Arkiv måned: oktober 2014

Gravidfotografering

På tirsdag var jeg å tok gravidbilder hos flinke Maiken Hæg. Ble overraskende fornøyd med resultatet! Rett etter photoshooten var jeg litt skuffet av meg selv, og følte jeg hadde vært for dårlig foran kamera. Har ikke så lett for å være avslappet når andre tar bilder av meg, og føler at alt blir så unaturlig og rart. Men heldigvis var noen brukbare, og det holder i massevis! Alle blir ikke lagt ut her da, siden de fleste ble tatt i bare undertøy. Vurderte å legge ut flere av de, men ombestemte meg. De viste litt for mye, og med tanke på at en del bilder av meg har blitt stjelt og brukt av andre, så passer det ikke helt å legge de ut her. Vet aldri hvor de vil havne.

Tror jeg vil få tatt flere bilder litt senere i svangerskapet også, kanskje rundt uke 30.. Som faktisk ikke er så lenge til, haha. Det går så fort, men samtidig så alt for sakte. Føler jeg har vært gravid i et helt år nå. Storkoser meg fortsatt med å være det, men begynner å bli litt utålmodig..




#gravid #graviditet #gravidbilder #gravidfoto #fotografering #photoshoot #svangerskap #svangerskapsuke25 #uke25 #ungmamma #mammablogg  

Uke 25


♥ 
Trimester: 2.trimester.


♥ Termin: 9 februar 2015.


♥ Igjen til termin: 15 uker. 


♥ Kjønn: En liten gutt 


♥ Navn: Avslører det senere :-)


♥ Neste kontroll: 31.oktober til fastlegen. 


♥ Om barnet: Vekt: 650 g  * CRL: 21 cm * Full lengde: 29 cm

"Fosteret er i begynnelsen av denne uken 23 uker gammelt. Allerede nå begynner det å bli liten boltreplass for fosteret i livmoren. Øyevipper dukker opp denne uken, og øynene vil snart kunne åpnes og lukkes!

Hjernen vokser fremdeles fort, og fosteret er en velproporsjonert liten minibaby. Fosteret begynner også å få lengre hår på hodet."

♥ Til mor: 

"Til og med tyngdepunktet forskyves fremover mens du er gravid. Det gir en konstant belastning på ryggmusklene og kan resultere i vond rygg. I tillegg påvirker svangerskapshormonene leddbåndene slik at de strekkes og blir løsere, særlig i korsryggen. Dette gjør dem sårbare for påkjenninger. Med god holdning kan du minske faren for å få vondt i ryggen. Dessverre er det slik at mange gravide lener seg bakover for å oppveie tyngden av magen. Kanskje trenger du faglige råd fra en fysioterapeut?

Klarer du deg uten altfor mange plager, har du et bedre utgangspunkt for å trives og holde humøret oppe. Det er ofte lite som skal til for å forebygge problemer. Tar deg tid til en liten spasertur hver kveld (helst ikke på asfalt). Pass på holdningen din, og vær nøye med hvordan du bruker kroppen når du arbeider."

(Info fra Babyverden.no)


♥ Plager: Nei, fortsatt i fin form :-)


♥ 
Melk i brystene: Ja.
 

♥ Strekkmerker: Nei.


♥  Aktivitet: Ofte og noen ganger veldig kraftige bevegelser! Merker godt at han har fått mindre plass å boltre seg på.


♥ Søvn: Har begynt å sove litt dårligere.. Er rett og slett ikke nok trøtt om natten, og når jeg først sovner kan jeg lett våkne igjen. Har til og med opplevd å bli vekt av masse aktivitet i magen. 


♥  Humør: Haha, merker jeg kan bli lettere irritert nå. Spesielt når jeg er sulten og sliten, men det er vel også vanlig uansett om man er gravid eller ikke.


♥  Vektøkning: Har ikke fått veid meg siden forrige oppdatering, men veier nok rundt 53-54 kg enda.


♥ 
 Barnerom: Vi har jo to soverom i leiligheten, men vil ikke at han skal ha et eget rom med det første. Jeg vil ha sengen hans ved siden av meg i hvertfall noen måneder! Blir sikkert å ha han i sengen mellom meg og Rolf Martin også 


♥  Babyutstyr: Foreløpig har vi ikke kjøpt noe, men skal bruke noe av det jeg og søsknene mine hadde selv da vi var små. Det er da en sovekurv, sprinkelseng + madrass og dyne, lekegrind, sauskinnspose, voksipose, Stokke-stol.. og sikkert noe mer jeg ikke kommer på. I tillegg har vi bestilt barnevogn, bilstol og bilstoladapter til vognen! Vil tro at alt er på plass like før jul eller rett etter nyttår.


♥ 
 Magebilde:

Som dere ser, så fikk jeg med kjæresten på magebildet denne uken   Etter en del kleine tullebilder, klarte vi omsider å få tatt et som kunne legges ut her! Haha, ikke så lett som man skulle tro. 


#gravid #graviditet #svangerskap #svangerskapsoppdatering #uke25 #svangerskapsuke25 #baby #babygutt #ungmamma #mammablogg  

Jeg vil lese bloggen din!

Som oftest er søndagene veldig slappe for min del, og i dag var det ekstra godt. Sov lenge, sto opp med kjæresten og laget frokost midt på dagen.. Ja, på søndager må det være lov. Så nå har jeg bare ligget utstrakt på sofaen med macen foran meg i flere timer. Har som vanlig skrevet litt på innlegg, tittet rundt på nettbutikker og lest blogger.

Jeg er faktisk en ganske aktiv bloggleser, og kan sitte i timesvis å kose meg med det. Jeg følger en god del fra før av, men vil gjerne lese flere! Liker alt i fra mote- til fitnessblogger. Nå har jeg naturligvis blitt mer interessert i å lese mammablogger også. Så legg gjerne igjen bloggadressen din eller til en du liker! Skal ta en titt innom :-)

Hvis dere lurer på hvilke blogger jeg allerede leser, så er det bare å se på profilen min på Bloglovin:

Ønskeliste 2014

Nå er det bare 7 uker til bursdagen min og julaften like etterpå. Gleder meg så utrolig mye til denne fine tiden. I år er naturligvis gaveønskene mer rettet til gutten vår som kommer på nyåret. Det som er på listen er jo egentlig litt for dyrt til å ønske seg i gave, men dette er ting jeg i hvertfall vil spare til :-)

1. Vippestol vil være spesielt greit å ha når vi er alene og jeg skal dusje. Da kan jeg ta han med meg på badet og sette han på gulvet. Synes denne fra Nuna ser ut til å være enkel og praktisk, og den kan faktisk brukes som stol når han kan sitte vanlig. Den har også en låsbar svingmekanisme som fungerer uten batterier eller elektrisitet. I tillegg er puten 100% organisk bomull, maskinvaskbar og har trepunktsele. Lekebuen er også veldig fin, og noe som kan holde han opptatt når jeg trenger frie hender. 

2. Jeg ser mange med bæresele på butikken, og tenker at jeg selv vil kunne få bruk for det. Vi har en dagligvarebutikk rett borti gata her, som det er 3 min gangavstand til. Hvis jeg skulle trenge å kjøpe noe, så kan jeg enkelt ta han med i bæresele. Denne fra BabyBjörn er ergonomisk og passer fra nyfødt til 3 år. Den har også fire måter å bære på mage og rygg. 

3. Vi har ikke badekar her i leiligheten, så vi må derfor bruke badebalje. Denne fra Stokke kan klappes sammen og tar derfor lite plass når den ikke er i bruk. Perfekt til å oppbevare på det lille badet vårt. 

4. Babygym tror jeg vil bli flittig brukt. Der kan vi jo bare legge han og la han få kose seg. Ser for meg å ha et ala dette fra Skip Hop.


5. Et videokamera tenker jeg vil være et must når vi får et barn og vil dokumentere så og si alt. Jeg har lyst til å filme han like etter at han er født, tiden vår på sykehuset, når vi bader han for første gang osv. Jeg vil bevare de øyeblikkene for alltid. Selv har jeg flere ganger sett på videoer fra da jeg var baby, og synes det var veldig gøy. Jeg tenker at han også vil sette pris på det når han er blitt større. Dette videokameraet fra Panasonic ser ut til å ha gode funksjoner, bl.a WiFi og babymonitor!

