Ikke la hatet vokse

Det var jo ikke til å unngå å få med seg hva som skjedde i Paris i går natt. Paris er en helt fantastisk vakker by som jeg håper å reise til igjen. Men det gjør vondt å tenke på at terroren faktisk er så nær. At dette faktisk har skjedd i en by hvor vi kunne ha vært tilstede.. Og noen var jo da på helt feil sted til feil tid. Noen som trodde at noe sånt aldri kom til å skje dem, slik som vi alle vil tro.

Tankene mine går selvsagt til de pårørende og etterlatte. Det kom noen tårer når jeg leste om kjærestepar som var der sammen, hvor den ene døde i armene til den andre. Og at noen bare la seg ned og ventet på å dø, mens de så tilbake på gode minner og tenkte på alle de elsket. Helt for jævlig at noen faktisk kan oppleve det.

Men i dag tenker jeg også på en stor gruppe mennesker som også har blitt urettferdig berørt av dette.

Vi kan enkelt endre profilbildet på Facebook i blått, hvitt og rødt og hashtagge "#PrayForParis" i fleng - men det viktigste er å ikke glemme å være et medmenneske. Hver eneste dag, hele tiden - mot alle vi møter på, uansett hvor de kommer fra eller hva de tror på. Råtne og fortapte mennesker finnes i alle mulige forkledninger. Det vet vi nordmenn så alt for godt etter 22.juli 2011. 



Jeg må bare dele det jeg så en muslim kommentere på Facebook:

"Terror rammer ikke land eller tros- og livssyn. Terror rammer mennesker!
Dens mål er å skape frykt, hat og splittelse. Om den klarer å gjøre det har den vunnet. Men vi vil aldri la terroren vinne.

På samme måte som man trenger varme for å fjerne kulde, lys for å fjerne mørke - trenger vi mot for å fjerne frykt, kjærlighet for å fjerne hat og samhold for å fjerne splittelse. Det er terrorens verste mareritt - mennesker med mot og kjærlighet som står sammen!"

Pray for Paris? Pray for the WORLD.

Dette er også enda en påminnelse om hvor skjørt livet er. Jeg tror ikke det noen gang kan bli sagt nok. Tiden vi har må nytes til det fulle. Vi må le, føle, tilgi, elske og aldri ta det gode for gitt. Uansett hvor klisjè det er, så må jeg bare si; spre glede og kjærlighet. Ikke la hat og fremmedfrykt få vokse, slik at terroren faktisk oppnår sin hensikt.


#flyktningskrisen #paris #samfunn #kjærlighet #samhold #religion

Valgnatt

De siste timene har jeg sittet og fulgt med på valget på TV 2. Må si at jeg er veldig fornøyd med resultatet i hjemkommunen min! Haha, ikke akkurat vanskelig å skjønne hva jeg stemmer.

Det jeg tenkte på når jeg ga min stemme i dag var skole, omsorg, flyktninger og klima. Sånt som søndagsåpne butikker og snøskuterkjøring bryr jeg meg fint lite om. Det finnes mye som er viktigere enn det. Hvis noen stemmer kun basert på noe så simpelt som det, så blir jeg seriøst oppgitt. Nesten like oppgitt over at noen stemmer ut i fra ren egoisme og fremmedfrykt.

Resultatet for Rana kommune:



Men uansett hva folk stemmer om det er ytterst til høyre eller venstre, så er det nesten mest irriterende at noen ikke engang gidder å bruke stemmeretten sin. Og det gjelder ca. 40% av myndige i Norge. Bare se på valgdeltakelsen her i Rana - usle 54,9%. Mange unge har null interesse for politikk, og det synes jeg er synd. Jeg forstår at folk har andre ting de heller vil fokusere på, men ikke glem at det er snakk om samfunnet vårt. Det ble ikke ble bygd opp av seg selv! Hadde enda flere valgt å heller sitte hjemme, eller å ikke stemme pga lang kø utenfor valglokalet, så hadde det ikke sett så lyst ut for demokratiet i Norge.

