Arkiv måned: november 2014

Adventsmiddag

Første søndag i advent har vært veldig avslappende og koselig. Tilbringte litt vel mange timer i senga, før jeg sto opp. Akkurat slik som det skal være på en søndag! Senere dro vi til svigerfamilien hvor vi var invitert på adventsmiddag. Fikk som vanlig servert nydelig mat, og i dag var det selvfølgelig juleribbe på menyen. Helt perfekt start på denne adventstiden!


Fikk også favorittdesserten! Spiste ikke akkurat lite av dette, haha. Når Rolf Martin ikke spiste opp sitt, var jeg snar med å hive innpå det også. En porsjon til den lille i magen.

Tar aldri pause fra Snapchat.


Julehuset ♥


Tilslutt må jeg legge til et iPhone-bilde av meg og kjæresten. Haha, ser så stor ut!

Nå har jeg fått tullet meg inn i pleddet på sofaen, og skal kose meg resten av søndagen foran TVen (som vanlig). Håper dere også har fått en fin start på advent! ♥


#advent #jul #søndag #mat #middag #hverdag #hverdagsliv #helg #familie #familietid #kjæreste #gravid #uke30 #svangerskapsuke30 #baby #babymage #gravidmage #babybump #babygutt #ungmamma #mamma #mammablogg 

Repost: Sminkevideoen min

Er det noen av dere som leste bloggen min i 2011, og som husker denne sminkevideoen? Jeg husker hvor stort det var for meg å få laget en sminkevideo, legge den ut på bloggen og motta fine tilbakemeldinger. Jeg fikk skyhøy motivasjon til å blogge, og skjønte da hvor mye jeg elsket å holde på med dette. Jeg brukte mange timer på filming og redigering, men det var absolutt verdt det.

Videoen ble faktisk postet 21 juli 2011, altså dagen før terrorangrepet i Oslo og massakren på Utøya. Samme dagen som det skjedde var jeg i gang med å lage en annen video, helt til jeg så på nyhetene. Da ble selvfølgelig fokuset på det overfladiske fullstendig meningsløst. For en hard kontrast.. Der sitter jeg på rommet mitt og skal lage en teit video til bloggen min, mens andre på min alder blir brutalt drept. Det gjorde meg kvalm. Tenk at det er den verden vi lever i og den vil vel egentlig alltid være sånn. Men uansett hvor mye elendighet som finnes, så kan vi ikke slutte å leve som normalt. Hvis vi er opptatt av skjønnhet, mote, luksus og det overfladiske generelt, så må vi få kunne være det uten at det egentlig skal føles fullstendig galt. Men det er viktig å ikke glemme at livet er så mye mer enn dette overfladiske også. 

Oida, jeg sporet helt av og vandret langt inn på et dypere tema. Jeg skulle egentlig bare poste denne sminkevideoen på nytt. Kom plutselig på at jeg har laget det, og synes det er sprøtt å tenke på. Jeg var verdens feigeste 15 åring og alt for usikker på meg selv, men jeg klarte å sminke meg på video og vise det til offentligheten. . Men slik som jeg husker det, så var jeg i en veldig god periode da. Tro det eller ei, men denne videoen og bloggen generelt ga meg mye mestringfølelse og glede. Rart med det, men det kom vel av at det var så langt utenfor komfortsonen min. Når jeg presset meg selv til å gjøre noe som egentlig var veldig skummelt, og fikk se at det gikk bra, så ga det enorm lettelse og trygghet. Man vet jo ikke om det vil gå bra eller dårlig, før man faktisk har prøvd? Mye har ihvertfall skjedd siden jeg satt på barndomsrommet og sminket meg foran kameraet.


#tanker #mimring #tilbakeblikk #throwback #sminkevideo #skjønnhet 

Babysko

Det har blitt litt av en samling med sko til Theodor! Noe som han egentlig ikke trenger, men som bare er så søte og kan fullføre et antrekk. De fleste har jeg da fått, og tre par har jeg kjøpt på Ebay for en billig penge!


De to fremste parene har jeg kjøpt på Ebay. Viktig med Converse uansett alder, haha.




Alle disse parene hadde lillebroren min da han var liten.


Tøflene til venstre hadde lillebroren min, og de andre er kjøpt på Ebay!


Pittesmå pyntesko som jeg har brukt selv som baby.

Rakk bare et kjapt innlegg, før jeg nå må skynte meg på jobb! I neste uke blir det heldigvis mer tid til bloggen :-)


#babysko #babyklær #gravid #graviditet #svangerskap #baby #babygutt #ungmamma #mamma #mammablogg

Alt for sliten

I dag hadde jeg egentlig tenkt å vise det jeg kjøpte i Trondheim, men jeg er faktisk så trøtt og sliten at jeg ikke gidder å ta bilder av alt. Jeg burde egentlig bare sove nå, fordi det er det hodet mitt skriker etter. . Men jeg hater å sove bort en hel dag. Spesielt nå som det er så mye jeg har lyst til å gjøre. I tillegg har jeg fått så enorm skrivelyst, noe som vil komme mer og mer frem på bloggen. Det går ikke én eneste dag hvor jeg ikke setter meg ned og skriver et eller annet. Enten er det utkast som ligger i bloggarkivet fra før av, eller så begynner jeg på nye. Jeg har så mange tanker og meninger, så hvis jeg ikke hadde fått de ut en plass ville jeg ha blitt fullstendig gal.



Nå ligger jeg da i senga med tjukkmagen og knasker på mariekjeks. Grunnen til at jeg spiser noe så trasig som det, er fordi jeg har fått mine første og ekstremt irriterende svangerskapsplager. Sliter med halsbrann og sure oppstøt så til de grader. Det er selvfølgelig verst når jeg legger meg om kvelden, så nattesøvnen kan jeg bare si takk og farvel til. Hvis jeg klarer å sovne, så våkner jeg alltid igjen av at jeg har vond smak i munnen og svie i halsen. Så nå må jeg være mer forsiktig med hva jeg spiser. . Noe som er en utfordring når jeg også er blitt mer sulten og er så glad i krydret middagsmat. Det er såklart det verste jeg kan få i meg nå. Skulle egentlig ha vært på apoteket og kjøpt meg noe som hjelper, men enn så lenge får jeg nøye meg med melk og mariekjeks som visstnok skal nøytralisere litt. Hadde egentlig masse youghurt også, men det ser ut til at jeg ikke fikk ha det for meg selv. . Haha.