6. En sengegavl er jo ikke noe som det er mulig å pakke inn og legge under juletreet, og i likhet med alt annet her, så koster det en del. Men som sagt, dette er ting jeg vil spare til. Har veldig lyst på en sengegavl som denne fra Jysk, så det vil jeg kjøpe når jeg ikke har viktigere ting å bruke penger på. 
 


#ønskeliste #gaveønsker #bursdag #jul #gravid #babyutstyr #baby #babygutt #ungmamma #mamma #mammablogg

Svar på spørsmålene (2/2)

 


Hva er det kjæresten din studerer?
- Han studerer økonomi og ledelse. 


Når bestemte dere for at dere ville flytte sammen?
- Foreldrene mine og jeg begynte først å snakke om det å kjøpe en leilighet. Det var mye snakk om det hvis jeg eller søsteren min skulle til Trondheim, og da kjøpe en leilighet der. Det ble jo ikke tilfellet, men de fant ut at de like greit kunne kjøpe en leilighet her i Mo i Rana. Det er jo en investering for dem, og bare helt supert for meg og Rolf Martin! Når vi fikk muligheten til å leie vår egen leilighet, så var det helt naturlig for oss å bli samboere. Vi ville det før vi fikk vite at vi skulle ha et barn sammen, men det er klart at graviditeten satte inn et ekstra gir for å flytte sammen :-)


Hvem er bestevennene dine?
- Det er to jenter som jeg ser på som mine bestevenner, og det er Karoline og Ine Emilie. De kan jeg snakke med om alt og fortelle alt til. De blir også to av fire faddere til lille prinsen ♥ De to andre fadderne blir bestekompisene til Rolf Martin. 


Har du eller opplever du mye sjalusi rundt forholdet deres?
- Det har vært mye sjalusi tidligere, men det har kommet av umodenhet. Jeg har vært så usikker på meg selv, at jeg sikkert kunne ha blitt sjalu av en hund. Har taklet det ekstremt dårlig i noen tilfeller og vært mye lei meg. Det er ikke noe tvil om at jeg har vært redd for å miste kjæresten min. Før tenkte jeg at alle andre jenter var bedre enn meg, og hvis han ble kjent med noen andre, så ville han oppdage det han også. Noe jeg nå vet ikke trenger å stemme, haha. Sier seg selv at denne tankegangen har vært psykisk slitsom og nedbrytende. Det var faktisk det at jeg hadde så lite tro på meg selv, som bidro til å skade forholdet vårt. I dag tenker jeg annerledes og har rett og slett vokst, og jeg føler meg ikke usikker. Jenter kan være så pene, snille, flørtete og sjarmerende som overhodet mulig, men ingen av de vil være meg. Rolf Martin er også flink til å vise hvor mye han elsker meg, og det gjør meg såklart mer trygg på han.


Ser du for deg du og kjæresten din som et par de neste 10 årene?
-  Jeg kan absolutt se det for meg, og jeg håper det virkelig for gutten vår sin skyld også! Jeg håper han får vokse opp med foreldre som samarbeider og skaper god harmoni i hjemmet. Forhåpentligvis får han også helsøsken senere. 


Hvem står deg aller, aller nærmest?
-  Jeg må nok si at det er kjæresten min. Vi bor jo faktisk oppå hverandre og deler det meste. 

 

 

Har du noen gang gjort noe du har angret på i ettertid?
- Ja! Har vi ikke alle det? Tror det er veldig få som aldri har gjort noe de har angret på i ettertid. Jeg har ikke gjort mye som jeg angrer på, men det jeg har gjort, det angrer jeg ufattelig mye på. Det er tøft og vanskelig å ha gjort noe man skulle ønske aldri hadde skjedd. Men man kan jo ikke bare legge seg ned for å dø av den grunn, selv om jeg faktisk har gjort det før.. Livet går videre og man får bare ta lærdom av det. Heldigvis kan man også få mulighet til å rette opp i det, og da gjelder det å gripe sjansen og gjøre det beste ut av det. Skulle vi alle ha blitt dømt for livsstid for feil vi har gjort, så hadde vel menneskeheten gått under. 


Du er et bra forbilde! Hva tenker du om at andre ser opp til deg?
- Så fint sagt av deg! Spesielt at noen synes det, for det er ikke noe jeg akkurat ser for meg. Det er stort å bli sett opp til av andre, men det skaper jo et lite press. Jeg håper jo at andre får et godt inntrykk av meg, og at jeg klarer å inspirere andre. Men skal prøve å holde føttene godt plantet på jorda, og ikke bare være opptatt av å tilfredstille andre sine krav og forventninger. Jeg har de meningene jeg har og er meg selv, så må jo bare andre enten like det eller ikke. 


Hvordan vil du beskrive deg selv? Hvilke type folk liker du å omgås med?
- Heh ja.. Det var det. Jeg ser på meg selv som litt stille og rolig, mye fordi jeg har fått høre det av andre så mange ganger. Jeg vil også si at jeg er snill og omgjengelig, det fordi jeg bare vil behandle andre godt og med respekt. Liker veldig godt å være sammen med folk som ikke tar seg selv så høytidelig, har mye humor, men som i tillegg kan være litt seriøs når det trengs. Haha, gir det mening? Litt vanskelig å svare på. Kan egentlig bare si at jeg liker de som liker meg!


Hva vil du bli?
-  Skulle jeg ha svart på dette spørsmålet for bare noen måneder siden, så ville jeg bare ha svart; "lykkelig". Men jeg regner med du mener i arbeidslivet, og da må nok svaret bli journalist e.l. Ellers har jeg lyst til å bli den beste mammaen for sønnen min :-)


Hva blir det beste ved å bli mor?
-  Åh, det er så mye. Jeg ser for meg at det først og fremst vil gi en ubeskrivelig kjærlighet. Bare tenk på hvor stort det egentlig er. Det å ha skapt et nytt liv og satt det til verden. Et liv som blir fullstendig avhengig av deg for å vokse, bli sterk og tilslutt selvstendig og klar til å stå på egne bein. Men før den tid så skal han heldigvis få være babyen og lillegullet mitt lenge



Hvordan har DU det akkurat nå?
-  Trivelig at du spør! Akkurat nå har jeg det bare veldig fint. Jeg føler alt er slik som det skal, og jeg har virkelig ingen grunn for å ikke ha det bra nå. 


Har du tenkt å ta videre utdanning etter graviditeten? Evt. hva da?
- Ja, det vil jeg! Jeg er enda litt usikker, men jeg ser for meg å først få tatt et årsstudium som kan knyttes til journalistikk. Hvis jeg liker det og finner ut at det er noe for meg, så blir det kanskje en bachelor i journalistikk senere.


Hvordan var oppveksten din? Sånn hjemme generelt, på skolen, med venner osv. 
-  Jeg har vokst opp i et stabilt og trygt hjem, med foreldre som er avholds og mye hjemme. Familien min har alltid vært der og gjort mye for meg. Selv om vi har våre feil, så har vi alltid støttet og tatt vare på hverandre. Jeg vet at foreldrene mine er villig til å gjøre alt for at jeg og søsknene mine skal ha det best mulig. 

I løpet av hele oppveksten frem til ungdomsskolen, vil jeg si at jeg hadde det plettfritt. Jeg hadde det bra med meg selv, gode bestevenninner og ingen bekymringer. Problemene dukket opp da jeg kom i tenårene og begynte på ungdomsskolen. Jeg taklet den overgangen veldig dårlig. Var misfornøyd med meg selv og utseendet, mistrivdes på skolen og mistet kontakten med flere venner. Kunne også føle meg mislikt, venneløs og ensom. Isolerte meg selv enda mer av den grunn. Men det er lang historie som jeg ikke får plass til her. Konklusjonen er at barndomsårene var veldig fine, mens tenårene har vært utfordrende på forskjellige måter. 