Jeg og samboeren min har helt forskjellige meninger, noe som også betyr at vi stemmer forskjellig. Det har vært noen diskusjoner mellom oss de siste årene, men vi har vel blitt enige om å være uenig! Vi satt sammen og tok velgertest, og da måtte vi bare le. I grunn er jeg bare glad for at han viser interesse, for det er virkelig ikke noen selvfølge i vår generasjon. Og jeg synes han er flink til å argumentere for sine meninger, men det betyr ikke at jeg vil gi slipp på mine egne. Det skal veldig mye til for at det skjer. Jeg vet hvilke verdier jeg vil sette høyest, og det definerer meg som person.

Gutten i strandkanten

Han ble født og lagt rett i mammas trygge armer. Han var familiens lille sjarmør fra første stund. Høyt elsket og godt ivaretatt. Han smilte og lo når han lekte med storebror, men gråt når han følte for å få litt ekstra oppmerksomhet fra mamma og pappa. Kanskje de sang for han. Kanskje de danset. Kanskje likte han å bare sitte i fanget, eller å få en varm og god klem.

(Bildet er tatt herfra.)

Han ante ikke hva som var i vente. Han ante ikke hva foreldrene hans så seg nødt til å gjøre. Han ante ikke at de skulle ta med seg det kjæreste de eide, og dra avgårde på en livsfarlig flukt.

Mamma kledde på han de fineste klærne han hadde. To små sko måtte de to små føttene hans også ha. Og så et vått kyss på kinnet, før de dro ned mot havet. De gikk ombord på noe som fløt på vannet. Det var trangt, og fremmede fjes overalt. Men det gikk bra, for mamma holdte han tett inntil seg. Ingenting er skummelt så lenge mamma og pappa er i nærheten.

Men så kom det kalde vannet. Mamma, pappa og storebror ble brått borte. Han rakk såvidt å kjenne på redsel, eller å savne mammas trygge armer, før havet slukte han. 

(Bildet er tatt herfra.)

Så havnet han her. Den vesle livløse kroppen hans ble skylt på land, etter at havet rev livet hans vekk fra jorda vår. Han kom og han dro nesten like fort, men ikke uten å etterlate et dypt sår. Til vanlig er han bare en del av en statistikk, men her er han et enkeltmenneske. En sønn og lillebror. Det hjalp ikke at mammas armer føltes trygge, når han uansett ble født i feil land.



Så tilfeldigvis et bilde av denne gutten på Weheartit av alle plasser. Et verre et. Da tok kvelden min en brå vending, og jeg satt da å snufset og gråt i flere timer. Det skjærer i hjertet mitt. Theodor fikk seg noen ekstra nusser i natt, mens tårene mine ble klint utover hodet hans. Takk og lov for at han, jeg, vi er født i rett land.

Du kan hjelpe her, her, og her.

I media #1

Det nydelige sommerværet kan ikke akkurat klages på, men i går og i dag har jeg ikke helt klart å kose meg uansett. Tankene mine har vandret langt utenfor lille Norge. Langt bort fra soling, bading, softis og båtliv. Tenk så heldige vi faktisk er. Nordmenn kan slikke sol og softis som om det var livsviktig. Dra ut med båt for å fiske kun for moro skyld, eller bare for å nyte en tur ute på havet. Norsk sommer er virkelig noe for seg selv. Idyllisk.

På samme tid finnes det hundrevis av mennesker stappet i én fiskebåt ute på åpent hav. Èn fiskebåt av veldig mange med like stort antall mennesker. Kontrasten er enorm, for der handler det om liv og død. En flukt fra krig og elendighet med et håp om en bedre fremtid for seg selv og familien sin. Heldigvis finnes det mennesker som vil hjelpe, og som faktisk gjør det. Det er sånne som Siem Pilot som gjør meg stolt av å være norsk. Og i går fikk jeg med meg en direktesendt redningsaksjon av dem.

Bildet er tatt fra denne artikkelen.

Egentlig vil jeg ikke si for mye. Jeg vet jo aldri hvem som kan ramle innpå her, og i verste fall kan det være noen jeg provoserer. Ikke at jeg bryr meg om de blir provosert eller ikke. Men kranglefanter som "kjemper en kamp" for egoisme, rasisme og fremmedfrykt - det bare gidder jeg ikke. Det finnes ikke håp for noen som mener at små - ikke norske - barn ikke fortjener å bli reddet. Som mener at de i hvertfall ikke kan leve og bo en plass hvor folk tar seg en tur ut i båt kun for moro skyld, og ikke for å sette livet på spill. Nemlig slik som vi her i Norge. De har jo trossalt gått på "livets knallharde skole". De vet jo alt og har alltid rett.

