Arkiv måned: august 2014

Fakta om meg

Har hatt lignende innlegg som dette før, men det er jo så lenge siden og tror disse punktene forteller en god del mer om meg som person. Det blir kanskje veldig kjedelig og seriøst, men vil ikke bare ha useriøse "fakta" om meg selv som egentlig ikke forteller noe som helst om hvem jeg er. Jeg tror også at jeg har fått noen nye lesere? Da passer det vel bra med et innlegg som dette :-)



1.
Jeg begynte å interessere meg for politikk for noen år siden. Husker det var like etter at jeg hadde tenkt; "Hvordan i all verden fungerer politikk? Noe så ufattelig kjedelig". Men så ble jeg plutselig nysgjerrig og ville lære om det. Etter å ha fulgt en god del med på nyhetene og debatter på tv og lest mye på internett osv, så vil jeg si at jeg i hvertfall vet hvilken side jeg står på. Jeg sto ikke akkurat i stemmebåsen og var usikker på om jeg skulle stemme AP eller FrP. Merker at det også er slitsomt til tider å skulle bry seg så mye om akkurat politikk. Jeg blir så lett frustrert og irritert av det jeg synes er helt feil, og det er jo ikke akkurat lite å skulle være uening om heller.. Uansett, en oppfordring til spesielt unge; skaff dere kunnskap om politikk. Det er faktisk mer interessant enn man først skulle tro. Det handler trossalt om hvordan vi vil ha samfunnet vårt - både nå og i fremtiden. 


Det finnes mye rart på internett som kommer fra politikere, sånn som denne tweeten fra en FpU-leder. Overraskende? Nei, ikke akkurat. Må bare si det; tåler ikke personer med slike holdninger og som må dele noe så frekt og nedlatende. (Bilde: Nettavisen.no)



Og ikke minst mange hjernedøde kommentarer fra personer generelt. Heldigvis er det noen som kan irettesette dem også.


2. Jeg ser ikke på meg selv som bedre eller mer verdt enn andre mennesker. Dette virker jo veldig skrytende og som om jeg skriver dette kun for å fremheve meg selv. Men det er ganske enkelt fakta. Jeg prøver i hvertfall ikke å dømme noen etter utseende eller bakgrunn. Har riktignok tatt meg selv i nakken noen ganger når jeg har gjort det uten å først tenke meg om. Et prakteksempel på noen som føler seg mer verdt enn andre, er FpU-lederen oppi her som ikke engang klarte å være på samme bar som asylsøkere. Det er sikkert helt grusomt å må dele en bar med mennesker som ikke er etnisk norske og på samme "velstående nivå" som en selv er. Tenk å må bli utsatt for noe sånt i verdens beste land... Uansett hvor en er født, fattig eller rik, mørk eller hvit - like mye menneske og like mye verdt. 


3. Jeg beundrer feminismen og de som er frempå for kvinners rettigheter. Likestillingen har kommet langt flere steder i verden, men det er fortsatt lang vei å gå. Et stort problem er også hat og mangel på respekt for feminister, noe som viser hvor uvitende folk kan være. Bare det at det ble snakk om at leger skulle få reservasjonsrett her i Norge, og det at kvinner blir seksuelt trakassert daglig - det sier sitt om hvor stort behovet for feminismen er. Det er også bare en liten brøkdel av veldig mange andre grunner.



 

4.
Jeg er ikke religiøs, men jeg respekterer at andre kan ha en annen tro og livssyn - hvis det da ikke brukes til noe negativt. Religion har vel ført til mye godt i verden, men samtidig mye grusomt. Men synes vi mennesker burde være gode med hverandre uansett trosretning, legning, hudfarge, bakgrunn osv. Det er helt opp til en selv hva man vil mene og tro på, og det er ikke noe man skal hetses for. Her i Norge er enkelte helt forferdelige når det kommer til hetsing av islam, noe som er dypt urettferdig når det finnes så mange gode muslimer. Midt oppi alt det grusomme som foregår nå, så kan jeg tenke meg til at de må ha det vanskelig. Det må være ubehagelig og tungt for de å føle at de må konstant forsvare sin egen tro, og det fordi ignorante nordmenn hakker løs på religionen deres. Noen vil også dra alle under samme kam. Man kan ikke akkurat si at kristendommen har helt feilfrie tilhengere heller, og at alle ateister og agnostikere er perfekte mennesker.  Det enkelte mennesker trenger er mer respekt, toleranse, åpenhet og omtanke. 
Enkelt og greit. 