Har du lyst til å gifte deg, få flere barn?
-  Ja, så absolutt! Synes ikke det er så nøye å bli akkurat "gift". Man lever like godt som samboere, og det viktigste er jo at kjærligheten og det gode forholdet er der. Men flere barn, det skal jeg ha! Har Rolf Martin tenkt til å holde ut med meg de neste 10 årene, så må han nok bare forberede seg på at det vil bli travelt. Men etter at første er kommet, så blir det nok en stund til neste. Skal jo prøve å få tid til å gjøre andre ting enn å være en mamma.

 



Hvilken sminke bruker du? Du er så sinnsykt pen!
-  Tusen takk for det! Akkurat nå bruker jeg et fast foundationpudder fra Bare Minerals, concealer rundt øynene fra The Balm, mascara fra The Balm og solpudder fra Too Faced. Skal få laget et mer detaljert innlegg av sminken jeg bruker :-)


Kan du ha høst/vinter fashion inspo? Altså typ nøkkelplagg for høst/vinter, hva du mener er de viktigste klærne å bruke penger på?
-  Oi, jeg er virkelig ikke rette personen å spørre om sånt.. Men selv har jeg brukt penger på ytterjakker. Det er jo begrenset for hvor mange jakker man kan ha, men jeg hadde ingen fine kåper fra før av, derfor har jeg brukt penger på ullkåper denne høsten. I tillegg har jeg kjøpt en lett og veldig fin dunjakke med høy hals fra Svea. Kan vise i et eget innlegg!


Har du noen Nike-produkter? Hvilke?
- Jeg har fire treningsshortser (tre Pro), fem par joggesko, en lilla bag, en hettejakke, en treningstights og en del t-skjorter.. Hvis jeg ikke tar helt feil. Nike er uten tvil et av mine favorittmerker, og det blir jo kjøpt en del når vi har produkter fra Nike på jobb. 


Hva er favorittseriene dine?
- Det er en god del.. Pretty Little Liars, KUWTK, Criminal Minds, Big Bang Theory, White Collar, Elementary, Vikings, Game of Thrones. De jeg kommer på nå, men har sett og følger med på flere. Jeg og kjæresten har nettopp begynt å se Arrow sammen, som vi liker veldig godt. 


Hvordan bør man forholde seg til sjenerte mennesker?
- Jeg var veldig sjenert før, og da likte jeg så godt personer som var utadvendte og tok intiativ. Selv om jeg sikkert virket litt tilbaketrukket, så skjønte de heldigvis at det ikke betydde at jeg ikke ville ha noe med de å gjøre. Etterhvert ble det jo da naturlig for meg å slippe meg mer løs sammen med de personene. Det er så synd at sjenerte personer kan bli misforstått og sett på som uhøflig og avvisende.. Også vil de så gjerne ikke være det, men får det ikke helt til. 

Det å prøve å bli kjent med noen som er sjenert kan være litt vanskelig, men det er aldri umulig. Før man vet ordet av det, så har man plutselig fått sett en helt annen side av den personen også. Det kan vise seg at han eller hun egentlig passer deg veldig bra, som enten venn eller kjæreste. Så vær litt pågående og ta intiativ, hvis du har lett for det selv. Men ha også litt tålmodighet.. Ikke press det så langt at den sjenerte føler seg udugelig for å være nettopp sjenert. 


Noe mer dere lurer på?


#spørsmålsrunde #gravid #mamma #ungmamma #mammablogg #kjæreste #venner #familie

Problemfritt svangerskap?

Som jeg har skrevet på alle oppdateringene, så har jeg ikke hatt noen spesielle plager så langt i svangerskapet. Ikke noe kvalme, ikke noe oppkast, ikke noen smerter.. Ingenting som har vært slitsomt for meg. Jeg har bare vært plaget med uren hud, men det er ikke verdt å klage over. Jeg har heller ikke hatt helt dilla etter noen spesifikke matvarer. Det er ingenting jeg bare  ha, for at det ikke skal klikke for meg. Jeg spiser akkurat som jeg gjorde før jeg ble gravid, bare at jeg unngår den maten som ikke er helt trygg for den lille. I tillegg har jeg ikke noen trang etter å stappe i meg mest mulig. For mye fett og sukker er ikke bra, men jeg koser meg gjerne med noe usunt av og til - slik som jeg alltid har gjort. Det er ikke i større mengder nå. Heldigvis kan jeg også spise akkurat det jeg har lyst på, uten at det kommer opp igjen.

Jeg har flere ganger hørt; "åh, det er et helvete å være gravid". Har også lest andre sine erfaringer på forskjellige forumer og blogger. Det er mye eller ingenting som jeg ikke kan kjenne meg igjen i, og det er jeg utvilsomt glad for. Fant noen som også har hatt det problemfritt, og de følte seg "uglesett" når de fortalte andre at de følte seg så frisk og fin i formen. Jeg vil ikke si at jeg akkurat har følt meg "uglesett", men det har virket som om folk forventer at jeg har det stikk motsatt. Jeg forstår jo at de fleste assosierer graviditet med oppkast, bekkenløsning og all slags rare plager. Det er jo helt normalt.. Men det er vel også normalt å kunne føle seg i fantastisk fin form? Alle svangerskap er trossalt forskjellige. Så til dere som ikke har vært gravid; forbered dere på at det kan bli forferdelig slitsomt, men vit også at det kan bli en veldig fin tid uten noen plager. Selv merker jeg såvidt at jeg er gravid, og det er noe som er postivt overraskende for meg. Jeg var forberedt på å ha noen slitsomme måneder, og det burde man nok aller helst være også. Det er såklart verre å se for seg noe bedre og så bli sterkt skuffet og nedfor. 

Når andre forteller meg om sine plager under svangerskapet, så kjenner jeg at jeg faktisk får litt dårlig samvittighet. Jeg vil ikke gni det inn og blir nesten litt redd for å få andre til å føle seg enda verre. Men jeg kan ikke lyve heller. Sannheten er at jeg har hatt det problemfritt, og det er jeg utrolig glad for og vil gjerne fortelle det til andre. Dere som er faste lesere, har sikkert fått med dere at jeg er veldig åpen her på bloggen. Hadde jeg faktisk slitt mye med all slags plager, så ville jeg ikke akkurat ha pyntet på sannheten. Da hadde jeg ikke nølt med å være dønn ærlig og fortalt alt som det var. Jeg ville ikke på noen måter ha prøvd å "glamourisere" svangerskapet mitt, for det er ingenting i veien med å føle seg helt jævlig også. Kroppen går gjennom mange store forandringer. For noen vil det nesten ikke merkes, mens for andre vil det bety et helvete med oppkast og smerterGrunnen til at jeg heller ikke har lagt på meg masse ekstra kilo her og der, er nok fordi jeg ikke har helt anlegg for det. På dette området er også alle forskjellige. Jeg har alltid vært tynn og hatt vanskelig for å legge på meg. Det hadde vært litt rart hvis jeg plutselig skulle ha fått mye større hofter, rumpe og lår. Og hvis jeg generelt bare hadde blitt mye større enn jeg var før jeg ble gravid. Hvis jeg da faktisk hadde blitt det, så tror jeg ikke at jeg hadde tatt det så tungt. Jeg ville uansett ha vært stolt over kroppen min for å bære på et lite menneske, og akseptert alle forandringene. Uansett om det hadde gitt meg masse ekstra kilo, pigmentflekker og strekkmerker. 