Det er mye jeg kunne ha delt mine synspunkter om, men jeg klarer ikke å finne tiden til det. Og når jeg faktisk prøver blir jeg for irritert, frustrert, banner i fleng, og bare ser meg nødt til å gi opp tilslutt. Det går mye utover humøret mitt, og det har jeg ikke energi til. Men det finnes mange som får det godt til og virkelig får sagt det. I tillegg er noen saker så spredt og oppblåst, at det rett og slett ikke er vits i å skrive det samme som mange andre.

Derfor skal jeg prøve noe annet. Jeg digger Supermarie.net sine Mediagic-innlegg, og vil prøve på det samme selv. Innimellom skal jeg dele linker til artikler, videoer, blogginnlegg osv. Det jeg rett og slett synes er verdt å dele. Denne gangen blir det noe av den alvorlige sorten, men andre ganger kan det være forskjellig som jeg snubler over på det store internett. Det kan også være om sminke, mote, kjendiser og tull.  Men det jeg vil dele denne ganger er:

- Denne artikkelen. Er så glad Norge har noen som Geir Lippestad.

- Denne videoen som er en oppvekker! Kjenner jeg blir sint. Aldri kast søppel i havet eller på bakken uansett hvor lite det er. 

- Denne videoen som får frem hvor tragikomisk Donald Trump er. 

Denne kronikken.

- Denne delingen på Facebook.

 

"Er du same?"

. . Dette spørsmålet fikk jeg flere ganger gjennom barndommen, og det ble alltid etterfulgt av disse spørsmålene: "Snakker du samisk? Bor du i lavvo? Har du rein? Hvordan er det å være same?". Når alt jeg kunne svare var: "Nei, kan bare noen få ord, bor ikke i lavvo, har ikke rein og tenker ikke så mye over at jeg er det", så ble andre barn omgjort til spørsmålstegn. "Men da er du ikke same. Samer har jo rein, bor i lavvo, snakker rart og bruker rare klær". Det fikk meg alltid til å tenke. Jeg klarte ikke helt å kjenne selv at jeg var samisk, men det var det jeg fikk høre hjemme. Foreldrene mine hadde flere ganger fortalt at vi hadde samiske og tyske aner, og det var noe spesielt. Noe som ikke alle andre i Norge hadde. I tillegg brukte jeg og søsteren min å være på samlinger på sameskolen, så det måtte jo bety at vi var det da, eller?

Når jeg spurte hjemme om hvorfor pappa ikke snakket sørsamisk, så fikk jeg høre at det var fordi farfaren min la bort det sørsamiske språket da han flyttet inn til byen. Han kunne ha snakket sørsamisk i hjemmet, men han var ikke interessert i å lære det videre til sine egne barn. Av den grunn, så kunne også bare pappa noen få ord. Men jeg visste også at pappa hadde vært fast elev i flere år på sameskolen, så syntes det var merkelig at han ikke lærte så mye da. Det har vel mye å gjøre med lærevilje og om språket blir vedlikeholdt. Dessverre er det så alt for lett å glemme det, hvis det ikke blir brukt nærmest daglig. Sånn sett, så har jeg og søsknene mine det litt vanskeligere for å lære det. Vi har ikke foreldre, besteforeldre eller venner å bruke språket sammen med.