Kanskje jeg klarer å våkne tidlig i morgen og mer opplagt, og da skal jeg prøve å få tatt bilder osv! Men det er stor sannsynlighet for at jeg kommer til å sove bort dagen helt til jeg begynner på jobb. Kjenner at øyenlokkene gir mer og mer etter, og hvis jeg sovner nå kommer jeg sikkert til å våkne i natt. Døgnrytmen har gått helt i surr. Men det blir den vel å gjøre uansett når vi får en nyfødt baby. Tenk at det snart er bare ti uker igjen, kanskje til og med mindre enn det ♥


#gravid #graviditet #svangerskap #uke29 #svangerskapsuke29 #baby #babygutt #ungmamma #mamma #mammablogg

Quotes about pregnancy

Jeg har tidligere postet et innlegg med "quotes about confidence" her, og måtte bare lage et innlegg med noen fine "quotes about pregnancy" også. Gode sitater får meg alltid til å tenke, undre, reflektere - og minner meg på det som helst ikke skal bli glemt. Dette passet fint nå som jeg stadig glemmer at jeg faktisk er gravid, og ikke føler det som like "stort" lenger. Ikke misforstå, jeg mener bare at jeg på en måte har blitt så "vant til det". Jeg vet kjønnet, jeg vet hva han skal hete, og kjenner stadig masse bevegelser uten å tenke over at det faktisk ligger et lite menneske inni meg. Andre kan si "ååh, tenk at du har baby i magen", og jeg tenker "hmja, har visst det". . Jeg har nok havnet i "ventemodus" og lever som normalt, og uansett hvor mye jeg prøver, så vil det nok ikke gå helt opp for meg før han faktisk er født. Selv om han har fått navn, så sier jeg fortsatt "ungen" eller "babyen", og det fordi det er helt rart for meg å si "han Theodor". Hvem er egentlig han? Jeg aner faktisk ikke. Han er ikke helt virkelig enda.


























 


/ Bilder fra weheartit.com og quotes fra corcell.com.

#quotes #sitater #gravid #graviditet #svangerskap #baby #babygutt #ungmamma #mamma #mammablogg

Samboertilværelsen

Jeg og Rolf Martin har vært samboere i over tre måneder nå, og det har gått over alle forventninger! I sommer turte jeg såvidt å tenke at vi skulle få muligheten til å flytte sammen nå. Jeg hadde egentlig innstilt meg på at jeg og den lille måtte bo hjemme hos foreldrene mine - noe jeg ikke så noe galt i. Men jeg er utvilsomt glad for at alt med leiligheten gikk i boks. Selv om det går mange tusen til husleie og mat, så er det absolutt verdt det. Det er ikke akkurat kjipt å tenke på at jeg kunne ha brukt de pengene på klær osv. En hel haug med klær og dilldall kunne ikke i nærheten ha gitt meg så mye glede som dette livet gjør. Det hadde uansett vært lite gjennomtenkt av meg å ikke kunne flytte ut pga det.



Før trengte vi selvfølgelig ikke å tenke på oppvaskpulver, dopapir, tannkrem osv, men nå har det blitt helt naturlig å bruke pengene våre på slike kjedelige ting. Vi kan jo ikke leve av inntekten til foreldrene våre resten av livet uansett. Nå som vi skal bli foreldre selv, så er det vel best at vi lærer å bli selvstendige og i stand til å tjene til livets opphold. Kjøleskapet er ikke plutselig fullt og klærne ligger ikke ferdig vasket og tørket. Hvis vi vil ha et godt utvalg med mat og rene klær, så er vi såklart nødt til å ordne med alt selv. Det er uansett så behagelig og godt å ha sitt eget sted. Vårt eget sted hvor vi kan ha det akkurat slik vi vil. Og hvis det skulle være at vi trenger hjelp til et eller annet, så har vi også noen supre familier som alltid stiller opp ♥


Nå er jeg mye mer utsatt for å bli tatt bilde av uten at jeg er klar over det selv. Er som oftest uheldige med bildene også, og de blir såklart sendt på snapchat. . Noe av det som irriterer meg mest. 

Helt ærlig, så fryktet jeg også at det skulle gå dårlig for oss å flytte sammen. Vi var jo vant med å være veldig mye sammen fra før av, og har sovet over hos hverandre utallige mange ganger disse fem årene. Likevel er det et stort steg å ta, men et enda større steg var jo allerede tatt før det. Graviditeten kom først, så man kan si at vi gjorde det hele i motsatt rekkefølge. Egentlig så burde man kanskje først finne ut om man kan holde ut som samboere, før man velger å få barn sammen. Men nå er jo ikke det alltid tilfellet. Noen ganger blir man bare nødt til å tilpasse seg etter det livet byr på. For noen går det nok ikke som man håpte, mens andre vil oppleve at det gjør forholdet enda sterkere.

Til nå vil jeg beskrive dette samboerskapet som fantastisk. Nei, pynter faktisk ikke på sannheten når jeg sier det, haha. . Det er klart at vi av og til kan krangle, være uenige og irritere hverandre, men alt det positive veier opp for det. Jeg må nok bare tåle at han gjør narr av trynet mitt på morgenen, plager meg litt og gjør meg fullstendig klar over at morgenånden min lukter død og fordervelse. (Hannes egen er ikke noe bedre, han bare innbiller seg det.) Så lenge han fortsetter å få meg til å le, koser med babymagen, kysser meg når jeg minst venter det og får meg til å føle så elsket - ja, da skal jeg ikke klage. Jeg vil si selv at jeg er en snill samboer, og selv om jeg er gravid så er jeg ikke mer "krevende". Han har ofte kompiser på besøk, han drar ut når han vil i helgene, de får ha både vors og nach her, og han slipper unna med å være litt sløv. Alltid irriterende å finne skittentøyet overalt bortsett fra der det skal være, men det klikker ikke for meg av den grunn. Vi begge liker å ha det ryddig og fint rundt oss, men vi kan også være veldig avslappende, også kalt "litt rotete". Men så lenge vi klarer å samarbeide og fordele oppgavene, så går det bra. Hvis jeg måtte ha gjort alt av husarbeidet alene, så hadde det gått betydelig mye utover humøret mitt - og igjen utover forholdet vårt. Det å finne balansen mellom å gi og ta, har så mye å si. 

Det er ikke noe tvil om at vi er heldige. Det er ikke alle i samme situasjon som har fått alt så fint tilrettelagt. Nå har vi fått muligheten til å tilpasse oss litt til voksenlivet, lage rutiner og lære mer om økonomi. Alt det før det dukker opp enda mer ansvar om ca to måneder. Selv om det kan være lett å havne i en "rosa boble" av å ha det så bra, så vil jeg aldri ta det for gitt. 
 