Noe annet som går veldig bra for meg, er det psykiske. Dette var noe jordmoren spurte meg om på forrige kontroll, og jeg kan gjette på at hun allerede visste om fortiden min med depresjon og angst. Jeg ligger vel inne i et eller annet system, etter å ha jevnlig vært på BUP. Det var godt å kunne fortelle henne at jeg ikke merker noe til det. Jeg har ingen spesielle bekymringer for resten av svangerskapet, for fødselen eller barselstiden. Jeg har heller ikke hatt kraftige humørsvingninger, begynt å gråte uten grunn eller hatt dager som har føltes som ekstra tunge. Jeg er en følsom person fra før av, men har ikke av den grunn vært ekstra utsatt for å bli et "hormonelt vrak". Jeg har vel egentlig aldri hatt det bedre før! Tanken på at det vokser et nytt liv inni meg, og at det er en liten gutt som skal følge meg resten av livet - det overgår alt. Jeg er bare så glad og synes livet er så spennende for tiden. I tillegg føler jeg meg så klar for dette, og jeg vet jeg vil takle alt som følger med. Selvsikkerheten er så høy at det er nesten skremmende. Hvis noen i det hele tatt tviler på meg, så skal jeg nok bevise at de tar feil. Som fastlegen min sa; umodenhet hadde mye av skylden til at jeg hadde det så vanskelig med meg selv og livet mitt. Jeg trengte å bli mer voksen og bruke hodet mitt på en helt annen og bedre måte. Heldigvis var jeg totalt forandret til det bedre før jeg ble gravid. Jeg hadde vokst mye på kort tid, og jeg vokser meg enda sterkere for hver dag som går. Dette er noe som også gir godt utslag på forholdet til meg og kjæresten min. Når jeg er i så godt humør som jeg er, så oppstår sjeldent dårlig stemning mellom oss. Vi koser oss masse og klarer enda å være like mye kjærester som før graviditeten! Men jeg vet også at dessverre ikke alle er like heldige. Kvinner som kanskje aldri har slitt psykisk før, kan kjenne at de blir nedbrutt under et svangerskap og i barselstiden. Jeg tror nok ikke det er uvanlig å gå gjennom svangerskapsdepresjon, fødselsangst eller fødselsdepresjon. Som jeg selv vet, så kan depresjon gå utover alt. Helsen, det sosiale og parforholdet er noe av det. 

Hvis jeg nå skal la tankene vandre fritt på feil område, så kan jeg si at det føles nesten for godt til å være sant. Jeg synes svangerskapet har vært så enkelt og fint.. Kanskje det da betyr at jeg kommer til å ha den verst tenkelige fødselen? Kanskje det vil oppstå alvorlige komplikasjoner? Kanskje jeg vil slite og få det vanskelig etter fødselen? Er det virkelig mulig at jeg er så heldig og bare vil ha det problemfritt? Og et problemfritt svangerskap garanterer selvfølgelig ikke et friskt barn. Det er ikke noe tvil om at jeg heller ville ha vært sengeliggende og kastet opp dagen lang, enn å få et sykt barn. Nå er det jo også flere uker igjen av svangerskapet og fortsatt mye som kan skje.. Men jeg kan ikke gå rundt og tenke sånn, og ta sorgene på forskudd. Det er ingenting jeg ønsker mer enn at svangerskapet skal fortsette som en fin opplevelse for meg - og at alt vil gå fint med meg og den lille før, under og etter fødselen. Jeg klarer ikke tanken på at det kan gå alvorlig galt, og vet faktisk ikke hvordan jeg skulle ha taklet den sorgen. Det er min aller største frykt, og det ville bare ha vært alt for vondt. Jeg må nok bare fortsette og tenke positivt, og håpe av hele mitt hjerte at det vil gå bra. Det er det beste og egentlig det eneste jeg kan gjøre nå.

Håper flere gravide der ute også klarer å nyte svangerskapet sitt, selv om plagene kan ta overhånd. Jeg kan ikke sette meg i deres situasjon, men jeg vil tro at plagene og alt vil være verdt det når den lille er kommet til verden ♡ Vi må heller ikke glemme de som faktisk prøver og prøver, men som ikke klarer å bli gravid. Eller de som opplever å miste barnet sitt.. Sett i forhold til det, så er svangerskapsplager ingenting. Vi kan i det minste prise oss lykkelig over å få oppleve dette, noe andre kunne ha gjort nærmest hva som helst for.


#gravid #graviditet #svangerskap #ungmamma #mammablogg 

Ny kjole til jul



I år har jeg vært tidlig ute med å ordne kjole til jul. Det er faktisk noen uker siden jeg kjøpte denne fra Nelly.com (adlink). Det som var så bra med denne kjolen, var at jeg kunne kjøpe den i min vanlige klesstørrelse, men likevel bruke den med gravidmagen. Tøyet er såpass elastisk, så jeg tror og håper den fortsatt vil passe meg når magen er blitt enda større om to måneder. Er litt skeptisk, men det er jo ikke sikkert at magen vil bli så veldig stor i det hele tatt. Også vil jeg kunne bruke den når magen blir flat igjen, hvis ikke tøyet blir for mye strekt. Jeg prøver å unngå å kjøpe for mye mammaklær eller klær som bare passer til stor mage.. Synes det er litt kjipt å bruke penger på plagg som kanskje blir brukt noen få ganger. Da er det supert å finne klær som er fine og samtidig elastiske. Ser at fargen på kjolen ble litt feil på bildene, for den er egentlig mer burgunder og mørkere på ekte. Veldig fin farge som passer perfekt til jul!


#innkjøp #julekjole #gravid  #ungmamma #mammablogg  

Quotes about confidence



 

 



 / weheartit.com


 

 

 

 

 

 / weheartit.com


 

 


 


#quotes #confidence #selvtillit

Uke 24

♥ Trimester: 2.trimester.


♥ Termin: 9 februar 2015.


♥ Igjen til termin: 16 uker. 


♥ Kjønn: En liten gutt 


♥ Navn: Avslører det senere :-)


♥ Neste kontroll: 31.oktober til fastlegen. 


♥ Om barnet: Vekt: 650 g  * CRL: 21 cm * Full lengde: 29 cm

"Fosteret er i begynnelsen av denne uken 22 uker gammelt. Det begynner å fylle plassen i livmoren, og du kjenner bevegelsene stadig mer tydelig. Balanseorganet sitter i øret, og nå fortsetter ørets strukturer å hardne og modnes slik at fosteret kan høre bedre og holde balansen bedre enn tidligere. I motsetning til hva mange tror, er det ikke stille i livmoren. Fosteret kan høre lyden av mors pust, lyden fra mors hovedpulsåre som ligger like bak livmoren, stemmen hennes og fordøyelsen.

Respirasjonssystemene utvikles for å kunne håndtere pusting av luft, men lungene overfører ikke oksygen til blodet eller tar imot karbondioksid ennå. Dette skjer gjennom morkaken."

♥ Til mor: 

"Til og med tyngdepunktet forskyves fremover mens du er gravid. Det gir en konstant belastning på ryggmusklene og kan resultere i vond rygg. I tillegg påvirker svangerskapshormonene leddbåndene slik at de strekkes og blir løsere, særlig i korsryggen. Dette gjør dem sårbare for påkjenninger. Med god holdning kan du minske faren for å få vondt i ryggen. Dessverre er det slik at mange gravide lener seg bakover for å oppveie tyngden av magen. Kanskje trenger du faglige råd fra en fysioterapeut?

Klarer du deg uten altfor mange plager, har du et bedre utgangspunkt for å trives og holde humøret oppe. Det er ofte lite som skal til for å forebygge problemer. Tar deg tid til en liten spasertur hver kveld (helst ikke på asfalt). Pass på holdningen din, og vær nøye med hvordan du bruker kroppen når du arbeider."

♥ Til far: Nå kan barnet overleve!

"Fra nå av har barnet gode sjanser for å overleve om det skulle bli født. Selv om det bare veier litt over halvkiloen og måler i underkant av tretti centimeter.

Barn som fødes før uke 37, regnes som premature. Fødes barnet nå, er det ekstremt prematurt. Ser det ut til å bli en for tidlig fødsel, vil mor få en lungemodningssprøyte. Sprøyten inneholder kortison, som får barnets lungeceller til å skille ut surfaktant. Dette er et såpelignende stoff som forhindrer lungeblærene i å kollapse. Et for tidlig født barn er særlig utsatt for infeksjonssykdommer. Streng hygiene rundt barnet vil redusere risikoen. Barnet legges i kuvøse for å gjenskape forholdene i mors liv. Kuvøsen skjermer barnet for lys og støy, og sørger for stabil temperatur. Ulempen er at den står i veien for hudkontakt med mor og far

Hvis barnet blir født nå, må dere regne med et lengre opphold ved en nyfødtmedisinsk spesialavdeling. Her er det profesjonelle leger og sykepleiere som tar godt vare på dere. Alle avgjørelser tas i samråd med erfarne leger. Ingen foreldre skal måtte ta vanskelige valg for sine barn. Det beste er at barnet blir der det er, i mange uker til. Modningen skjer raskt, og barnet vokser seg sterkere og sterkere for hver dag som går!"