Som barn la jeg aldri skjul på at jeg hadde en farfar som var sørsame, og jeg var stolt over det. Jeg hadde lært hjemme at det var noe å være stolt over, så hvorfor ikke fortelle det til alle andre? Når jeg forklarte andre barn at jeg ikke trengte å ha rein og bo i lavvo for å være same, så ble jeg som oftest møtt med positive reaksjoner. Mange syntes det var "kult" og kunne bli litt nysgjerrige. Dette var da tidlig på barneskolen, dessverre snudde det litt etterhvert som vi ble eldre. Mot slutten av barneskolen og i tidlig tenårene, så møtte jeg på mer negative holdninger til samer. Ikke at det nødvendigvis var så ondt ment av alle, men den latterliggjøringen av samer kunne jeg oppleve som sårende. Jeg vil ikke si at jeg noen gang har følt meg direkte mobbet pga det, men det kunne bli så ubehagelig at jeg kjente det som en byrde. Hvis det var så lett å bli gjort narr av for å være same, så ville jeg helst ikke være utsatt. Klart det ikke var morsomt å bli kalt "samen", når de som gjorde det så på samer som "skitne". I tillegg kunne jeg høre at andre brukte det som skjellsord. Men jeg lærte etterhvert å ikke bry meg, og være stolt uansett hva andre mente. Jeg innså at jeg heller ville skille meg ut med å være samisk, enn å være like "normal" som de barnslige drittungene. Det var de som hadde noe å skjemmes over, ikke jeg.



(Bilde fra artikket på Dagbladet.no)

Når vi vet at så mange etniske nordmenn blir mobbet, er det ikke veldig skremmende at samer faktisk opplever det ti ganger så mye? 

Nå har det seg slik at lillebroren min går på ungdomsskolen. Han har kommet til det stadiet hvor man helst skal være "slik som alle andre". Han vil ikke være "annerledes". Han vil ikke bli kalt for "samen", og vil aller helst ikke skille seg ut med å være det. Derfor har han sluttet å dra på samlinger på sameskolen og vil heller ikke lære språket. Jeg forstår godt at han vil blende inn blant mengden, for det er en slags forsvarsmekanisme mot å bli mislikt og dårlig behandlet. Den alderen han er i, så kan de fleste bli veldig opptatt av det. Jeg var nok det i enda større grad enn han, for på andre områder så bryr han seg ikke. Selv brydde jeg meg på alle områder, og det gikk forferdelig galt for min del. Heldigvis har han ikke de samme problemene jeg hadde, og det kommer vel også av at han faktisk er gutt. . Men det er synd at han føler at han må skjule det samiske. Tidligere likte han seg veldig godt på sameskolen og var flink til å lære seg litt av språket. Men kanskje det at han er gutt, gjør det enda verre å være samisk? Jeg tror nok de aller fleste gutter har lettere for å være slem mot andre gutter, enn mot jenter. Derfor frykter jeg at lillebroren min møter på enda mer dårlig oppførsel, enn det jeg og søsteren min gjorde. Det hjelper lite at ungdomsskolen han går på, er en av de skolene som har størst problemer med mobbing her i landet. Det er noe som ikke overrasker meg i det hele tatt. Foreldre og lærere som sier de ikke ante noe, burde kanskje få opp øynene. Spesielt lærere som faktisk er på skolen hvor det skjer. Det kan være litt vanskeligere for foreldre å oppdage at de enten har barn som mobber eller som blir mobbet. Jeg vil tro det finnes mange barn og ungdommer som skifter holdning når de kommer hjem. Pøbel når de er ute blant jevnaldrende, og "gullunge" når de er hjemme og blant voksne. Også er det de barna som blir mobbet, men som ikke tør å fortelle om det. Derfor er det så viktig at dette blir snakket mye om hjemme, uansett om man har en annen etnisk bakgrunn eller ikke. Vil si at det kanskje er enda viktigere hvis man er etnisk norsk. Den store majoriteten må lære seg å respektere minioritetene. Vi er en del av dette landet vi også, vi er like mye mennesker og like mye verdt. 
 

(Bilde fra artikkel på Nrk.no)

Fakta er at samene er Norges urbefolkning. Jeg vet ikke hva de har røyka, de som finner på å si at det ikke stemmer. Den samiske kulturen er så fantastisk fin og noe som må ivaretas! Hvorfor er det så innmari vanskelig for noen å skjønne det? Noen går så langt som å mene at "samers særrettigheter" er rasistiske og skaper et Apartheid-regime. Jeg fant en nettside som knuser disse merkelige mytene om samer, og der har de svart så fint på nettopp dette med særrettigheter.

Som det står der; første "særrettighet" vi samer har er at vi kan melde oss inn i Sametingets valgmantall, og man kan jo lure på hva andre enn samer skal med den rettigheten?