#samboerskap #samboere #kjærlighet #kjærester #gravid #graviditet #svangerskap #ungmamma #mamma #mammablogg

Uke 28

I dag og i går har jeg hatt fri fra jobb, og det har virkelig vært godt! I går hadde jeg egentlig planlagt å få gjort mye, men det ble heller bare full avslapping. Jeg får alltid litt dårlig følelse av å ikke utnytte tiden, men tenker også; "jeg er jo snart syv måneder gravid, så det må være lov". Ikke bra å stresse for mye. Når kroppen sier i fra at den vil hvile litt, så er det kanskje best å lytte. Men i dag kom jeg meg opp tidlig og fikk ordnet det meste!

Skulle egentlig dra på NAV å levere søknaden til fødselspermisjonen, men fastlegen var på tur ut døra da jeg kom å skulle ha terminbekreftelse. Da får det vente til fredag. . Skal bli godt å få det "ut av verden". Jeg har vært på NAV to ganger i håp om å få litt veiledning om fordelingen av permisjonen, og begge gangene har de bare sagt "ehm, har du lest på nettsiden?". Vel, hvis vi hadde funnet ut det vi lurte på der, så hadde vi såklart ikke tatt oss bryet med å komme til kontoret. Det virket bare som om hun ville ha oss ut raskest mulig, så vi dro derfra nesten enda mer forvirret. Men det er sikkert mer hjelp å få hvis jeg sender en mail.



                                       
Trimester: 3.trimester.                                     ★ Termin: 9 februar 2015.  


                        ★ 
Igjen til termin: 11 uker + 5 dager                         ★ Neste kontroll: 27 november. 


                                        ★ 
Kjønn: Gutt!                                                           ★ Navn: Theodor                 


                              ★ 
Plager: Nei, fortsatt ingen :-)                            ★ Humør: Smiler og koser meg!                            

 

★  Magebilde:




★ Vektøkning: 10 kg så langt! Trodde faktisk ikke at jeg skulle gå opp så mange kilo, men det er vel det kroppen min trenger nå. Fortsatt en del uker igjen, så blir sikkert mer. Lurer på om jeg vil gå raskt ned igjen når han er kommet ut, eller om jeg for første gang i mitt liv vil få motivasjon til å trene. Kjæresten sier at han ikke helt har trua, men jeg skal nok vise han, haha! Trening er vel uansett bra å holde på med i permisjonstiden, bare det ikke blir overdrevent mye og for stort fokus på det.                    


                                     ★ 
Strekkmerker: Nei.                                      ★ Tungt: Nei, så absolutt ikke. 


★ 
Aktivitet: Kjenner ofte at han ligger å snur seg osv, og skyter ut med føttene av og til. Egentlig litt ubehagelig for meg, men bare bra han sier i fra at han er der enda! Det hender faktisk at jeg glemmer det bort, og blir mint på det når jeg kjenner aktivitet eller ser meg i speilet, haha.     

 


                                  ★ 
Søvn: Sover bare godt.                       ★ Sulten: Ja, merker jeg spiser mye mer nå!

 

★ Barnerom: Vi har jo to soverom i leiligheten, men vil ikke at han skal ha et eget rom med det første. Jeg vil ha sengen hans ved siden av meg i hvertfall noen måneder! Blir sikkert å ha han i sengen mellom meg og Rolf Martin også ♡ Men senere blir det nok et barnerom, og det gleder jeg meg veldig til å innrede!

 

★ Babyutstyr: Barnevogn fra Emmaljunga, bilstol fra Maxi Cosi og bilstoladapter er bestilt. Det vil vi få i desember!  Stellebord skal vi prøve å få kjøpt fra IKEA. Sovekurv og sprinkelseng har vi arvet. Vippestol og babygym skal vi kjøpe etterhvert. Og flinke mamma skal sy krabbeteppe og babynest! Gleder meg så mye til å ha det klart og vise alt frem her på bloggen. 


★ Om barnet: Vekt: ca 1100 gr  * CRL: 24,5 cm * Full lengde: 33,5 cm

"Fosteret er i begynnelsen av denne uken 26 uker gammelt. Hjernebølgenes mønster ligner det nyfødtes.

Fosteret blir stadig flinkere til å åpne og lukke øynene, suge og svelge. Lungene kan nå puste luft, men det er fremdeles best for fosteret å forbli i livmoren slik at det kan vokse seg større. For hver dag som går bedres prognosene for å få et sunt og friskt barn om for tidlig fødsel inntreffer.

Fosterets kropp består av mellom to og tre prosent fett. Sentralnervesystemet begynner også å bli så modent at fosteret klarer å regulere kroppstemperaturen og gjøre regelmessige pusteøvelser."

 
★ Til mor: Sinn og kropp forberedes!

"I enkelte kulturer har de spesielle seremonier i svangerskapets sjuende måned for å feire det nye livet som vokser frem. Ja, det er grunn til å feire nå, for barnet kan klare seg utenfor sin trygge hule. Det er faktisk over 90 prosent sjanse for at barnet overlever dersom det skulle bli født nå. La det fylle deg med en trygg og god følelse! Tross feiring ? halsbrann og sure oppstøt kan bli ganske merkbare rundt denne tiden. Lukkemuskelen som sitter der spiserøret går ned i magesekken, svekkes i svangerskapet. Derfor kan magesyre komme opp i spiserøret. Halsbrann er et svært beskrivende ord, for det føles virkelig som om det brenner i halsen. Gode råd er å spise langsomt og tygge maten grundig. Spis små måltider og unngå å ligge flatt eller bøye deg framover like etter et måltid. Spis ikke de tre til fire siste timene før du skal legge deg, og unngå sterkt krydret, fet, røkt og for varm mat og drikke. Unngå kaffe og te, drikk heller mild urtete. Prøv en tykkere pute i sengen eller hev sengebunnen ved hodeenden. Melk, yoghurt, vann og tørre kjeks kan nøytralisere."


(Info fra Babyverden.no)


#gravid #graviditet #svangerskap #svangerskapsoppdatering #uke28 #svangerskapsuke28 #baby #babymage #gravidmage #babybump #babygutt #ungmamma #mamma #mammablogg

"Er du same?"