(Info fra Babyverden.no)


♥ Plager: Ingen spesielle plager. I tillegg har huden min blitt bedre!


♥ 
Melk i brystene: Ja, det er det ikke noe tvil om. 


♥ Strekkmerker: Fortsatt ingen!


♥ Søvn: Forrige uke slet jeg med ekstrem hoste og tett nese når jeg la meg, derfor har det blitt dårlig søvn. Men det skyldtes nok at jeg var syk.. Nå sover jeg godt igjen!


♥  Aktivitet: Ikke noe oftere enn tidligere, men noen ganger er det så kraftig at jeg nesten blir litt skremt.. Haha. 


♥  Humør: Stortsett bare i godt humør! 


♥  Vektøkning: Veide meg i forrige uke på kontroll, og da veide jeg 53 kg! Det vil si at jeg har gått opp 7 kg i svangerskapet så langt :-)


♥ 
 Barnerom: Vi har jo to soverom i leiligheten, men vil ikke at han skal ha et eget rom med det første. Jeg vil ha sengen hans ved siden av meg i hvertfall noen måneder! Blir sikkert å ha han i sengen mellom meg og Rolf Martin også 


♥  Babyutstyr: Foreløpig har vi ikke kjøpt noe, men skal bruke noe av det jeg og søsknene mine hadde selv da vi var små. Det er da en sovekurv, sprinkelseng + madrass og dyne, lekegrind, sauskinnspose, voksipose, Stokke-stol.. og sikkert noe mer jeg ikke kommer på. I tillegg har vi bestilt barnevogn, bilstol og bilstoladapter til vognen! Vil tro at alt er på plass like før jul eller rett etter nyttår.


♥ 
 Magebilde:



#gravid #graviditet #svangerskap #svangerskapsoppdatering #uke24 #svangerskapsuke24 #baby #babygutt #ungmamma #mammablogg  

Myter om barnets kjønn

Nå vet jeg jo allerede at vi venter en gutt, men vil sjekke om disse mytene om kjønn stemmer i mitt tilfelle. Det var mye rart de trodde på før i tiden, og som kanskje noen enda tror på den dag i dag. Det er vel ingenting av dette som faktisk er fakta, men morsomt å se.



1. Struttemage:


Hvis din gravide mage ikke synes bakfra er det sannsynligvis en gutt. Dersom du er rundere rundt livet blir det ei jente.
- Stemmer   Magen min synes ikke bakfra. 

2. Magehøyde:

Bærer du magen høyt blir det ei jente. Er magen din lav blir det en gutt.
- Stemmer  Jeg synes magen min ligger litt lavt.

3. Rundt ansikt:

Ansiktet ditt hovner opp og blir rundt under graviditeten, er det sannsynligvis ei jente i magen din.
- Stemmer  Tror i hvertfall ikke at jeg har fått noe rundere ansikt.

4. Kvalme:

Mange opplever å være kvalm og uvel den første tiden i svangerskapet. Men dersom du opplever kraftig kvalme og oppkast, er det mest sannsynlig at det er ei jente.
- Stemmer  Jeg har ikke vært plaget med kvalme eller oppkast i det hele tatt.

5. Kviser:

Hvis du får en del kviser, forvent at du blir mor til ei jente. Jenter stjeler sin mors skjønnhet.
- Stemmer ikke X Jeg har vært plaget med uren hud siden jeg ble gravid. Ser ut til at denne gutten også kan stjele sin mors skjønnhet.

6. Humørsvingninger:

Har du kraftige humørsvingninger, sies det at du venter ei jente.
- Stemmer √ Jeg har ikke opplevd kraftige humørsvingninger.

7. Tørre hender:

Dersom hendene dine føles tørre under graviditeten, blir det en gutt. Dersom hendene dine er mykere enn vanlig, blir det sannsynligvis ei jente.
- Stemmer ikke X  Jeg har ikke merket noen forskjell på hendene mine.

8. Smidighet:

Føler du deg myk og smidig i kroppen under graviditeten er det antageligvis ei jente. Føler du deg stiv og klønete blir det en gutt.
- Stemmer ikke X Føler meg faktisk myk og smidig, haha. Eller helt vanlig.. I hvertfall ikke stiv og klønete.

9. Puls:

Barnets puls kan avsløre hvilket kjønn det er. Jenter skal ha høyere puls enn gutter. Jentene hjerter slår gjerne 140 slag i minuttet, mens guttenes puls er noe lavere. Ned mot 120 slag per minutt. 
- Stemmer √ På forrige kontroll var ikke pulsen hans så veldig høy. Jordmoren sa at hun regnet med at han var i litt "sovemodus".

10. Matsug:

De fleste får et spesielt sug etter enkelte matvarer under graviditeten. Har du et sug etter sitrusfrukter, venter du antagelig ei jente. Har du lyst på noe salt, som potetgull eller popcorn, blir det en gutt. Har du derimot lyst på noe søtt, som sjokolade eller is, er det ei jente.
- Stemmer litt  Jeg har hatt mye lyst på noe salt. Men har drukket mye sjokolademelk og kakao også, for å få noe søtt. 

11. Drømmer:

Dersom du drømmer om at du venter ei jente, er det ofte en gutt og omvendt.
- Stemmer   Før vi fikk vite kjønnet, så drømte jeg faktisk at det var ei jente. Men jeg hadde likevel en følelse på at det var en gutt.

12. Kalde føtter: 

Er føttene kaldere nå som du er gravid, venter du en gutt. Er det ikke noen endring, er det en jente.
- Stemmer √ Jeg har merket at jeg blir fort kald på føttene. 

13. Vektfordeling: 

Legger du på deg kun på magen, skal det tyde på at du venter en gutt. Samler de ekstra kiloene seg heller på hofter og rumpe, venter du en jente.
- Stemmer √ Jeg har bare fått større mage og bryster. Har ikke fått noen ekstra kilo andre plasser. 

14. Tall:

Hvis mors alder og året for unnfangelsen begge er partall eller oddetall, skal visstnok barnet bli ei jente. Er et av årene partall og det andre oddetall, blir det visst en gutt, sier et gammelt kjerringråd.
-  Stemmer ikke Begge er partall. 

15. Det kinesiske fødselskartet:

Et 700 år gammelt kart skal ha fortalt mange vordende mødre om de ventet en gutt eller ei jente. Ut fra når barnet ble unnfanget og hvor gammel mor er, viser kartet hvilket kjønn som er det mest sannsynlige. Kartet skal ifølge BarniMagen ha en treffprosent på 93 prosent.
- Stemmer   Jeg var 18 år og unnfangelsen skjedde i mai. 

(Fødselskart fra Mammanett.no)



Disse mytene er ikke noe jeg egentlig tror på, men tydeligvis stemte det meste for meg! Noe annet som er litt morsomt er at når jeg fortalte farmoren min at jeg var gravid, så la hun hånden sin på magen min og ropte ut "det e en gutt!". Da sa jeg at jeg tvilte ikke, for hun kan virke som ei "trollkjerring" av og til. For å si det sånn, hun tror det finnes noe mer mellom himmel og jord enn vi vet. Hun hadde i hvertfall rett når det gjaldt kjønnet på den lille.
 

#myter #kjønn #gravid #graviditet #svangerskap #ungmamma #ungmor #mamma #mammablogg 

Ordne-alt-dagen

Denne uken har formen min vært litt dårlig, så har ikke fått vært så effektiv som jeg skulle ønske. I går var jeg på jobb fra 12 til 20, og var helt død når jeg kom hjem. Hadde egentlig planlagt å få gjort en del i leiligheten da, men det fristet mer å bare ligge på sofaen under pelspleddet. Da ble det heller fyr i peisen, kakao med krem og Idol på skjermen. I tillegg fikk jeg selskap av kjæresten, noe som ikke akkurat er hver helg.. Haha. Godt med en rolig fredagskveld av og til også!