Den andre er at fra ca Røros og oppover så må du være samisk for å drive med reindrift. Du må ikke bare være samisk, men også komme fra en reindriftsfamilie, noe som de færreste samer gjør. Det er altså en slags odelsrett noen få samiske familier har.

Den siste er at samer har en sterkere rett på å lære seg samisk på skolen enn ikke-samer. Dette er en særrettighet som vi gjerne skulle vært foruten. Det hadde vært fint at flere enn bare samer kunne lære seg språket på skolen. Spesielt sørsamisk som er et så truet språk. Og ja, til de som ikke vet det; det finnes ikke bare ett samisk språk. En gang i tiden fantes det elleve ulike samiske språk, men pga den grusomme fornorskningen av samer som var før i tiden, så er det nå i dag bare nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk som gjenstår. 

Det var alt, og jeg må si meg enig med det de har skrevet på den nettisden: Verre Apartheid skal du lete lenge etter. Hvis noen ikke har skjønt det til nå, så er altså FrP det samefiendtlige partiet. Likevel er det en del samer som stemmer på dem, og det kan man virkelig undre fælt på. Men slik som alle andre folkeslag her i verden, så er også samer individer med ulike tanker og meninger. Selv om noen samer mener en ting, så kan selvfølgelig andre samer mene noe helt annet om det.


(Bilde fra artikkel på Aftenposten.no)

Noen vil også mene at samer er for hårsåre. . Vel, av egen erfaring så kan jeg lett avkrefte det. Når du gang på gang får høre "morsomheter" og vitser om samer, så blir man tilslutt bare drittlei. Tenk om du som etnisk norsk bor i f.eks Frankrike, og der får du stadig høre at "nordmenn er rare", "nordmenn er fylliker", "nordmenn er skitne", "nordmenn snakker rart og kler seg rart". Spesielt som barn og tenåring kan dette oppleves som sårende. . Som sagt, så var det jo det jeg opplevde etter at jeg hadde holdt ut med det i over lang tid. Det verste er at pga at dette er så vanlig, så finnes det nok de som vil holde den samiske bakgrunnen sin hemmelig. Er det ikke bare trist at noen føler de må skjule etnisiteten sin, og det fordi andre ikke har lært å være et medmenneske? Hvorfor har vi ikke kommet lengre enn som så her i verdens beste land?


Betydningen av samekoften er det kanskje bare samer selv som klarer å forstå. For meg er dette et viktig og kjært plagg. Når jeg har det på meg, så bærer jeg det med stor stolthet. Andre kan mene at den bare ser rar ut med de sterke fargene og med de skinnskoene til. Bryr meg ikke om det. Jeg ville aldri ha valgt norsk bunad slik som alle jeg kjenner har. Ikke når jeg heller kan gå med samekofte. Moren min har laget de jeg har, og de forteller litt om hvem jeg er. På bildet har jeg på meg den jeg hadde før jeg ble konfirmert. Den som jeg fikk til konfirmasjonen min er i annet stoff og har gult ved siden av det røde. Grunnen til at jeg ikke har grønt på samekofta mi, er fordi slekten Kappfjell ikke skal ha grønt. Fargene skal vise litt hvilken slekt man tilhører. For vi som har samekofte, er det et betydningsfullt plagg som vi ikke vil se "misbrukt". Samekofte er altså ikke noe å bruke på halloween eller i karneval. Det ser jeg på som respektløst.

Selv om det er litt vel tidlig å tenke på, så håper jeg ikke at sønnen min noen gang vil bli flau av å bli sett med meg på 17 mai - og det fordi jeg har på meg en annerledes bekledning enn alle andre. Dessverre vil det kunne skje, hvis det ikke blir gjort en stor forbedring. Det vil ikke hjelpe stort at jeg lærer han at man må være stolt av den man er, hvis ikke foreldrene til andre barn på hans alder lærer de å være positiv til det som er "annerledes". I mine foreldres generasjon ser det ut til at flere har sviktet. Da tenker jeg ikke bare på dårlig holdning mot samer, men også innvandrere, jøder, mørkhudede, homofile - generelt mot folk som skiller seg ut fra den store mengden. Dette er noe jeg allerede har bestemt meg for å ha mye fokus på og være streng med. Med engang han er i stand til å ta noe til seg, så vil jeg gjøre det klart og tydelig for han hvor galt det er å se ned på andre. Håper ikke jeg er den eneste som tenker slik, for noe så enkelt som det kan bidra til å gjøre en stor forskjell i samfunnet vårt.