 


5. Jeg har samiske og tyske røtter.
Farfaren min var sørsame, og både mormoren min og morfaren min er halvt tyske. Så jeg er nok en "blanding" av litt av hvert. Selv om jeg ikke kan snakke så mye sørsamisk, så føler jeg meg knyttet til det. Jeg hadde litt samisk på grunnskolen, og hadde det som andrespråk og fremmedspråk på videregående. Det samiske felleskapet er i mine øyne helt fantastisk. Beundrer de som kjemper for samers rettigheter og mot diskrimineringen fra nordmenn. Den samiske kofta mi er også det fineste plagget jeg eier, og når jeg har den på meg så bærer jeg den med stor stolthet. 


6. Jeg har alltid syntes at jeg er for tynn og har savnet litt mer former, men vet du hva.. Jeg elsker kroppen min. Det er sånn jeg er bygd og det er sånn jeg ser ut. Jeg er lav og spebygd, og det er ikke noe jeg gidder å mislike. Det er meg. De gangene jeg kanskje tenker over det, er da folk må kommentere at jeg er tynn og sier det som om det bare er negativt. Noe som provoserer er da folk prøver å "kjempe en kamp" mot det tynne "kroppsidealet", og gjør det ved å rakke ned på tynne jenter. Som om vi som faktisk er naturlig tynn skal bli straffet for å se ut sånn som vi gjør. Nå virker det som om det ikke akkurat er sosialt akseptert å være tynn lenger. Det blir jo bare feil. Det skal være akseptert å se ut akkurat som man er og som man vil. 

Når jeg først er så godt i gang, så må jeg bare ta opp dette også. Kan ikke tro at det faktisk finnes folk som lager bilder som dette, og folk som deler det videre på sosiale medier. Det er jo som oftest godt voksne foreldre som gjør det også.. Bildet er i tillegg kvalmt og setter kvinner som objekter som skal tilfredsstille menn. Bare de ikke er for tynn, selvfølgelig. Selv vet jeg at slike folk må være mindre intelligente, og ikke er til å bry seg om, men hva med tynne jenter som er mer sårbare og usikre ovenfor kroppen sin? De burde få slippe å se bilder som dette, og spesielt slippe å se folk "like",  kommentere og dele bilder som dette. Dette bildet ble vel først lagt ut på en blodharry facebook-page som heter "Rett Fra Hjertet". Ironisk nok. Der er det mange delinger på Facebook og det har videre blitt delt på Instagram osv. Skremmende at det er så mange med en mobbete holdning og et så forskrudd syn på kropp. Ikke rart det er vanskelig å utrydde mobbing på grunnskolen, når det finnes foreldre som er mobbere selv. 

 



7. Jeg drømmer om å gjøre en forskjell for noen. Dette er noe jeg håper jeg får gjort før jeg dør. Uansett hva det måtte være. En start ville være å se de dårlige levekårene i u-land med mine egne øyne, besøke barnehjem, møte personer som har det vanskelig i livet osv. Det er kanskje ikke mulig for meg å gjøre stort, men jeg vet at jeg i det minste kan prøve å gjøre noe for noen. Jeg håper at jeg en dag kan se tilbake på livet mitt og være stolt av meg selv, og glede meg over at noen har det bedre pga det jeg gjorde. 

8. Jeg er utrolig fornøyd med livet mitt, og ikke minst takknemlig for hvordan jeg har det nå. Jeg har så mange fine mennesker i livet mitt og i februar har jeg enda et ♥ Jeg har slitt mye tidligere, men vil aldri la det skje igjen. Man kommer også langt med bare et smil og en positiv innstilling. 

Uke 16

I dag var jeg på vanlig kontroll til fastlegen min, og der fikk jeg høre hjertelyden for første gang. Han sa på forhånd at det ikke var sikkert at redskapet ville fange det opp, men heldigvis gjorde den det med engang. Fosterlyden var fin og alt annet så ut til å være akkurat slik det skal være. Det var veldig betryggende, og kjenner at jeg klarer å slappe mye mer av nå. 