I dag skal jeg derimot prøve å få gjort så mye som mulig. Blant annet rydde i skyvedørsgarderoben vår, rydde på gjesterommet og få vasket leiligheten. Kanskje dra en tur hjem til foreldrene mine også, for å sortere gjennom mer arvede babyklær. Det vil trolig ta hele dagen, spesielt når jeg er så flink til å ta meg god tid til alt.. Dette innlegget skulle egentlig bli postet for noen få timer siden, men jeg måtte kjøre avgårde med skifteklær til kjæresten. Han er å hjelper faren sin med å rydde på tomten til nyhuset hans. Ble værende der en liten stund også. 


Sov leenge, derfor ble det sen frokost også. Ikke akkurat kalkunskinke med hjerteformet agurk og ferskpresset juice ved siden av. Noen ganger må bare frokosten smake så søtt som mulig.


Gjesterommet har dessverre blitt omgjort til et lite roterom.. Skal bli så godt å få det på stell igjen. 

Nå må jeg nok komme meg ut av koseklærne og sette i gang. God helg, dere ♥


#gravid #hverdag #hverdagsliv #mammablogg 

Litt pengebruk

Denne måneden har jeg faktisk vært litt flink med pengebruken, og da får jeg jo plutselig lyst til å være mindre flink og bruke mer. Neida, men jeg kan vel unne meg noen nye høstklær? Vanlige jeans er jo nå utelukket, så jeg har fått kjøpt meg gravidbukser og tights. Det er noe jeg må ha uansett. Gensere er noe jeg ser ut til å aldri få nok av.. Tror jeg selv, men når jeg kommer hjem finner jeg alt for mange i klesskapet. Kjøpte også en ullkåpe, noe som jeg virkelig har fått sansen for. Har lyst på flere i forskjellige farger og fasonger. 

Nå har også prinsen fått litt nytt i str. 56. Det er en størrelse jeg har veldig lite av.. Jeg tenker at han vil vokse så fort, men noe må han vel ha uansett. Burde jeg forresten kjøpe noe i str. 50 også? Jeg har faktisk ikke handlet noen klær til han etter at jeg fikk vite kjønnet, så det jeg hadde fra før av var bare nøytralt. Nå fremover blir det såklart mer i marineblå og lyseblå osv, som er farger jeg elsker.


- Kjørepose fra H&M - Hadde først kjøpt denne i hvit og større størrelse, men angret senere på både fargen og størrelsen. Når det er kaldest og mest bruk for den, så vil han jo være rundt 56 cm. 


- Nyfødtsett fra Cubus - 


- Ullbody fra H&M - Har funnet ut at ullundertøy koster en del, men det er vel lurt å ha til en vinterbaby.


- Overall i pilé fra H&M - Har litt større i hvit fra før av. Men synes den er enda mer skjønn i brun, så måtte ha denne også. Denne er også litt mindre, så den vil jo passe med engang.

Godt å få inn litt nytt i min egen garderobe, og elsker å kjøpe inn klær til den lille og prøve å se han for meg med dem på. Men jeg må jo ikke glemme at det vil gå noen eller mange tusenlapper til babyutstyr. Vi har faktisk fått bestilt vogn, bilstol og bilstoladapter til vognen nå. Det vil mest sannsynlig komme like før jul, så da vil vi ha det mest nødvendigste på plass. Oi.. Begynte plutselig å glede meg veldig til jul. Det vil bli så koselig å pynte opp leiligheten og oppleve vår første jul som samboere. Samtidig blir jeg nok å gå rundt i leiligheten med barnevognen og drømme meg bort. Da er jeg sikkert blitt mer ivrig og utålmodig, med tanke på at den lille i teorien kan komme når som helst etter nyttår. Før den tid skal jeg også fylle 19 år, som nå er to måneder til. Da er jeg kommet til svangerskapsuke 32 og vil tro jeg er blitt rimelig stor da. Det er noe jeg ikke engang kunne ha sett for meg ett år siden. Det samme gjelder jo faktisk leiligheten, samboeren, bloggen.. Ja, alt. Fantastisk at så mye fint kan skje på bare ett år.


#innkjøp #gravid #baby #babygutt #babyklær

Må takke dere så mye for alt det fine dere har skrevet her, og på Facebook og Instagram. Jeg har lest hver eneste kommentar, og setter stor pris på det Håper ingen bare leste overskriften og tror at jeg har det vanskelig nå. Det var opprinnelig et innlegg jeg skrev når jeg var så langt nede som jeg beskriver der, og da hadde jeg faktisk avsluttet innlegget med "det blir aldri bedre". Det var så godt for meg å kunne endre på innlegget nå og skrive alt i fortid. Vil ikke at noen skal synes synd i meg, for det er det virkelig ikke. Jeg vil bare dele min erfaring. Vil også minne meg selv og andre på at det finnes de som sliter. Derfor er det så viktig å alltid være snill, prøve å ha litt forståelse og ta vare på hverandre. Mange går gjennom et helvete i skjul, og det fordi de er redd for å plage andre med det og ser kanskje på det som veldig flaut. Det er ufattelig synd, for det er ekstra tungt å holde sånt for seg selv.

Når bunnen er nådd

.. Så kan det bare gå én vei.

Jeg har merket at det har blitt mye mer åpenhet rundt depresjon og angst, noe jeg synes er utrolig bra og nødvendig. Selv har jeg bestemt meg for å aldri havne der nede igjen, men jeg vet at så mange sliter og er der jeg har vært tidligere. Det finnes de som ligger å gråter akkurat nå, føler seg alene, hater seg selv og livet sitt.. De er utslitt, vil bare gi opp, og noen går så langt som å avslutte det hele på verst tenkelige måte. Det er noe som bare gjør meg vondt. Det eneste jeg så inderlig ønsket da jeg var der selv, var å bare bli bedre. Slutte å gråte, slutte å ha vondt, slutte å føle meg totalt verdiløs. Nå skulle jeg ønske at jeg kunne hjelpe, men som jeg også vet - ingen andre enn deg selv kan få deg ut av det. Det ligger i ditt eget hode og det er din egen kamp. Noen klarer å overvinne det, og kommer styrket ut av det. Andre blir borte, noe som ikke skal skje. Jeg har selv gått så langt og tenkt; "kanskje livet ikke er ment for meg?", "kanskje jeg bare er født psykisk svak, og ikke er i stand til å ha det bra med meg selv og livet mitt?". Horrible tanker, som jeg også vet ikke stemmer. Vi er alle i stand til det. Det handler om å ikke gi opp, uansett hvor tungt det blir å puste og hvor mye smerten tar tak. Det finnes alltid håp og en utvei. En eller annen plass i fremtiden finnes det også ekte glede og lykke, som bare venter på å bli opplevd.

I fjor på denne tiden valgte jeg å avslutte hjelpen jeg fikk på BUP. Grunnen til det var fordi jeg hadde fått for meg at jeg da ville klare meg fint uten. Jeg dro derfra med et ekte smil om munnen. Det føltes så befriende og positivt at jeg skulle klare å bli bedre på egenhånd. Livet mitt skulle bli mer normalt. Det siste jeg hørte før jeg dro derfra var; "håper jeg aldri ser deg her igjen", selvfølgelig sagt med munter tone og et varmt smil. Jeg var så motivert som jeg aldri hadde vært før. Fast bestemt på at dette skulle jeg klare. Jeg skulle først og fremst fokusere mer på skolen, og prøve å bruke all tid og energi på det som betydde mye for meg. Skolen var viktig, men det var også noe annet som var veldig viktig for meg.. Forholdet med kjæresten min. Det hadde da vart i over fire år mellom oss, og jeg merket at vi på en måte "sto fast". Vi gjorde det samme hver dag og forholdet var egentlig blitt en kjedelig rutine. I tillegg hadde jeg lenge slitt med med meg selv, og ble da lett sur og var mye lei meg. Jeg la mye press på han.. Det var ikke noe tvil om at det tærte på forholdet vårt. Jeg klarte rett og slett ikke å sette pris på det livet jeg hadde, selv om at det eneste jeg faktisk manglet var en annen tankegang. Alt lå så fint tilrettelagt og jeg hadde en stabil grunnmur å stå på. Likevel fant jeg alltid noe å være misfornøyd over, og gjorde ikke så mye for å få det bedre. Jeg utsatte det hele tiden og bare håpte på at brikkene ville falle på plass etterhvert. Men når jeg ikke gjorde noe for å faktisk få det bedre, så gjorde jeg bare alt verre. Jeg lot meg selv bli en byrde. En byrde som tilslutt ble for tung til å løfte opp. 