. . Dette spørsmålet fikk jeg flere ganger gjennom barndommen, og det ble alltid etterfulgt av disse spørsmålene: "Snakker du samisk? Bor du i lavvo? Har du rein? Hvordan er det å være same?". Når alt jeg kunne svare var: "Nei, kan bare noen få ord, bor ikke i lavvo, har ikke rein og tenker ikke så mye over at jeg er det", så ble andre barn omgjort til spørsmålstegn. "Men da er du ikke same. Samer har jo rein, bor i lavvo, snakker rart og bruker rare klær". Det fikk meg alltid til å tenke. Jeg klarte ikke helt å kjenne selv at jeg var samisk, men det var det jeg fikk høre hjemme. Foreldrene mine hadde flere ganger fortalt at vi hadde samiske og tyske aner, og det var noe spesielt. Noe som ikke alle andre i Norge hadde. I tillegg brukte jeg og søsteren min å være på samlinger på sameskolen, så det måtte jo bety at vi var det da, eller?

Når jeg spurte hjemme om hvorfor pappa ikke snakket sørsamisk, så fikk jeg høre at det var fordi farfaren min la bort det sørsamiske språket da han flyttet inn til byen. Han kunne ha snakket sørsamisk i hjemmet, men han var ikke interessert i å lære det videre til sine egne barn. Av den grunn, så kunne også bare pappa noen få ord. Men jeg visste også at pappa hadde vært fast elev i flere år på sameskolen, så syntes det var merkelig at han ikke lærte så mye da. Det har vel mye å gjøre med lærevilje og om språket blir vedlikeholdt. Dessverre er det så alt for lett å glemme det, hvis det ikke blir brukt nærmest daglig. Sånn sett, så har jeg og søsknene mine det litt vanskeligere for å lære det. Vi har ikke foreldre, besteforeldre eller venner å bruke språket sammen med.

Som barn la jeg aldri skjul på at jeg hadde en farfar som var sørsame, og jeg var stolt over det. Jeg hadde lært hjemme at det var noe å være stolt over, så hvorfor ikke fortelle det til alle andre? Når jeg forklarte andre barn at jeg ikke trengte å ha rein og bo i lavvo for å være same, så ble jeg som oftest møtt med positive reaksjoner. Mange syntes det var "kult" og kunne bli litt nysgjerrige. Dette var da tidlig på barneskolen, dessverre snudde det litt etterhvert som vi ble eldre. Mot slutten av barneskolen og i tidlig tenårene, så møtte jeg på mer negative holdninger til samer. Ikke at det nødvendigvis var så ondt ment av alle, men den latterliggjøringen av samer kunne jeg oppleve som sårende. Jeg vil ikke si at jeg noen gang har følt meg direkte mobbet pga det, men det kunne bli så ubehagelig at jeg kjente det som en byrde. Hvis det var så lett å bli gjort narr av for å være same, så ville jeg helst ikke være utsatt. Klart det ikke var morsomt å bli kalt "samen", når de som gjorde det så på samer som "skitne". I tillegg kunne jeg høre at andre brukte det som skjellsord. Men jeg lærte etterhvert å ikke bry meg, og være stolt uansett hva andre mente. Jeg innså at jeg heller ville skille meg ut med å være samisk, enn å være like "normal" som de barnslige drittungene. Det var de som hadde noe å skjemmes over, ikke jeg.



(Bilde fra artikket på Dagbladet.no)

Når vi vet at så mange etniske nordmenn blir mobbet, er det ikke veldig skremmende at samer faktisk opplever det ti ganger så mye? 

Nå har det seg slik at lillebroren min går på ungdomsskolen. Han har kommet til det stadiet hvor man helst skal være "slik som alle andre". Han vil ikke være "annerledes". Han vil ikke bli kalt for "samen", og vil aller helst ikke skille seg ut med å være det. Derfor har han sluttet å dra på samlinger på sameskolen og vil heller ikke lære språket. Jeg forstår godt at han vil blende inn blant mengden, for det er en slags forsvarsmekanisme mot å bli mislikt og dårlig behandlet. Den alderen han er i, så kan de fleste bli veldig opptatt av det. Jeg var nok det i enda større grad enn han, for på andre områder så bryr han seg ikke. Selv brydde jeg meg på alle områder, og det gikk forferdelig galt for min del. Heldigvis har han ikke de samme problemene jeg hadde, og det kommer vel også av at han faktisk er gutt. . Men det er synd at han føler at han må skjule det samiske. Tidligere likte han seg veldig godt på sameskolen og var flink til å lære seg litt av språket. Men kanskje det at han er gutt, gjør det enda verre å være samisk? Jeg tror nok de aller fleste gutter har lettere for å være slem mot andre gutter, enn mot jenter. Derfor frykter jeg at lillebroren min møter på enda mer dårlig oppførsel, enn det jeg og søsteren min gjorde. Det hjelper lite at ungdomsskolen han går på, er en av de skolene som har størst problemer med mobbing her i landet. Det er noe som ikke overrasker meg i det hele tatt. Foreldre og lærere som sier de ikke ante noe, burde kanskje få opp øynene. Spesielt lærere som faktisk er på skolen hvor det skjer. Det kan være litt vanskeligere for foreldre å oppdage at de enten har barn som mobber eller som blir mobbet. Jeg vil tro det finnes mange barn og ungdommer som skifter holdning når de kommer hjem. Pøbel når de er ute blant jevnaldrende, og "gullunge" når de er hjemme og blant voksne. Også er det de barna som blir mobbet, men som ikke tør å fortelle om det. Derfor er det så viktig at dette blir snakket mye om hjemme, uansett om man har en annen etnisk bakgrunn eller ikke. Vil si at det kanskje er enda viktigere hvis man er etnisk norsk. Den store majoriteten må lære seg å respektere minioritetene. Vi er en del av dette landet vi også, vi er like mye mennesker og like mye verdt. 
 

(Bilde fra artikkel på Nrk.no)

Fakta er at samene er Norges urbefolkning. Jeg vet ikke hva de har røyka, de som finner på å si at det ikke stemmer. Den samiske kulturen er så fantastisk fin og noe som må ivaretas! Hvorfor er det så innmari vanskelig for noen å skjønne det? Noen går så langt som å mene at "samers særrettigheter" er rasistiske og skaper et Apartheid-regime. Jeg fant en nettside som knuser disse merkelige mytene om samer, og der har de svart så fint på nettopp dette med særrettigheter.

Som det står der; første "særrettighet" vi samer har er at vi kan melde oss inn i Sametingets valgmantall, og man kan jo lure på hva andre enn samer skal med den rettigheten?

Den andre er at fra ca Røros og oppover så må du være samisk for å drive med reindrift. Du må ikke bare være samisk, men også komme fra en reindriftsfamilie, noe som de færreste samer gjør. Det er altså en slags odelsrett noen få samiske familier har.