 

♥ Trimester: 2.trimester.


♥ Termin: Har regnet ut menstermin med forskjellige terminkalkulatorer, og fikk da tre forskjellige datoer. Den er i hvertfall i mellom
                      9 - 12. februar 2015, men jeg får den mer nøyaktige terminen på ordinær ultralyd om 2 uker. 


♥ Igjen til termin: 23 uker og 5 dager.


♥ Kjønn: Vet ikke enda, får forhåpentligvis vite det om 2 uker! Er så spent, og først da vil nok det hele bli litt mer virkelig. Blir selvfølgelig like glad uansett om det er gutt eller jente ♥


♥ Om barnet: Vekt: 135 g  * CRL: 11,5 cm * Full lengde: 16 cm

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 14 uker gammelt. Den loddrette furen over overleppen kommer på plass denne uken. Beina tar igjen armene i utvikling, og vil fra nå av være lengre. De livlige bevegelsene blir stadig bedre koordinert.

Fosteret svelger fostervann og tisser et ut igjen i fostervannet. Noen av avfallsstoffene begynner å samles i tarmen. Er det ikke utrolig at fosteret allerede kan suge, svelge, tisse, gjøre pusteøvelser og bevege seg bevisst?

 

♥ Til mor: Gi meg et tegn, lille venn! Er du heldig, er det mulig at den lille sommerfuglen din vil slå litt med vingene og fortelle deg hvor den er. Kvinner som har født før, kan kanskje kjenne de første bevegelsene nå. Er dette ditt første barn, kan det fremdeles gå noen uker før du merker noe. Og de første gangene er det gjerne så vagt at du ikke riktig fatter det. Noen forteller om en fornemmelse av en liten fiskehale som slår, mens andre sammenligner det med en luftboble som sprekker. Det er så spennende! Sett av litt tid når du har lagt deg om kvelden, og ligg musestille. Du må konsentrere deg, og kanskje kjenner du ikke noe likevel.

Snart er det tid for ultralyd. Som regel foretas undersøkelsen mellom 17. og 19. uke av svangerskapet. Har du/dere tenkt over om dere ønsker å benytte dere av tilbudet? Vil dere vite hvilket kjønn det er? Mange kvinner forteller at de både gleder og gruer seg til ultralydundersøkelsen. Av og til hender det at man får dårlige nyheter.

Ikke glem at kvinner i tusenvis av år har levd uten ultralyd. Kroppen har jo fortalt deg om barnet i flere måneder allerede. Hva med undring og fantasi? Samtidig er det jo fantastisk å få et bilde av det bitte lille barnet!

(Info fra Babyverden.no)


♥ Neste kontroll: 10.september til jordmor på sykehuset. 


♥ Plager: Ingenting annet enn dårlig hud! Den forandret seg nesten med engang jeg ble gravid og har enda ikke blitt noe særlig bedre.. Men det er ingenting å klage over, det er jo bare en overfladisk plage. Jeg må bare være ekstra nøye med å rense den, også blir det bare litt ekstra tid med sminken. Har heldigvis ikke merket noe kvalme, og merker såvidt at jeg faktisk er gravid. Det er bare den lille harde klumpen på magen som tyder på det :-)


♥  Aktivitet: Har ikke kjent noe enda, men det er vel sikkert ikke så lenge igjen til det skjer! Gleder meg veldig til å kjenne bevegelser i magen. Da vil jeg nok føle meg mer avslappet også. 


♥  Humør: Veldig fint. Har hatt en del humørsvingninger og var ekstra følsom tidligere, men merker ikke noe særlig til det nå. Kanskje kjæresten min merker det, men det får han bare tåle enn så lenge, haha. 


♥  Magebilde:


Ikke mye til mage enda, men så er jeg jo opprinnelig helt flat. Kan se noe forskjell i hvertfall. 