Vi begynte å gå i oppløsning, og det samme gjorde jeg. Jo mer jeg febrilsk prøvde å holde alt sammen, desto mer falt det fra hverandre. Alt ble et eneste stort rot, og jeg dro inn i mitt livs vanskeligste periode. Jeg våknet hver eneste morgen med et ønske om en bedre dag. En dag uten å bli skuffet og såret. Men det ville ikke gi seg, det ble bare verre og verre. Jeg måtte se på at det som hadde holdt meg oppe i så lang tid, var på tur å forsvinne. Jeg ville bare tviholde på det livet jeg kjente og følte meg så trygg i. Den store forandringen var hard og brutal, og jeg ble fullstendig knekt. Hverdagene gikk ut på å prøve å stå opp fra senga, prøve å se litt opplagt ut, prøve å dra på skolen og det vanskeligste av alt - holde igjen tårene. De gangene jeg faktisk kom meg på skolen, så var det flere ganger jeg måtte låse meg inne på do. Der kunne jeg være helt alene og la meg selv kjenne på smerten fullt ut. Men det var ikke alltid jeg klarte å slutte, og så meg nødt til å dra hjem og langt bort fra folk. Jeg ville ikke at noen skulle se meg så nedbrutt og ynkelig, selv om flere gjorde det uansett. Jeg kunne prøve å virke sterkere enn det jeg var, kanskje jeg klarte det av og til, men hva var egentlig poenget? Sannheten var jo at jeg på innsiden var revet i fillebiter. I tillegg hadde jeg aldri hatt dårligere selvfølelse og kjente konstant en uro som ikke ville gi slipp. Nettene var ikke til å holde ut fordi jeg taklet ikke mørket og stillheten. Det skremte meg for mye og jeg var redd for å kjenne på at jeg var der helt alene - noe jeg ikke ville være. Jeg klarte ikke å være på rommet mitt uten å ha et tent telys og TV-en påslått med lav lyd. Hvis jeg da hadde klart å sovne, så kunne jeg likevel våkne flere ganger av at jeg gråt. Noen ganger var det så ille at jeg måtte hive etter pusten. Da hadde angsten akutt blitt voldsom og kvelende.

Etter noen måneder nådde jeg bristepunktet. Det hadde vært en lang periode med rent helvete. Det hadde vært for mange vonde hendelser for meg. Jeg hadde hatt det mye vondt tidligere, og jeg trodde faktisk ikke at det var mulig å få det verre. Det viste seg at jeg ikke hadde peiling. Plutselig befant jeg meg i senga mi med blikket festet i taket. Kroppen kjentes tung og det ble vondt å puste. Dette var annerledes enn noe jeg hadde kjent før.. Det var som om jeg hadde blitt fysisk slått ned og sparket, og nå bare lå der i sjokktilstand. Jeg gråter litt av å bare tenke tilbake på dette, og av å se meg selv fra utsiden. Jeg husker tårene bare rant som en strømfylt elv og la seg som dammer i kragebeinet. For å prøve å ikke tenke på det som gjorde så vondt, så var det nettopp tårene jeg fokuserte på. Jeg fokuserte på de fra de datt ut av øynene og fulgte de hele veien til hvor de samlet seg opp. Om og om igjen. Ingenting annet. Jeg var redd for at noe annet ville gjøre smerten verre. Tilslutt slo det meg; "jeg vil ikke leve lenger". Etter å ha konstant hatt problemer i seks år, burde jeg ikke ta hintet? "Livet er ikke noe for meg, jeg er for svak", surret rundt i hodet mitt. Jeg hadde fullstendig mistet alt mot og håp. Tenkte at min eneste grunn til å fortsette å være i live, ville være for familien min. Men å faktisk leve, det føltes helt umulig ut. Jeg hadde latt meg selv forfalle så mye at det ikke lenger var mer igjen av meg. Jeg hadde mistet meg selv og følte at jeg aldri ville bli den samme igjen.

Senere viste det seg at jeg hadde helt rett. Jeg ble aldri den samme.. Men jeg ble derimot styrket og så mye bedre. 



Jeg hadde tydeligvis sovnet tilslutt, etter noen timer med å fokusere på tårene mine. Når jeg da våknet var det skuffende å skjønne at det ikke bare var et mareritt. Jeg måtte innse at det var virkeligheten, uansett hvor tungt det var. Da satt jeg igjen med to valg; enten fortsette å ligge der og synes synd på meg selv, eller reise meg opp og kjempe for alt det var verdt. Jeg var så drittlei, og kjente plutselig en indre drivkraft som var sterkere enn noensinne. Jeg hadde latt tilstanden min få kontrollere og terrorisere livet mitt så alt for lenge. Hele ungdomstiden min hadde tatt skade av det.. Det hadde gått utover skolegangen min, jeg hadde mistet kontakt med venner, jeg hadde skapt problemer hjemme og tilslutt skulle det også ta fra meg den jeg elsket. Da var det mer enn nok. Jeg hadde nesten ikke mer å tape, men jeg hadde alt for mye å vinne. Det var klart at jeg måtte gjøre noe med livet mitt. Jeg kunne ikke bare ligge der og vente på at alt skulle ordne seg av seg selv - det ville aldri ha skjedd. Hvis jeg virkelig ville få det bedre, så måtte jeg ta tak en gang for alle. Hvis ikke kom jeg til å angre dypt og bare fortsette å ligge nede på bunnen. Jeg fikk også en følelse på at livet hadde mye mer i vente. Men for å få oppleve det, så krevdes det innsats og viljestyrke av meg.



Til 12 år lille meg, skulle jeg gjerne ha fortalt at det bare var å heve hodet. Fortalt at hun ikke trenger å ha så mange bekymringer, eller å være så usikker og slippe inn alt det negative. Jeg har flere ganger fundert på hvordan jeg hadde vært i dag og hvor jeg hadde vært i livet - hvis jeg hadde vært sterkere mentalt den gangen. Ingen som vet og kommer aldri til å finne det ut heller. Jeg vet bare at jeg er glad for å være der jeg er nå. Jeg kan egentlig ikke si at jeg skulle ønske at fortiden min var annerledes, for det er den som har formet meg til den jeg er i dag. Det er fortiden min som har ført meg hit. Den har gitt meg kunnskap, erfaring, kjærlighet, vennskap, styrke.. Det er jeg nå takknemlig for. Livet er en eneste stor rekke med tilfeldigheter. Hadde ikke dét skjedd, så ville ikke dét ha skjedd. Noen ganger må det kanskje et helvete til for å virkelig kjenne glede og forstå hvor heldig man er når alt er bra. Det høres vanvittig ut, men kanskje det er slik for noen og for meg. Jeg er redd for at jeg ville ha fortsatt å slite med meg selv, hvis jeg ikke hadde gått gjennom min desidert tyngste periode. En periode hvor alt raste sammen rundt meg. Det var den verste, men det ble min siste. Jeg trengte å våkne opp og se hva jeg hadde, i stedet for å legge meg ned og lengte etter "det perfekte". Jeg er den jeg er og har det jeg har - vil jeg ha mer, så må jeg jobbe for det. Det viktigste er uansett å jobbe utifra det man allerede har og være tilfreds med det. Når livet byr på utfordringer og setter opp hindringer, så må man gjøre det beste ut av det.

Jeg sier ikke at jeg aldri vil få det vanskelig igjen, for jeg aner ikke hva fremtiden vil bringe. Det er helt naturlig å oppleve tunge dager, få negative tanker og legge seg ned å gråte når det blir for mye. Men for meg vil det ikke lenger være på grunn av alt og ingenting. Jeg har i hvertfall fått ryddet unna min verste fiende; hun der lille dumme som ikke klarer å se at hun har alt og enda mer, altså hun jeg var førDet skal godt gjøres for meg å gi slipp på lykken nå.


