskje får du se barnet ditt bevege seg, og kanskje ser du også ryggraden - den ser ut som perlebånd! Dere har gjerne bestemt dere for å få vite barnets kjønn, men det er ikke alltid man kan se det like tydelig, noen fostre er mer sjenerte enn andre.

 

♥ Til mor: Rundt denne tiden opplever noen kvinner at de plutselig kan få ordentlig vondt i lysken. Noen tror noe er galt siden smerten kan være så intens den lille stunden den varer. Årsaken er at båndene (ligamentene) som holder livmoren på plass, nå strekkes fordi livmoren vokser. Smertene kan komme hvis du reiser deg brått opp, hvis du snur deg raskt i sengen, eller når du går. Heldigvis går smertene fort over og gir seg utover i svangerskapet. Det kan hjelpe å bøye kroppen litt fremover når du kjenner dem.

Hvis dere ønsker en ultralydundersøkelse, finner denne sted i løpet av den nærmeste tiden. For de aller fleste er dette en flott opplevelse. Mange snakker om at barnet blir mer "virkelig" når de får se det med egne øyne. For mange vordende foreldre kan dette føles som det første møtet med barnet - deres barn. "Ultralydmøtet" kan kanskje føre dere nærmere hverandre - og barnet.

(Info fra Babyverden.no)


♥ Neste kontroll: 10.september til jordmor på sykehuset. Da blir det vanlig kontroll og ordinær ultralyd! Jeg har aldri gledet meg mer til noe i hele mitt liv. Det eneste som vil toppe det, er selvfølgelig det første møtet med det lille nurket vårt etter fødselen ♥


♥ Plager: Fortsatt bare en hud som ikke tåler hormoner.. Nytter egentlig ikke med rensing eller all slags hudprodukter. Kanskje den blir bedre senere ut i svangerskapet, hvis ikke må jeg nok bare vente til etter svangerskapet. Er i hvertfall overlykkelig over å ikke ha noe kvalme eller verre plager!


♥ Søvn: Ingen problemer med søvnen. Sover faktisk bedre enn det jeg har brukt å gjøre tidligere.


♥  Aktivitet: Jeg vet faktisk ikke om det er bevegelse jeg har kjent eller om det bare er innbilning.. Tør ikke å påstå noe. Uansett ikke lenge til jeg kan si at jeg helt sikkert har kjent noe :-)


♥  Humør: Kan bli noe lettere sur og irritert.. Haha. Men ellers er jeg i godt humør! 


♥  Vektøkning: Magen og spesielt brystene vokser, men har ikke gått noe opp i vekt.


♥  Magebilde:

 #graviditet #svangerskap #svangerskapsoppdatering  #uke17 #mamma #mammablogg

Uke 16

I dag var jeg på vanlig kontroll til fastlegen min, og der fikk jeg høre hjertelyden for første gang. Han sa på forhånd at det ikke var sikkert at redskapet ville fange det opp, men heldigvis gjorde den det med engang. Fosterlyden var fin og alt annet så ut til å være akkurat slik det skal være. Det var veldig betryggende, og kjenner at jeg klarer å slappe mye mer av nå. 


 

♥ Trimester: 2.trimester.


♥ Termin: Har regnet ut menstermin med forskjellige terminkalkulatorer, og fikk da tre forskjellige datoer. Den er i hvertfall i mellom
                      9 - 12. februar 2015, men jeg får den mer nøyaktige terminen på ordinær ultralyd om 2 uker. 


♥ Igjen til termin: 23 uker og 5 dager.


♥ Kjønn: Vet ikke enda, får forhåpentligvis vite det om 2 uker! Er så spent, og først da vil nok det hele bli litt mer virkelig. Blir selvfølgelig like glad uansett om det er gutt eller jente ♥


♥ Om barnet: Vekt: 135 g  * CRL: 11,5 cm * Full lengde: 16 cm

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 14 uker gammelt. Den loddrette furen over overleppen kommer på plass denne uken. Beina tar igjen armene i utvikling, og vil fra nå av være lengre. De livlige bevegelsene blir stadig bedre koordinert.