#graviditet #svangerskap #svangerskapsoppdatering  #uke16 #mamma #mammablogg

En kveld ute

I det siste har jeg vært sløv med å bli med på ting (kanskje ikke så rart), men i går følte jeg at jeg måtte trosse formen og dra ut en tur likevel. Jeg jobbet fra 12 til 20, og dro rett hjem etterpå hvor jeg fikk slappet litt av før jeg fikset håret og sminken. Merket at jeg faktisk følte meg ti ganger bedre etter at jeg hadde fått pyntet meg litt. Så fresh hadde jeg ikke følt meg på veldig lenge, og det skulle ikke akkurat mye til. Jeg har både sett ut og følt meg som en utslitt småbarnsmamma i det siste (ikke at de nødvendigvis er så ille, ser bare for meg hvordan jeg blir å se ut). Har virkelig ikke brydd meg om utseendet, så hvis noen har sett et spøkelse i kassa på XXL - det var meg. Jeg har også bodd i comfy koseklær, og i går presterte jeg til og med å kjøre til jobb i pysjamasbukse uten å ha noen skifteklær. Da var det bare å skynte seg å snu. 


Hadde bare to snapchat-bilder fra i går til å fylle innlegget med. Er for dårlig til å ta selfies og bruke speilrefleksen.. Kjæresten har forresten hatt fadderuke, og gjorde seg derfor klar til å bli noe ustødig. 

Jeg ble absolutt fornøyd med kvelden i går. Selv om det er noe kjedelig og rart å være ute edru. Ikke at jeg er så glad i alkohol og synes man må drikke hele tiden.. Men ja, det er bare sånn. Og musikken og all dansingen blir bare mer klein enn artig. Den ekstremt gøyale hoppingen og viftingen med armene gir så stor mening når man er noe beruset, men når man er dønn edru - så føler man seg helt latterlig. Etter å ha bare stått der blant folkemengden og sett meg rundt, så skjønte jeg at det passet mye bedre at jeg bare satt meg ned. Grunnen til at jeg ble så fornøyd med kvelden, var fordi jeg møtte på så mange fine og hyggelige folk. Jeg satte stor pris på at folk kom bort til meg for å snakke og gratulere meg. Det betyr virkelig mye! Så tusen hjertelig takk for det :-) Jeg tror ikke det blir flere turer ut på byen på en stund, men det er ikke noe tvil om at jeg kommer til å savne det å møte på venner og bekjente. Fra nå av blir jeg vel sikkert litt mer innestengt, men det vil gå bra når jeg også trives godt med å være hjemme og gjøre andre ting. 

Jeg må også nevne responsen på forrige innlegg. Den var helt enorm og utrolig bra. Mange fine kommentarer og meldinger ♥ Samme dagen hadde jeg over 2000 unike lesere her på bloggen, og i går var det opp mot 900. Det hadde jeg ikke akkurat sett for meg, men nå kan det umulig være noen som ikke vet om det.. haha.

#blogg #hverdag

En stor nyhet

Jeg trodde aldri at jeg skulle fortelle om dette på bloggen min, men det føles som den perfekte plassen å kunne komme med denne nyheten. Da får jeg også muligheten til å skrive fra meg alt jeg har på hjertet. Det har seg slik at jeg nå er gravid i uke 15 og da venter barn med kjæresten min i februar! Selv om det ikke har begynt å vises noe særlig på magen min, så synes jeg det var på tide å offentliggjøre nyheten. Familie og venner fikk vite om det i uke 11, men jeg ville vente litt til med å fortelle det til alle og enhver. Selv om jeg har fått med meg at en del har spekulert på om jeg var det og at det har blitt spredt et rykte om det. Gudene må vite hvordan det har spredt seg som ild i tørt gress for flere uker siden. Jeg har jo selvfølgelig holdt meg unna alkohol siden jeg fant ut at jeg var det, og folk har jo lurt og spurt hvorfor. Jeg var jo blant annet på jentetur i Tyrkia uten å røre alkohol. Jeg skjønner jo også at noen jeg har fortalt det til kunne ha fortalt det til noen andre, og slik har det bare fortsatt videre. Men jeg forstår nysgjerrigheten og interessen, så jeg blir ikke sur eller irritert. Brydde meg ikke så mye om det heller. Jeg ble mer overrasket over å høre at folk jeg ikke engang kjenner og så vidt vet hvem er, faktisk har spurt vennene mine om det de hadde hørt var sant. Etter uke 13 begynte jeg selv å fortelle det til folk jeg kjenner, og ville ikke holde det hemmelig lenger uansett.