#depresjon #angst #kjærlighetssorg #lykke #livet

Fin høsttur

Hei! Jeg har vært så heldig å bli syk, så de siste dagene har jeg ikke vært helt på topp. Sliter med å være svimmel, tett og har en veldig sår hals. Jeg blir egentlig aldri syk, men tror jeg må ha et svekket immunforsvar akkurat nå. Bloggfraværet er på grunn av det og fordi jeg holder på med noen tidkrevende innlegg. Har fått stor skrivelyst i det siste, så fingrene har vært i full aktivitet på tastaturet. Tror det vil være verdt det når jeg er ferdig.

Uansett gravid og syk, så skal ikke det få holde meg hjemme. Tidlig i morgest dro jeg på kontroll til jordmor for første gang. Alt så ut til å være som det skulle. Fikk også høre hjerterytmen til lillegull igjen, som var veldig fin ♥ Da jeg kom hjem igjen dro Rolf Martin meg med ut på tur. Vi har vært for dårlige til å utnytte det fine høstværet de andre dagene.. Da var det på tide. Håper vi får flere dager som dette før kulden kommer for fullt!


Vi var også å hentet lille Ask til å bli med på tur ♥


Haha, ser stor forskjell på kroppen min nå. Blir nok en stund til vi får se "hun lille tynne" igjen. 


#gravid #hverdag #høsttur 

Uke 22

Jeg rakk ikke å komme med svangerskapsoppdatering for uke 21, før jeg plutselig var i uke 22 på fredag. Tiden flyr når man har det bra! Tenker det ikke gjør så mye. Det er jo ikke alltid det skjer så mye nytt i svangerskapet i løpet av bare én uke. Men jeg legger jo ut disse oppdateringene mest for å gi de som vil, innblikk i svangerskapet. Morsomt at venner, familie og bekjente følger med. Senere vil jeg også få mulighet til å bare dra tilbake i bloggarkivet og mimre om dette fine svangerskapet :-)



♥ 
Trimester: 2.trimester.


♥ Termin: 9 februar 2015.


♥ Igjen til termin: 17 uker og 6 dager. 


♥ Kjønn: En liten gutt 


♥ Navn: Avslører det senere.


♥ Om barnet: Vekt: 450 g  * CRL: 19 cm * Full lengde: 27 cm

"Fosteret er i begynnelsen av denne uken 20 uker gammelt. Hjernen begynner en vekstperiode som vil vare til barnet er fem år gammelt! Øyenbryn og hår blir mer synlig og fosteret beveger øynene oftere. Slike øyebevegelser kan ses ved ultralyd.

Nå dekker lanugohårene hele kroppen, men det er mest rundt hodet, halsen og ansiktet. Beina begynner å nærme seg endelig lengde og proporsjon i forhold til kroppen, og musklene i både armer og bein blir sterkere slik at bevegelsene også blir kraftigere. Samtidig fortsetter skjelettets brusk å omdannes til bein."

♥ Til mor: De deilige sparkene!

"Du har kanskje kjent dem lenge, men nå er det ikke tvil lenger. Det er babyen som rører på seg, og det er opptil flere ganger om dagen! En liten vilter krabat lever sitt eget liv inni deg, og gir deg stadig bevis på sin eksistens. Disse sparkene vil antagelig være med på å prege dagene dine heretter. Både på godt og vondt. Har du ikke kjent noe, vil du bli engstelig, og sparker det i ett sett, kan det stjele all oppmerksomhet. Det kan være godt å vite dette: Bevegelsene barnet ditt gjør, forplanter seg gjennom veggen i livmoren til følsomme nerveender i bukveggen din. Om du kjenner sparkene eller ikke vil avhenge av hvordan fosteret ligger, hvilken retning det sparker, og ikke minst styrken i sparkene. Ligger barnet en dag med ansiktet vendt mot ryggraden din, vil du ikke merke det korte støtet som du kjenner når fosteret sparker mot magen. Husk at alle barn er forskjellige, også i måten de oppfører seg på i mors liv. Du kan derfor ikke sammenligne dette barnet med eventuelle søsken."

(Info fra Babyverden.no)


♥ Neste kontroll: 13.oktober til jordmor.


♥ Plager: Fortsatt bare litt problemhud. 


♥ 
Melk i brystene: Ja, har bare blitt mer og mer siden uke 18. Litt rart i begynnelsen, men er faktisk blitt vant til det nå. Det lover godt for ammingen. 


♥ Strekkmerker: Nei. 


♥ Søvn: Sover bare godt enda!


♥  Aktivitet: Kjenner mye aktivitet når jeg ligger og slapper helt av. Siden uke 18 har jeg kjent bevegelser og spark flere ganger om dagen, noe som er så betryggende og herlig. 


♥  Humør: Stortsett bare i godt humør :-)


♥  Vektøkning: Har ikke fått veid meg i det siste, og har heller ikke vekt her hjemme. Men jeg vil tro at jeg ligger på rundt 52 kg. Føler meg litt tyngre og det virker som om magen blir litt større for hver dag som går nå. 


♥ 
 Barnerom: Vi har jo to soverom i leiligheten, men vil ikke at han skal ha et eget rom med det første. Jeg vil ha sengen hans ved siden av meg i hvertfall noen måneder! Blir sikkert å ha han i sengen mellom meg og Rolf Martin også 


♥ 
 Magebilde:



Først nå føler jeg meg faktisk gravid, og det på grunn av magen. Det var som om den bare hadde blitt stor over natten, og nå får jeg også høre det av andre. Jeg merker det spesielt når jeg skal bøye meg ned for å plukke opp noe, eller når jeg legger meg på magen. Jeg har alltid likt best å sove på magen, men nå må jeg nok holde meg på ryggen for å ha det komfortabelt. Men det er ikke tungt eller plagsomt i det hele tatt. Håper den blir mye større, noe den garantert vil bli!


#gravid #graviditet #svangerskap #svangerskapsoppdatering #uke22 #svangerskapsuke22 #baby #babygutt #mamma #mammablogg

My bucket list - Check √

Jeg har vært mye trøtt og sliten de siste dagene, så har derfor ikke fått blogget som planlagt. Begynner å bli litt bedre nå, og skal bruke dagen i dag på å hente meg selv inn og kanskje få blogget ordentlig. Men først må jeg få gjort noen forskjellige ærender, bl.a dra på NAV og bli trygdesnylter. Neida, skal få ordnet alt med fødselspermisjonen fra jobb, som jeg vet har veldig lang behandlingstid. Skal kanskje dra å bestille barnevogn også, slik at jeg er sikker på at jeg har den klar til lillegull kommer. Lurt å gjøre alt i god tid før. 

Sent i kveld skal jeg dra å hente Rolf Martin på flyplassen. Han har vært bortreist på kurs i forbindelse med jobben. I mellomtiden har bestevenninnen min overnattet her den ene natten og søsteren min lå her i natt. Trives absolutt best i leiligheten med koselig selskap rundt meg. Er vel egentlig ikke innafor å savne kjæresten etter bare tre dager, men så er jeg jo ikke helt normal heller. Blir så trivelig når han kommer hjem og kaster skittentøyet sitt overalt enn oppi skittentøyskurven.. Eller i stedet for å faktisk vaske det. Kjærleik. 








/ Bilder fra Weheartit.com

Det siste har jo ikke skjedd helt enda, men ikke så veldig lenge igjen nå ♥ Fryder meg over å se noe av det jeg allerede har gjort og fått opplevd i mitt 18 år lange / korte liv. Det er fortsatt mye igjen å oppleve, men heldigvis har jeg et langt liv foran meg og god tid. 


#inspirasjon #bucketlist #beforeidie #gravid #mammablogg

Kathinka K. Herbst

Hei! Mitt navn er Kathinka Kappfjell Herbst. Jeg er 19 år og bor i Mo i Rana med kjæresten min. 10.02.15 var vi så heldig å bli foreldre til en liten gutt Her på bloggen vil du få et innblikk i hverdagen min som mamma, mine tanker og det som ellers interesserer meg. Håper du liker den!


KONTAKT:
» kathinka95@hotmail.com «
leser bloggen akkurat nå!

Følg bloggen


Follow



Blogglisten

Instagram

Siste kommentarer

© Copyright

Alle bilder på denne bloggen er tatt av meg, hvis det ikke står noe annet. Det er ikke lov å kopiere bilder, tekst eller annet innhold uten min tillatelse! Hvis det er noe her du vil bruke, så er det bare å spørre :-)


hits