#tanker #samer #same #mobbing #diskriminering #samfunn

Falske profiler og bildemisbruk

I det siste har jeg ukentlig fått mail eller melding fra fremmede som enten spør om profiler med bilder av meg er ekte, eller som sier i fra om at bilder av meg blir brukt av andre. Dette er ikke akkurat noe nytt for meg, da det faktisk begynte allerede for 5 år siden. Da fantes det flere profiler på Nettby som brukte bildene mine. Den gangen var det jo bare noe å le av. Men jeg skjønte ikke hvor ille det kunne bli eller hvor langt noen kunne gå. Hvis jeg opplever så mye misbruk av mine bilder, så tør jeg nesten ikke å tenke på hvordan det må være for toppbloggere og kjente personer.

Jeg skjønner jo at folk finner meg her på bloggen, og her er det et hav av bilder de kan stjele. Men det er jo ikke stort mye jeg kan gjøre med det. Jeg vil jo ikke slette meg selv fra sosiale medier og slutte med bloggingen av den grunn. Men det at noen finner falske profiler av meg på Instagram og Facebook synes jeg ikke er så ille.. Jeg tror ikke det vil gå utover meg. Det er verre med datingsider hvor gutter faktisk chatter med noen de tror er meg. Utrolig flaut å si det, men for 2 uker siden fikk jeg faktisk mail fra noen som spurte om profilen av meg på en pornoside var ekte.. Det toppet alt, og noen har virkelig gått for langt. Det var ingen lettkledde bilder av meg, men det var likevel til å bli helt kvalm av. Så og si alle bildene av meg selv som noen gang har blitt lagt ut her, på Facebook og på Instagram, var lagt ut der. Jeg klarer ikke å forstå hva vanlige profilbilder har å gjøre på en slik side. Som jeg kunne se, så var det faktisk bare bildene av meg på den siden som viste ansiktet og ikke alt annet på kroppen. Dette forteller meg jo hvor lite lurt det er å legge ut lettkledde bilder av seg selv.. Tror i hvertfall ikke at jeg kommer til å legge ut bikinibilder av meg selv flere ganger. Uansett om at det ikke lå noen slike bilder av meg der. Man tenker jo ikke alltid over at bilder man legger ut på Facebook og Instagram kan bli misbrukt av alle, men jo - de som vil finner de lett. Og de kan gjøre uendelig mye rart med de i Photoshop også. Jeg vil i hvertfall ikke at barna mine skal sitte å surfe på internett i fremtiden, og så komme over bilder hvor moren deres står og poserer halvnaken for å se mest mulig "sexy" ut. Vet at mange jenter gjør det nå til dags, men jeg tror ikke alle tenker så mye over det, eller bare ikke bryr seg. Det er jo ikke så ille, men det kan bli det når en oppdager at det har blitt lagt ut på f.eks en pornoside (og i kommentarfeltet står det litt av hvert som man egentlig ikke vil vite). Så alt for ekkelt, etter min mening. 

Bare for å gjøre det helt klart; jeg har ikke profil på Tinder, Hot or Not eller noen andre datingsider og -apper. Jeg ville aldri i livet ha laget bruker på en pornoside, og heller ikke Gaysir.no da jeg verken er lesbisk eller på "sjekkern". Haha, det er faktisk sykt hva man kan finne på nett. Det får en til å skjønne at det kan være lurt å ha større respekt for "det store vide internettet" og ha sunt nettvett. Det finnes bra mange raringer der ute, og de oppholder seg spesielt på nett. 