Til de som måtte lure så var ikke graviditeten planlagt, men det første som slo meg når jeg så den positive graviditetstesten var at jeg ville ha dette barnet. Det eneste jeg bekymret meg for var hvordan kjæresten, familien og vennene mine ville ta i mot nyheten. Vi er jo veldig ung, og har foreløpig ingen annen utdanning enn videregående. Men vi har begge jobber vi trives godt i, stabil økonomi, kjæresten min er nå i gang med studiene, vi har vår egen leilighet, fantastisk familie som støtter oss fullt ut og vi har rikelig med energi og kjærlighet. Barnet vårt vil få alt og enda mer, og jeg skal selvfølgelig gjøre alt for å være den beste mammaen og sørge for en trygg og fin oppvekst. Jeg vet også at kjæresten min vil bli en fantastisk pappa, og at kjærligheten hans for dette barnet vil overgå alt annet. Som sagt, så var det første som slo meg at jeg virkelig ville ha dette barnet. Det er fullt og holdent velkommen til vår verden og inn i hjertene våre. 

Jeg var på sykehuset og tok ultralyd i slutten av uke 11. Grunnen til det var at jeg ville få stadfestet hvor langt jeg var på vei og at alt så ut til å være i orden. Jeg vet at dette er uvanlig og at man som regel ikke får ta gratis ultralyd før i uke 17 eller senere, men fastlegen min var så snill og hjelpsom og ga meg henvisning til det. Under undersøkelsen ble jeg veldig overrasket over hvor klart og tydelig detaljene på skjermen var. Jeg kunne se et lite rundt hode, med en liten kropp og en pitteliten arm som lå bøyd mot hodet. I midten kunne jeg også se rask blinking - altså hjertet som slo ♥ Min første reaksjon var å kjenne stor og voldsom glede over det... Jeg smilte, og fortalte gynekologen at det var veldig rart og uvirkelig å se. I tillegg var det spesielt å faktisk se med mine egne øyne hva som vokste inni meg, og betryggende at fosteret så helt friskt og fint ut med gode hjerteslag. Det var en helt fantastisk følelse. Nå gleder jeg meg bare veldig til jeg skal på ordinær ultralyd om litt over 2 uker, hvor jeg får se utviklingen og forhåpentligvis får vite kjønnet! Er allerede blitt så utålmodig og har nervene i høyspenn. Merker jeg også er noe nervøs, men satser på at jeg bare får gode nyheter. 


Som dere kan se, så har jeg allerede handlet litt.. Haha, fristelsen er alt for stor når det finnes så mye søte klær. 

Nå er jeg spent på hvilke tilbakemeldinger jeg vil få og hvordan folk vil reagere på dette. Jeg er forberedt på at det kan være forskjellig, men håper de aller fleste vil synes at det er positivt og bare være hyggelige. Vi er riktignok veldig ung og må legge om på litt planer, men jeg er klar til å ta utfordringen på strak arm. Har lært at livet er utrolig uforutsigbart og nærmest umulig å planlegge. Noen ganger vil det gå som man håpet og ønsket, andre ganger vil det gå helt feil vei. Akkurat nå kunne jeg ikke engang ha drømt om å ha det bedre  ♥ Tenk, om noen måneder har jeg et barn sammen med gutten jeg forelsket meg i når jeg bare var 13 år(!). Litt skremmende og uvirkelig, men gud så herlig likevel. Livet er merkelig sånn sett. 

Håper dere vil følge meg på ferden videre. Selv synes jeg den er virkelig spennende :-)

#graviditet #svangerskap #mamma #mammablogg

Vår egen leilighet

Da kan jeg endelig senke skuldrene og sette av tid til å skrive dette innlegget. Jeg har lenge hatt lyst til å blogge, men den siste perioden har vært stressende og gått i ett. Jeg har jobbet veldig mye, og etter jobb har jeg vært mye sliten og trøtt. I tillegg har det vært mye som har foregått, men nå har ting falt mer på plass. 