Den siste er at samer har en sterkere rett på å lære seg samisk på skolen enn ikke-samer. Dette er en særrettighet som vi gjerne skulle vært foruten. Det hadde vært fint at flere enn bare samer kunne lære seg språket på skolen. Spesielt sørsamisk som er et så truet språk. Og ja, til de som ikke vet det; det finnes ikke bare ett samisk språk. En gang i tiden fantes det elleve ulike samiske språk, men pga den grusomme fornorskningen av samer som var før i tiden, så er det nå i dag bare nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk som gjenstår. 

Det var alt, og jeg må si meg enig med det de har skrevet på den nettisden: Verre Apartheid skal du lete lenge etter. Hvis noen ikke har skjønt det til nå, så er altså FrP det samefiendtlige partiet. Likevel er det en del samer som stemmer på dem, og det kan man virkelig undre fælt på. Men slik som alle andre folkeslag her i verden, så er også samer individer med ulike tanker og meninger. Selv om noen samer mener en ting, så kan selvfølgelig andre samer mene noe helt annet om det.


(Bilde fra artikkel på Aftenposten.no)

Noen vil også mene at samer er for hårsåre. . Vel, av egen erfaring så kan jeg lett avkrefte det. Når du gang på gang får høre "morsomheter" og vitser om samer, så blir man tilslutt bare drittlei. Tenk om du som etnisk norsk bor i f.eks Frankrike, og der får du stadig høre at "nordmenn er rare", "nordmenn er fylliker", "nordmenn er skitne", "nordmenn snakker rart og kler seg rart". Spesielt som barn og tenåring kan dette oppleves som sårende. . Som sagt, så var det jo det jeg opplevde etter at jeg hadde holdt ut med det i over lang tid. Det verste er at pga at dette er så vanlig, så finnes det nok de som vil holde den samiske bakgrunnen sin hemmelig. Er det ikke bare trist at noen føler de må skjule etnisiteten sin, og det fordi andre ikke har lært å være et medmenneske? Hvorfor har vi ikke kommet lengre enn som så her i verdens beste land?


Betydningen av samekoften er det kanskje bare samer selv som klarer å forstå. For meg er dette et viktig og kjært plagg. Når jeg har det på meg, så bærer jeg det med stor stolthet. Andre kan mene at den bare ser rar ut med de sterke fargene og med de skinnskoene til. Bryr meg ikke om det. Jeg ville aldri ha valgt norsk bunad slik som alle jeg kjenner har. Ikke når jeg heller kan gå med samekofte. Moren min har laget de jeg har, og de forteller litt om hvem jeg er. På bildet har jeg på meg den jeg hadde før jeg ble konfirmert. Den som jeg fikk til konfirmasjonen min er i annet stoff og har gult ved siden av det røde. Grunnen til at jeg ikke har grønt på samekofta mi, er fordi slekten Kappfjell ikke skal ha grønt. Fargene skal vise litt hvilken slekt man tilhører. For vi som har samekofte, er det et betydningsfullt plagg som vi ikke vil se "misbrukt". Samekofte er altså ikke noe å bruke på halloween eller i karneval. Det ser jeg på som respektløst.

Selv om det er litt vel tidlig å tenke på, så håper jeg ikke at sønnen min noen gang vil bli flau av å bli sett med meg på 17 mai - og det fordi jeg har på meg en annerledes bekledning enn alle andre. Dessverre vil det kunne skje, hvis det ikke blir gjort en stor forbedring. Det vil ikke hjelpe stort at jeg lærer han at man må være stolt av den man er, hvis ikke foreldrene til andre barn på hans alder lærer de å være positiv til det som er "annerledes". I mine foreldres generasjon ser det ut til at flere har sviktet. Da tenker jeg ikke bare på dårlig holdning mot samer, men også innvandrere, jøder, mørkhudede, homofile - generelt mot folk som skiller seg ut fra den store mengden. Dette er noe jeg allerede har bestemt meg for å ha mye fokus på og være streng med. Med engang han er i stand til å ta noe til seg, så vil jeg gjøre det klart og tydelig for han hvor galt det er å se ned på andre. Håper ikke jeg er den eneste som tenker slik, for noe så enkelt som det kan bidra til å gjøre en stor forskjell i samfunnet vårt.


#tanker #samer #same #mobbing #diskriminering #samfunn

Står på

Dagene går så innmari fort nå. . Føler jeg bare henger etter med alt jeg vil få gjort. Her i heimen har vi også fått helt vrengt døgnrytme - noe som serien The Walking Dead får skylden for. Vi blir ikke trøtte før i 3 tiden på natta, og så står jeg opp like før jeg skal på jobb i 1 tiden. Tidligere enn det er jeg så godt som en "walker". Han andre sover lengre, men han må bruke dagene til eksamensøving og i tillegg noe jobb. Det er altså det samme som skjer stortsett hver dag. Når jeg tenker meg om, så er jeg litt glad for den døgnrytmen vi har nå. Når dagene går bort til bare jobb og eksamensøving, så er det ekstra godt å kan ha litt kjærestetid foran TVen på kvelden / natten. 

Skal ikke legge skjul på at jeg aldri har vært så glad i fridager, som jeg er nå. Det er de dagene jeg faktisk er i live og får gjort ting. Å stå på jobb i flere timer kjennes også på kroppen nå. Når jeg er ferdig, så har jeg så vondt i føttene og begynner å kjenne det i hoftene også. Det blir gradvis tyngre, men må bare holde ut. Siste arbeidsdag før den lille melder sin ankomst er om 7 uker, så satser på at formen ikke svikter totalt før den tid. Det er jo ikke så lenge til, og da skal det bli herlig å bruke mer tid på bloggen og bare styre med babyredet! Det har plutselig blitt så mye jeg vil lage og gjøre klart før midten av januar. Mistenker at jeg kommer til å stresse som en tulling på slutten. 


Slik har kvelden vår sett ut etter at vi kom hjem fra jobb. Rolf Martin er i eksamensmodus, mens jeg ligger her med macen. Tacoen ble servert oppå eksamensarkene. . Var litt vel ivrig med å få spist.


Ellers har jeg begynt å lese litt i denne boken som er fra 1992. Litt morsomt at dette faktisk var favorittboken min når jeg var yngre. Når jeg fant den i bokhyllen til mamma som ei lita jente, så var det som å finne gull. Det var flere ganger jeg satt å bladde i den. Selv om jeg ikke skjønte så mye, så syntes jeg at bildene og alt med svangerskap og fødsel var så fascinerende. Rart å nå sitte og lese i den mange år senere som gravid, og skjønne alt og faktisk ha bruk for informasjonen. Lille uskyldige meg på ca 6 år hadde ikke akkurat noen nytte av denne boken. Jeg har bare alltid vært snodig og ikke helt til å skjønne seg på, haha.