Mine ekte og eneste brukerprofiler er disse: Kathinkah @ Instagram, Twitter og Snapchat, og Kathinka Kappfjell Herbst @ Facebook. Etterhvert som jeg blir mamma og ikke bare har meg selv å tenke på, så kommer jeg nok kanskje til å sette Instagram-profilen som privat og merke bilder så godt som mulig. Muligens være mye mer nøye på hva jeg legger ut. Så får jeg bare tenne et lys for de som har behov for å stjele bildene mine, og de stakkars guttene som blir rundlurt på en eller annen datingside. De har min dypeste medfølelse. Eller ikke.. Gutter burde roe ned med nettdatingen. Han eller hun som later som de er meg, mottar sikkert et drøss med kvalme nakenbilder som de koser seg med. Noen er bare alt for glad i å blotte seg og satser på napp ved å gjøre det. Det må jo være mulig å tenke litt lengre enn som så, og være litt mer skeptisk.. De dumme fortjener faktisk å bli litt lurt av og til. 

Forkastelig

Om jeg ikke har vært "privat" nok på bloggen før, så kommer jeg hvertfall til å være det nå. Har bare ventet på at gleden skulle bli omgjort til tårer og frustrasjon. Er bare sånn det er for meg - alltid. Brukte store deler av gårdagen på å gråte, klarte ikke å være på jobb engang. Følte meg som en jævla tulling som sto og gråt i ett etter å ha fått slengt masse dritt mot meg. På 22.juli... hva er det som feiler meg? Blir mentalt brutt ned på den måten av drittkasting, når på den samme dagen for 1 år siden var det ungdommer på min alder som gråt for at de bare ville beholde livet sitt. Får meg virkelig til å tenke på hva som betyr noe. Men hadde det bare vært så lett å styre følelsene sine..  

Følte at bare alt gikk til helvete i går. Jeg legger meg helt langflat hvis jeg har vært motbydelig mot noen. Men det å bli angrepet med drittslenging så mye at jeg bare griner i ett og vil bare rømme vekk fra alt.. er det greit? Vet ikke om det bare er meg som er så svak som klarer å bli brutt helt ned på den måten. Kanskje fordi jeg fra før av er usikker på meg selv og alt og alle. Begynner lett å gråte og bryr meg generelt alt for mye om andre. Men kom ikke her og fortell at du aldri noensinne i ditt liv har kommentert noen andres kropp, utseende, personlighet eller oppførsel. At du aldri har mislikt noen, aldri vært uvenn med noen, aldri vært frekk, aldri gjort noe feil osv. For det er garantert rent løgn. Vet ganske godt at du faen ikke er en jævla engel selv akkurat. Det er bare sånn vi jenter OG gutter er. Dessverre. Og vi kan virkelig å lage storm i et vannglass. 

Jasså, jeg lever et falskt liv via bloggen? Hva faen. Blogging er en hobby, det er noe jeg begynte med fordi jeg syntes det var gøy og for å ha en slags dagbok hvor jeg skriver tanker og kan bevare minner. Jeg har ikke prøvd å fremstå som den "perfekte personen" med det "perfekte livet". Jeg har jo skrevet her før at jeg er sjenert, stille, sliter med dårlig selvtillit og har til og med vært deprimert i flere år. Der har dere meg. En sann mentalcase i blant. Jeg kan få sinneutbrudd, jeg kan være frekk, jeg kan gjøre ting uten å først tenke meg godt om. Helvete heller, jeg er et menneske som lever i denne ellers ganske syke verden. Høres jo bare sprøtt ut, men det er fakta. Er så drittlei av overfladisk jentedrama. Baksnakking, kriging om gutter, backstabbing, bitching, sjalusi osv. Fyfaen så tragisk det er. Det er jo faen ikke rart det er krig i verden! Det livet der orker jeg ikke lenger. Jeg har fått nok. Hvis man setter seg selv som flua på veggen, så kommer alt til å bare se helt latterlig ut. Det finnes ting som betyr så mye mye mer. Jeg er ganske klar til å komme meg videre fra alt det der, jeg vil bare ha det bra nå. Takk og lov for at jeg skal bort for å dra i et bryllup på torsdag, og drar til Tyrkia på søndag. Kommer meg litt unna fra Mo, og det skal bli så ufattelig deilig! Skal kose meg som aldri før, og bare ha det godt. Trenger det så sårt nå.
5998_large

Ellers vil jeg bare si unnskyld for alt! Unnskyld hvis jeg har vært frekk, gjort noe dumt, sagt noe. Ja, er faen ikke nøye. Er ikke ute etter å såre noen, vil ikke ha noen i mot meg, vil ingen verdens ting ondt. Skal ta lærdom av alt faenskapen. Noe jeg synes flere også burde gjøre. Etter dette innlegget er jeg ferdig med det her, jeg har sagt mitt. Jeg kommer til å blogge normalt fra nå av. Nok er nok, nå vil jeg bare holde avstand fra alt drama.