Etter å ha nærmest bodd hos kjæresten min og svigerfamilien en god stund, så har vi endelig flyttet ut og fått vår egen leilighet nært Mo sentrum! Det føltes helt riktig når vi uansett hadde kommet til det stadiet hvor vi kunne være mye sammen uten å bli lei og ville sove sammen hver eneste natt. I tillegg er det godt å ha sitt eget hjem hvor man får stelle og styre som man selv vil. Etter å ha vært kjærester i 5 år, så var det ikke noe problem å bestemme oss for å nå bli samboere. I tillegg ville vi bo i gåavstand til XXL hvor vi begge jobber og til Campus Helgeland i sentrum hvor kjæresten min nå har begynt å studere. Vi vet også at det økonomiske vil gå bra. Jeg har friår fra skole og muligheten til å jobbe mye, og kjæresten vil få stipend/lån og jobbe ved siden av. 

Det å finne en fin leilighet med bra beliggenhet har gått over all forventning, men vi ville jo aldri ha klart det alene. Foreldrene mine fant ut at det aller beste ville være at de kjøpte en leilighet som vi kunne leie av dem. De har da gått på visninger og vært på utkikk etter den perfekte leiligheten for oss, og tilslutt fant de den og klarte å få kjøpt den! Jeg har virkelig verdens snilleste og mest hjelpsomme foreldre. De har brukt mye tid og energi på å få dette til. Det ble litt problematisk med forkjøpsretten på leiligheten, men det kunne bestemoren min hjelpe oss med. Så nå har hele familien min vært så utrolig behjelpelig og stått på for å få dette til. Etter at vi fikk leiligheten har også innflyttingen gått som smurt, da familiene våre har fikset med alt mulig. Det eneste vi nå mangler her er sofa, sofabord, vask/tørk kombimaskin og noe småting. I tillegg har vi en del klær vi må få på plass i den fine skyvedørsgarderoben! Føler meg allerede som hjemme og det blir nok bare mer og mer koselig her etterhvert. Jeg må selvfølgelig slenge med noen bilder av leiligheten, men kommer til å legge ut flere senere når vi har fått alt på plass og er helt ferdig innflyttet. 


Elsker IKEA-kjøkkenet ♥


Vår midlertige "sofa" er 120 seng, som vi da senere skal sette på gjesterommet når vi har fått sofaen. Gadd ikke å ta bilde av det rommet, når det uansett bare står noen pappesker og litt rot der nå. Som sagt, så kommer det flere bilder senere når alt er på plass!


I hjørnet hvor skittentøyskurven nå står, kommer det snart en vask/tørk kombimaskin.

Vi trengte ikke å gjøre noe som helst med leiligheten før vi flyttet inn, da den ble total renovert i 2012. Oppussingen er også nøye og fint gjennomført. Det eneste vi kommer til å gjøre noe med senere, er å fikse på den innglasserte balkongen. Her vil jeg få byttet ut rullegardinene, få lagt gulvklosser og male veggen. Etter det kan vi jo også få et salongsett der og gjøre det til et koselig oppholdsrom. Den burde jo absolutt bli tatt i bruk om sommeren, når vi faktisk har dør rett ut til plenen. Foreløpig blir den bare brukt til å oppbevare syklene våre og tørkestativet.

Jeg skulle gjerne ha tatt bilde av soverommet også, men det er noen som bare har latt flyttelasset med klær ligge slengt i en dunge på gulvet.. Bortsett fra det, så må jeg si at han er veldig flink til å rydde og vaske. Han liker ihvertfall å ha det fint og på stell i resten av leiligheten, så denne samboertilværelsen vil nok gå bare bra :-)

Kathinka K. Herbst

Hei! Mitt navn er Kathinka Kappfjell Herbst. Jeg er 19 år og bor i Mo i Rana med kjæresten min. 10.02.15 var vi så heldig å bli foreldre til en liten gutt Her på bloggen vil du få et innblikk i hverdagen min som mamma, mine tanker og det som ellers interesserer meg. Håper du liker den!


KONTAKT:
» kathinka95@hotmail.com «
leser bloggen akkurat nå!

Følg bloggen


Follow



Blogglisten

Instagram

Siste kommentarer

© Copyright

Alle bilder på denne bloggen er tatt av meg, hvis det ikke står noe annet. Det er ikke lov å kopiere bilder, tekst eller annet innhold uten min tillatelse! Hvis det er noe her du vil bruke, så er det bare å spørre :-)


hits