#hverdag #hverdagsliv #helg #gravid #ungmamma #mamma #mammablogg  

Navnet til prinsen

Det å finne et navn til gutten vår som vi begge liker, var noe jeg faktisk gruet meg litt til. Jeg så for meg at det kom til å bli stor uenighet, men det har gått overraskende bra. Egentlig så kom det av seg selv, og vi begynte å bruke dette navnet før vi visste kjønnet eller hadde snakket så mye om navn. Det var faktisk venninnen min som kom med navneforslaget først. Dagen etterpå så foreslo også kompisen til Rolf Martin dette navnet. Litt spesielt at to av fadderne bidro til navnevalget, men nå vet vi i hvertfall at flere enn oss liker det! Etter dette begynte Rolf Martin å kalle han for det, og det samme gjorde vennene våre. Det ble plutselig bare naturlig for oss å gjøre det . . Men for å være helt sikker, så skrev jeg en lang liste med navn som vi gikk gjennom. Da fant vi kjapt ut at dette navnet og ett annet var de eneste som vi begge likte. Det andre navnet får vi kanskje spare til neste gutt? Haha.

Navnet vi har valgt er: 

Navnet Theodor er gresk og betyr faktisk "Guds gave". Det passer jo veldig bra når jeg stadig hørte "Gud lovte meg sønner" etter at vi fikk vite kjønnet. Det er et sitat fra serien Vikings som Rolf Martin likte så godt. Haha, han er mildt sagt veldig kry og stolt over å skal få en sønn. Nå er jo ingen av oss så tro mot kristendommen, så det er selvfølgelig ikke dønn seriøst (hvis noen skulle tro det). Jeg synes han er tåpelig for å være så opptatt av det å få en gutt. Man skal da vel bli like glad uansett kjønn. Er det kanskje bare en typisk mannegreie å ha veldig lyst på hvertfall én sønn? Også er noen kvinner veldig opptatt av å få ei jente? For meg var det virkelig ikke nøye. Hadde selvfølgelig vært gøy å få ei jente senere, men hvis jeg aldri skulle få det, så er det jo ikke noe jeg vil "bli lei meg for". Jeg skal da vel klare å håndtere en hel barnehage med rampete smågutter, hvis det skulle bli utfallet!

Vi vurderte først å gi han dobbeltnavn, men tror heller at han skal få navn fra oss begge. Isåfall synes jeg det blir for langt med dobbeltnavn. Mellomnavnet mitt Kappfjell blir da også hans mellomnavn. Vi er bare 54 personer (samer) i Norge som har det navnet, så da er det så flott å få bringe det videre. Om han vil bruke det senere eller ta det bort blir jo da opp til han. Jeg har selv egentlig kuttet det ut, men nå burde jeg vel bruke det slik at vi har samme navn. Etternavnet får han da fra pappan sin. I følge SSB.no så vil han dele etternavnet Jensen med 23 203 andre. Men uansett hvor mange andre som heter Theodor, Kappfjell eller Jensen - det vil bare finnes én Theodor Kappfjell Jensen, og det er gullgutten vår ♥


#navn #guttenavn #navnevalg #gravid #graviditet #svangerskap #baby #babygutt #ungmamma #mamma #mammablogg  

 

Filmanbefaling: Love, Rosie

Jeg ser mye på film og TV-serier, men det er ikke ofte at jeg ser noe som virkelig imponerer meg. Filmen jeg og mamma så på kino i Trondheim, gjorde nettopp det og satte i gang følelser hos meg. Den romantiske komedien "Love, Rosie" må være en av de fineste filmene jeg har sett. Det var litt tilfeldig at vi så denne, det var mye fordi den begynte og sluttet på rette tidspunkt. Vi hadde egentlig ikke planlagt å dra på kino, men trengte å slå ihjel litt tid fram til vi skulle dra med nattoget. Hadde ikke sett trailer før vi så den, og jeg anbefaler å faktisk ikke gjøre det. Jeg tror det at jeg visste så lite fra før, bidro til at filmopplevelsen ble så bra. Jeg satt der og ble våt i øynene flere ganger. Ikke at den var noe særlig trist, det var bare noen scener som var så fine og rørende. Vet ikke om det var hormoner pga graviditeten, eller kun fordi jeg er så svak for kjærlighet. Britene er i hvertfall flink til å lage gode filmer. Blandingen av romantikk og humor var utrolig bra. 

Har forelsket meg helt i Lily Collins og Sam Claflin (han badboyen fra Hunger Games: Catching Fire). Lilly Collins var helt nydelig, og rollen hennes var så sjarmerende og morsom. Sam Claflin sin rolle var bare en søtnos som var lett å falle for. Vil ikke spoile noe særlig.. Men slik som jeg forsto handlingen, så forteller den bl.a at man kan oppleve at livet blir helt "fucked up", uten at det trenger å bety at det ikke finnes håp for fremtiden. Og ikke minst: helst ikke skjul de sterke følelsene. Det kan komme mye godt ut av å ta sjansen, følg følelsene og leve i nuet. Man vet aldri hvor fint man kan få det, før man har prøvd og gitt alt. Etter filmen ville jeg bare hjem til Mo for å kysse og klemme på kjæresten min.. Haha, alt for klissete. Men det fikk meg til å tenke. Det er så viktig å ikke ta alt det gode for gitt. Man får aldri sagt nok til noen hvor mye de faktisk betyr. 

Hvis du liker denne type film; se den på kino!


#film #kino #filmanbefaling #kjærlighet #romantikk #komedie

Uke 27

 

                                   ★ Trimester: Siste uke av 2.trimester.                   ★ Termin: 9 februar 2015.  


                                            ★ 
Igjen til termin: 13 uker.                       ★ Neste kontroll: 25 november. 


                                                   ★ 
Kjønn: Gutt ♡                              ★ Navn: Tror jeg avslører det nå til uken!                       


                                         ★ 
Plager: Nei, fortsatt ingen :-)                 ★ Humør: Det er som oftest på topp!                             

 

★  Magebilde:

 

                                          ★ Vektøkning: 9-10 kg så langt.                           ★ Strekkmerker: Nei.


                                     ★ 
Aktivitet: Ofte og kraftige bevegelser!                 ★ Søvn: Sover bare godt.

 

★ Barnerom: Vi har jo to soverom i leiligheten, men vil ikke at han skal ha et eget rom med det første. Jeg vil ha sengen hans ved siden av meg i hvertfall noen måneder! Blir sikkert å ha han i sengen mellom meg og Rolf Martin også ♡ Men senere blir det nok et barnerom, og det gleder jeg meg veldig til å innrede!