For drøyt?

For ikke så veldig lenge siden så var det noen som reagerte på det bildet Rolf Martin la ut av meg og han i badekaret. Det som ble sagt var at det var visst porno og langt i fra passende og legge ut på bloggen. Hm, jaha. Det får meg til å tenke litt på hvor grensen egentlig er. Hva er det man ikke kan legge ut på en blogg? Selv synes jeg det ikke er noe mindre passende å legge ut et sånt bilde, enn f.eks bikinibilder eller undertøysbilder hvor hensikten er noe mer å skal vise frem kroppen sin. Ikke at det er så veldig ille, folk må jo få lov til å være fornøyd med kroppen sin og stolt vise den frem! Men man må jo også tenke litt på hvem som faktisk kan se bildene hvor du står å poserer halvnaken. Bildet av meg og Rolf Martin er ikke akkurat FHM-material, i motsetning til mange undertøysbilder e.l som ellers blir lagt ut på internett. 

Forresten, så leser mange i familien bloggen min. Blant annet så har besteforeldrene mine og foreldrene mine sett bildet, og de har ikke reagert negativt på det i det hele tatt. Eneste de har sagt er at det er fint og passet bra med alt det fine Rolf Martin sa om meg! Når det gjelder noen andre i slekta derimot... haha jaa. De hadde tydeligvis ikke tatt seg tid til å lese hele innlegget, før de dømte meg og bestemte seg for at jeg bare la ut pornografi. Skinnhellige vettu, og moralsk korrekt på alt. Ler meg ihjel.


Må jo legge det ut igjen til ære for de som ikke likte at jeg la ut "porno" her... Fikk faktisk inspirasjon til bildet fra en annen blogg, synes bildene på den bloggen var ganske fine og romantiske. Ville ha noen kyssebilder av oss, så hvorfor ikke noe litt mer spesielt? Bilder trenger jo ikke alltid å være helt vanlige og kjedelige. Tror heller ikke at det kommer som et brutalt sjokk for omverdenen at et kjærestepar bader sammen. Ikke er det noe som vises heller, og jeg prøver jo ikke å leke deilig på noen måter. Er bare Rolf Martin som gjør det på tull. Ellers så var jo hensikten å på en måte vise hvordan vi har det sammen. Hvorfor ikke bare se det fine i det? 

Men er dette noe man ikke kan/burde legge ut på en blogg? Haha, selv synes jeg det hvertfall ikke er porno, med mindre du blir tent av biceps, vått hår, telys og et kyss. Jaja, hvem vet! Noen blir vel det også her i verden. Jeg skjønner at noen kan synes at det er upassende, men det er vel bare ikke det for meg som stadig vekk ser lignende bilder på weheartit osv. 

Noen kommenterte linken til denne tumblr'n i går, hvor bildet faktisk har fått 35 420 notes! Det er det sykeste. Hadde jeg aldri i livet trodd. Det eneste jeg synes er dumt er at bildet er redigert på instagram, siden Rolf Martin først la det ut der. Uansett, godt å vite at det hvertfall er 35 420 som liker det og mener noe helt annet enn de som er negative :) Amen.

Kathinka K. Herbst

Hei! Mitt navn er Kathinka Kappfjell Herbst. Jeg er 19 år og bor i Mo i Rana med kjæresten min. 10.02.15 var vi så heldig å bli foreldre til en liten gutt Her på bloggen vil du få et innblikk i hverdagen min som mamma, mine tanker og det som ellers interesserer meg. Håper du liker den!


KONTAKT:
» kathinka95@hotmail.com «
leser bloggen akkurat nå!

Følg bloggen


Follow



Blogglisten

Instagram

Siste kommentarer

© Copyright

Alle bilder på denne bloggen er tatt av meg, hvis det ikke står noe annet. Det er ikke lov å kopiere bilder, tekst eller annet innhold uten min tillatelse! Hvis det er noe her du vil bruke, så er det bare å spørre :-)


hits