Fosteret svelger fostervann og tisser et ut igjen i fostervannet. Noen av avfallsstoffene begynner å samles i tarmen. Er det ikke utrolig at fosteret allerede kan suge, svelge, tisse, gjøre pusteøvelser og bevege seg bevisst?

 

♥ Til mor: Gi meg et tegn, lille venn! Er du heldig, er det mulig at den lille sommerfuglen din vil slå litt med vingene og fortelle deg hvor den er. Kvinner som har født før, kan kanskje kjenne de første bevegelsene nå. Er dette ditt første barn, kan det fremdeles gå noen uker før du merker noe. Og de første gangene er det gjerne så vagt at du ikke riktig fatter det. Noen forteller om en fornemmelse av en liten fiskehale som slår, mens andre sammenligner det med en luftboble som sprekker. Det er så spennende! Sett av litt tid når du har lagt deg om kvelden, og ligg musestille. Du må konsentrere deg, og kanskje kjenner du ikke noe likevel.

Snart er det tid for ultralyd. Som regel foretas undersøkelsen mellom 17. og 19. uke av svangerskapet. Har du/dere tenkt over om dere ønsker å benytte dere av tilbudet? Vil dere vite hvilket kjønn det er? Mange kvinner forteller at de både gleder og gruer seg til ultralydundersøkelsen. Av og til hender det at man får dårlige nyheter.

Ikke glem at kvinner i tusenvis av år har levd uten ultralyd. Kroppen har jo fortalt deg om barnet i flere måneder allerede. Hva med undring og fantasi? Samtidig er det jo fantastisk å få et bilde av det bitte lille barnet!

(Info fra Babyverden.no)


♥ Neste kontroll: 10.september til jordmor på sykehuset. 


♥ Plager: Ingenting annet enn dårlig hud! Den forandret seg nesten med engang jeg ble gravid og har enda ikke blitt noe særlig bedre.. Men det er ingenting å klage over, det er jo bare en overfladisk plage. Jeg må bare være ekstra nøye med å rense den, også blir det bare litt ekstra tid med sminken. Har heldigvis ikke merket noe kvalme, og merker såvidt at jeg faktisk er gravid. Det er bare den lille harde klumpen på magen som tyder på det :-)


♥  Aktivitet: Har ikke kjent noe enda, men det er vel sikkert ikke så lenge igjen til det skjer! Gleder meg veldig til å kjenne bevegelser i magen. Da vil jeg nok føle meg mer avslappet også. 


♥  Humør: Veldig fint. Har hatt en del humørsvingninger og var ekstra følsom tidligere, men merker ikke noe særlig til det nå. Kanskje kjæresten min merker det, men det får han bare tåle enn så lenge, haha. 


♥  Magebilde:


Ikke mye til mage enda, men så er jeg jo opprinnelig helt flat. Kan se noe forskjell i hvertfall. 

#graviditet #svangerskap #svangerskapsoppdatering  #uke16 #mamma #mammablogg

Kathinka K. Herbst

Hei! Mitt navn er Kathinka Kappfjell Herbst. Jeg er 19 år og bor i Mo i Rana med kjæresten min. 10.02.15 var vi så heldig å bli foreldre til en liten gutt Her på bloggen vil du få et innblikk i hverdagen min som mamma, mine tanker og det som ellers interesserer meg. Håper du liker den!


KONTAKT:
» kathinka95@hotmail.com «
leser bloggen akkurat nå!

Følg bloggen


Follow



Blogglisten

Instagram

Siste kommentarer

© Copyright

Alle bilder på denne bloggen er tatt av meg, hvis det ikke står noe annet. Det er ikke lov å kopiere bilder, tekst eller annet innhold uten min tillatelse! Hvis det er noe her du vil bruke, så er det bare å spørre :-)


hits