 

★ Babyutstyr: Barnevogn fra Emmaljunga, bilstol fra Maxi Cosi og bilstoladapter er bestilt. Det vil vi få i desember!  Stellebord skal vi prøve å få kjøpt fra IKEA. Sovekurv og sprinkelseng har vi arvet. Vippestol og babygym skal vi kjøpe etterhvert. Og flinke mamma skal sy krabbeteppe og babynest! Gleder meg så mye til å ha det klart og vise alt frem her på bloggen. 


★ Om barnet: Vekt: ca 1030 gr  * CRL: 23,5 cm * Full lengde: 32 cm

"Fosteret er i begynnelsen av denne uken 25 uker gammelt. Denne uken åpner gjerne fosteret øynene for første gang, men det ser ikke særlig godt. Nyfødte barns syn er heller ikke særlig godt utviklet, og de er nærsynte. Hørselen er mye bedre enn tidligere, så fortsett å prate og synge for fosteret! Lydene vrenges nok noe av fostervannet, og fosteret har gjerne vernix i ørene også.

Nå samles nytt fett under huden hele tiden, slik at huden blir mindre gjennomsiktig og rynkete. Hjertelyden kan høres i stetoskop, og enkelte vil kunne høre det lille hjertet slå ved å legge øret mot magen.

Du begynner kanskje å merke at fosteret har fått tydeligere søvnmønster, og vil kunne kjenne igjen aktive og rolige perioder på omtrent samme tidspunkt fra dag til dag."

 
★ Til mor: Sinn og kropp forberedes!

"Kjenner du av og til at panikken tar deg? Dette er du ikke alene om! Svært mange forteller om denne følelsen. De vil ikke, de tør ikke. Fødselen føles plutselig ikke så langt unna. De forteller om en slags uro og følelse av tidsnød. Heldigvis er disse følelsene som oftest kortvarige. Mange kvinner er også engstelige for at det skal være noe i veien med barnet. Gråter du og føler deg mer sårbar, er dette en naturlig reaksjon på ditt følelsesmessige engasjement. Slik uro er vanlig i svangerskapet. Mitt beste råd er å snakke med noen om det, gjerne jordmor.

Nå som livmoren nærmer seg ribbeina og begynner å presse på lungene, blir du kanskje fortere andpusten. Det er fordi lungesekkene får mindre plass til å utvide seg. Likevel har du faktisk større lungevolum under svangerskapet enn ellers! For å kunne forsyne barnet med oksygen, har blodmengden i kroppen din økt, og økningen i lungevolum sørger for riktige mengder oksygen i blodet.

Livmoren er nå omtrent 8 cm over navlen, men det er store individuelle forskjeller innenfor normalen."


(Info fra Babyverden.no)


#gravid #graviditet #svangerskap #svangerskapsoppdatering #uke27 #svangerskapsuke27 #baby #babygutt #ungmamma #mamma #mammablogg

Koselig jentetur

Fredag og lørdag i Trondheim gikk i ett fra morgen og kveld, noe som bare var supert. Vi fikk utnyttet tiden godt. Det betydde riktignok at det ikke ble noe mer blogging, men det var da heller ikke så viktig. Det er ikke hver helg man drar til Trondheim og koser seg med hotellopphold og shopping. Speilrefleksen var med, noe som var helt unødvendig. Skjønner ikke hva jeg tenkte.. Skulle jeg liksom dra det med meg overalt og knipse bilder i butikkene og på restaurant? Hjelp, så flaut og slitsomt det hadde vært. Tok bare noen få bilder her og der med mobilen. Må bare advare og si at det blir full oppramsing uten noen bra bilder å vise.

På fredag tok vi buss ut til Sirkus Shopping, hvor jeg bare handlet noe på Panduro. Kunne ikke ha så mye å drasse på, for turen gikk videre til IKEA derfra. Litt uvant å være der og vite at vi ikke har en stor bil å pakke alt inn i. Men greit nok å kjøpe masse småting til leiligheten, litt til jul og noe til lillegutt. Uansett trivelig å gå rundt på IKEA og se på alle de fine rommene. Noen av dem ga også julefølelse. 

Ikke akkurat sånn her det vil se ut på soverommet vårt etterhvert, men tar all inspirasjonen jeg kan få. Hadde først tenkt å bare ha sovekurven / sprinkelsenga ved siden av sengen vår, men burde kanskje pynte litt der også. Kanskje lage til et koselig hjørne med en sånn stjernelampe og noe annet fint på veggen.

Jeg fikk i hvertfall kjøpt alt jeg ville ha, og vi klarte fint å dra det med oss på bussen og tilbake til hotellet. Utfordringen var å få alt pakket i koffertene..

På lørdag tok vi også buss bort fra sentrum, denne gangen for å dra på Stoff & Stil. Dette er trolig yndlingsbutikken til mamma, og jeg må si at jeg likte meg godt der jeg også. Hun har planer om å sy babynest og krabbeteppe, så det måtte jeg finne stoff til. I tillegg fant vi en ammepute som hun skal sy trekk til. Det var så mange fine stoffer, og jeg plukket faktisk med meg alle jeg kunne finne. Vi vil garantert finne noe å lage med stoffene, så vi kjøpte passelige lengder av hver rull. Gleder meg så mye til resultatene av disse syprosjektene! Det er noe helt spesielt med det som er hjemmelaget. 

Når vi kom tilbake til sentrum, så var det fullt fokus på å få kjøpt julegaver og klær. Tiden begynte å gå litt i fra oss, da det var en del butikker å dra innom før de stengte. Vi rakk heldigvis å bli ferdig. Det siste som ble kjøpt var akkurat i det minuttet Trondheim Torg stengte, haha.. Bankkortet har i hvertfall fått kjørt seg! Når alt av butikker var stengt dro vi for å spise middag. Vi havnet som vanlig på Egon, da den vi egentlig skulle på var stappfull ut kvelden.. Kan være lurt å bestille bord på forhånd når man skal ut å spise en lørdagskveld, haha. Men alltid god mat å få på Egon, så det duget. Etter at vi hadde spist var det fortsatt en del timer igjen til vi skulle dra med nattoget, så vi bestemte oss for å dra på kino også. Elsket filmen vi så, skal fortelle mer om den senere! Skal også prøve å få laget et eget innlegg med det jeg har kjøpt :-)

På slutten av kvelden fikk vi endelig klemt oss inn i sovekupeen og var klar til å dra hjemover. Håret mitt var et flokete kaos, sminken var gnudd bort og føttene mine hadde vonde gnagsår. Men det var verdt det, for det var en helt vellykket tur! Tusen takk, mamma ♥


#gravid #shopping #trondheim #jentetur #helg #langhelg 

3D-ultralyd (26+6)

Ultralyden på Ultraportalen var virkelig en fin opplevelse og verdt hver eneste krone! Heldigvis lå han foran morkaken og med ansiktet vendt utover, så det lå godt til rette å få se han tydelig. Det eneste var at han helst foretrakk å ha føttene og hendene foran ansiktet, men etter litt dytting viste han seg mer. Ellers så alt fint ut og han vokser godt. Jordmoren regnet ut at han er 8% større enn gjennomsnittet. Han veier nå ca 1030 gr, og hvis han fortsetter i dette tempoet vil han være nesten 4 kg ved termin!

Koselig å bare ligge der og se han røre på seg ♥

Fikk mange bilder og videosnutter, men disse viste ansiktet best. Her kan vi også se foten han absolutt ville ha oppå panna og hendene foran ansiktet. Selv om disse viser litt ansiktstrekk, så klarer jeg ikke helt å se han for meg i virkeligheten. Han er jo såpass klemt inni der, og ultralyden klarer jo ikke å vise han 100% rett. Vet ikke helt hvem av oss han ser ut til å ligne mest på, men jeg tipper at han har fått hvertfall nesen til pappan sin. Det vil nok synes bedre når han er kommet ut, nå var det litt forskjellig form på hvert bilde. Uansett godt å vite at alt fortsatt er sånn som det skal være! Nå kan bare tiden gå fortere, for nå ble jeg enda mer utålmodig.. 

Langhelg i Trondheim

Som jeg nevnte i forrige innlegg, så skal jeg på 3D-ultralyd denne uken. Det vil si at jeg befinner meg i Trondheim i morgen, for der har jeg time på privatklinikken Ultraportalen! Jeg bestemte meg tidlig for at jeg måtte ta 3D-ultralyd, men tenkte da at jeg bare kunne ta en dagstur til Bodø. Da det viste seg at ingen utfører det i Bodø for tiden, så ble Trondheim det eneste alternativet. Kanskje litt vel langt å reise for å bare ta 3D-ultralyd, men heldigvis ville mamma bli med meg på et litt lengre opphold! Så om noen timer drar vi med nattoget, og i morgen sjekker vi inn på hotell for to netter. Gleder meg veldig til en langhelg med shopping, restaurantmat, kvalitetstid med mamma og ikke minst - få se gutten min. Håper han ligger slik at vi får se tydelige detaljer og kanskje får noen fine bilder ♥ Blir ekstra stas å ha med mamma, slik at hun også får se han "live" i magen og ikke bare på bilder.

Ikke akkurat så mye som blir pakket med i kofferten. I og med at jeg har planlagt å handle bl.a julegaver der, så må jeg ha mest mulig plass tilgjengelig. Tar også med en ekstra bag, som garantert vil bli fylt opp. Ser heller ikke bort i fra at jeg vil komme dettende inn på toget på lørdag, og ha stappfulle bæreposer i hendene. 



Nå skal jeg kose meg med årets siste skål med jordbær.. Tror jeg. Jeg har fått helt dilla på jordbær med masse sukker og krem, noe som faktisk irriterer kjæresten (?). Tydeligvis lei av å se at jeg sitter og gomler det i meg som om det er livsviktig næring, haha.. Ufattelig vanskelig å la være.

Gleder meg til å komme med en oppdatering i morgen! Da har jeg forhåpentligvis noen bilder i 3D å vise også :-)


#hverdag #hverdagsliv #langhelg #gravid #ungmamma #mammablogg #ultralyd 

100 days left

Heihei! De siste dagene har bare gått til jobb og soving.. I 5 tiden i dag kunne jeg endelig ta helg, og det med god samvittighet. Når jeg kom hjem måtte det ryddes litt, og etterpå ble det lørdagskos med god mat og Skal Vi Danse på tv-skjermen. Må bare følge med på det, med tanke på hvem som er med. 





Jeg kom til å tenke på noe når jeg fortalte en kunde på jobb at vi har 100 dagers åpent kjøpt. Jeg vet nemlig nøyaktig hvilken dato det er om 100 dager, for da har jeg termin! Sprøtt.. Jeg husker så godt når jeg sjekket utviklingsappen og det sto at det var 200 dager igjen. Nå føler jeg meg mer som ei bolle og bærer på en velproposjonert minibaby. Denne uken skal jeg også få se han på 3D-ultralyd! Gjett om jeg gleder meg. Når det er overstått, så kan bare desember, juletid og det nye året komme så fort som mulig. 

Nå sitter jeg faktisk å ser på "Jeg skal bli pappa" på TV 2 Sumo. Morsomt å se hvordan andre forhold har det i slutten av et svangerskap. De mennene som er med, gjør jo kjæresten min til et glansbilde av en vordende pappa sett i forhold, haha. Sinnssykt hvor lite kunnskap de har og hvor sløv og rare de er. Han ene som driver gård, trodde at fødselen kom til å bli det samme som lamming? Han andre ble sykt skuffet over at han måtte dra på fødestua, når han hadde planlagt å feste med kompisene samme kvelden. Haha, det er helt utrolig. Men de var veldig flinke under fødselen og tiden etterpå, og det er da det virkelig gjelder! De beviser at det er håp for alle og enhver.

Okei, aaalt for mye babyprat på meg. Skal prøve å roe ned litt. Denne uken skal jeg prøve å få ferdig innlegg som ikke har noe med graviditet og baby å gjøre :-) Må forresten takke for de hyggelige kommentarene på forrige innlegg! Herlig at så mange likte bildene.


#hverdag #hverdagsliv #helg #gravid #ungmamma #mammablogg  

Kathinka K. Herbst

Hei! Mitt navn er Kathinka Kappfjell Herbst. Jeg er 19 år og bor i Mo i Rana med kjæresten min. 10.02.15 var vi så heldig å bli foreldre til en liten gutt Her på bloggen vil du få et innblikk i hverdagen min som mamma, mine tanker og det som ellers interesserer meg. Håper du liker den!


KONTAKT:
» kathinka95@hotmail.com «
leser bloggen akkurat nå!

Følg bloggen


Follow



Blogglisten

Instagram

Siste kommentarer

© Copyright

Alle bilder på denne bloggen er tatt av meg, hvis det ikke står noe annet. Det er ikke lov å kopiere bilder, tekst eller annet innhold uten min tillatelse! Hvis det er noe her du vil bruke, så er det bare å spørre :-)


hits